KPop Demon Hunters

Rumi, Zoey og Mira, medlemmer av det verdensberømte K-pop-bandet Huntr/X, lever et dobbeltliv. Om dagen er de superstjerner, men i det skjulte beskytter de fansen sin mot demoniske krefter som truer verden. Når en ny ond plan settes ut i livet, er det ikke lenger bare fansen som er i fare, jentenes vennskap og liv er også truet, og de står overfor sin tøffeste utfordring noensinne.

K-Pop Demon Hunters slo ned som en bombe da den ble lansert på Netflix, og det er ikke vanskelig å forstå hvorfor. Den er visuelt slående, med fargerike miljøer, levende animasjon, sjarm helt ut i fingertuppene, og en tydelig kjærlighet til både anime og filmer som Spider-Man: Into the Spider-Verse. Den er leken, uttrykksfull og til tider nesten overveldende i sin stil, men alltid med et glimt i øyet. Animasjonene bærer mye av filmens personlighet og er en viktig del av dens sjarm.

Filmens sterkeste komponent er imidlertid musikken. Det er her filmen uten tvil er på sitt beste. Hver sang føltes gjennomtenkt, med koreografi og visuelle effekter som samspilte med både tekst og musikk på en imponerende måte. Sangene er minneverdige, fengende og driver handlingen fremover. Det er vanskelig å ikke la seg rive med, enten man er K-pop-fan eller ikke. Musikken er det som får filmen til å skille seg ut på alle fronter, og i ettertid har det vært vanskelig å la være å spille albumet på repeat (til naboens store irritasjon).

Der filmen til en viss grad kommer til kort, er i fortellingen. Premisset - tre popstjerner som kjemper mot demoner ved hjelp av sang og styrke - er underholdende, men følger en ganske velkjent mal. Mange av vendingene føles forutsigbare, og til tider skulle man ønske at historien våget å ta flere sjanser, men det betyr ikke at filmen er uinteressant, snarere tvert imot. Til tross for en noe generisk historie klarer den å holde engasjementet oppe, mye takket være den sterke presentasjonen og det genuine båndet mellom hovedpersonene.

KPop Demon Hunters er et fargerikt kjærlighetsbrev til K-pop, men også en hyllest til anime og vennskap. Den er sjarmerende, vakkert produsert og byr på en energisk blanding av action, humor og musikk. Selv om man kunne ha ønsket seg en skarpere historie, bæres filmen av sin visuelle styrke og det fantastiske lydsporet. Det gjenstår å se om det kommer en oppfølger, men vi krysser fingrene for at det gjør det.