Jeg trodde ikke Det ville vesten og cowboyer var noe for meg. En gjeng med skitne, ufyselige fanter som spytter i spyttebakker, kler seg i skinnfiller, sover med seksløperen sin og har hud som en sliten skinntaske. Ikke noen pyser der i gården, nei! Lead and Gold: Gangs of the Wild West er et klassebasert skytespill satt til Det ville vesten. To lag møtes for å skyte hverandre i filler, og jeg er med ett bergtatt.
Spillet byr på fire forskjellige klasser. Den tykke sprengstoffeksperten, den raske snikskytteren, en kar med både gevær og pistol som er litt flink til begge deler, og til slutt den klassiske pistolmannen. Det eneste man trenger å holde greie på er hvilken klasse man skal spille som og hva som skal gjøres på brettet man har valgt. Det finnes ingen nye våpen eller oppgraderinger å finne. Enkelt og greit.
Jeg ble raskt glad i Deputy-klassen, hvor jeg fikk utstyre meg med en skikkelig skyter som dreper det meste og dessuten har fordelen med å kunne merke fiender så kompiser kan hjelpe meg med dem. Man blir raskt populær som Depury, men det handler selvfølgelig og å sørge for at laget er skikkelig satt sammen for å være forberedt på det meste.
Akkurat som i for eksempel Team Fortress 2 skal man løpe rundt på brettene og kontrollere soner, drepe fiender, sprenge visse mål og på andre måter gjøre det skikkelig ugreit for fiendelaget. Samarbeid er derfor ytterst viktig i Lead and Gold: Gangs of the Wild West, og når flere lagkamerater befinner seg i samme område begynner de automatisk å dra fordeler av hverandre. Noen bidrar for eksempel med bedre treffsikkerhet eller mer skade, og alle klassene bidrar med hver sin effekt. I tillegg gjenvinner man helse om man befinner seg i nærheten av kompiser, uansett hvilken klasse man tilhører.
Det tilbys et stort utvalg forskjellige spilltyper - dog ingen enspillerdel - med alt fra Death Match til en variant hvor man skal sprenge hverandres kruttlagre i luften og en overraskende undeholdende Gold Fever, som faktisk minner ganske mye om Horde og Firefight i henholdsvis Gears of War 2 og Halo 3:ODST. Mest populære er Death Match og flaggsankingen i Robbery, men det er flott at variasjonen er der og at alle spilltypene virker gjennomtenkte.
Med noen hederlige unntak er banedesignet gjennomtenkt og utført med stil. Mange kamper utføres på hustak, det er alltid flere måter å ta seg frem dit man vil, og flyten er stort sett upåklagelig. Én av banene er imidlertid fantastisk frustrerende. Området kryr av skarpskyttere som lett kan henrette hele laget ditt, samtidig som de gjenopplives inne i basen din. En real blunder som har gitt meg en rekke nye grå hår. Bortsett fra noen halvslappe animasjoner er det fint lite annet som trekker ned på totalopplevelsen.
Jeg liker også smarte detaljer som at du ikke automatisk er død bare fordi du er proppet full av bly. Når helsemåleren er på bunn faller du i bakken, men om du da klarer å sikte deg inn på noen og hevne deg, kan du raskt ordne opp i det. Om de andre ikke skyter deg i fillebiter der du ligger, da. Heldigvis kan kompiser redde deg ut av disse situasjonene med kjapp førstehjelp.
Lead and Gold: Gangs of the Wild West er faktisk litt av en overraskelse. Høyt tempo, for det meste godt design, variasjon i samarbeide og en lav pris gjør at Fatshark har lykkes i å klemme inn en hel del gode ideer i sitt første spill. Så ta på deg ponchoen og patronbeltet og kom deg ut i kamp sammen med en gjeng med skitne western-figurer. Det ville vesten er fremdeles kult.