Barn i disse dager. Alt de er interessert i er... vel, for å være ærlig, jeg vet ikke. Min barndom er for lengst forbi, og jeg har ikke bidratt på noen måte til befolkningsveksten. På den annen side hindrer ikke dette meg i å glede meg over et og annet spill rettet mot et yngre publikum, og det var akkurat det jeg fikk sjansen til å gjøre da jeg besøkte Outright Games under Gamescom. Den britiske utgiveren vil lansere et halvt dusin spill i løpet av de kommende månedene, og i løpet av en intens økt fikk jeg kort prøve fire av dem.
Vi starter med det mest barnevennlige av dem, Barbie: Project Friendship (25. oktober), som dessverre ikke er basert på den vanvittig vellykkede Margot Robbie-filmen. I stedet er det de vanlige tegneseriefigurene som henger på stranden Malibu Waves Community Center. Stedet er i utgangspunktet litt nedslitt, så du får i oppgave å bygge det om og dekorere det. For å få til dette må du også utforske de omkringliggende områdene og spille seks forskjellige minispill, som for eksempel rytmebasert tennistrening. Man kunne nesten kalle det Mario Party møter Animal Crossing, men det ville nok være en løgn. I stedet ser det ut og spiller mer som standard Nintendo Wii-skuffevare, basert på den lille spillsnutten jeg prøvde.
Dette er for de helt unge og uerfarne Barbie-fansen, og da er det godt at man kan spille med som forelder, da alle minispillene kan spilles i lokalt co-op for to spillere. Outright Games omtaler seg selv som en utgiver av familievennlige spill, så spillene deres inneholder ofte co-op- eller flerspillerelementer slik at alle kan delta.
I så måte er Monster High: Skulltimate Secrets (29. oktober) et merkelig unntak. Ikke bare er spillet et rent enspiller-spill, men det koselige skoledramaet med skrekktema kan også skremme foreldre som er redde for at barna deres skal begynne å kle seg som gothere. Med mer enn 180 tilpasningsgjenstander å samle på er det nok av inspirasjon til garderobeskift.
Selve spillet ser ut og spilles som et enkelt 3D-plattformspill. Det er en stor verden å utforske fylt med mindre plattformutfordringer, men noen områder byr også på mer tradisjonelle, lineære nivåer. Hvis barnet ditt fremdeles er for ungt til å spille Super Mario eller Sonic, kan dette være et godt sted å lære seg hvordan man gjør det, spesielt hvis de liker serien det er basert på.
Transformers: Galactic Trials (11. oktober) er et spill som kan appellere til både yngre og eldre fans av lekene. Den Milano-baserte utvikleren 3DClouds har spesialisert seg på racingspill, og det merkes. Spillet har god kontroll og blander i hovedsak tradisjonell gokartracing med et Tron-aktig tempo og visuell presentasjon. Jeg likte spesielt godt den raske dash-funksjonen som lar deg slå ut andre spillere og til og med unngå utfordringer hvis du er rask til å orientere deg.
Siden dette er Transformers, må du selvfølgelig skifte mellom bil og drapsrobot. På bestemte deler av banen blir du automatisk en robot og må løpe gjennom banen, samtidig som du angriper motstanderne dine. For å være ærlig var det så raskt og kaotisk at jeg ikke klarte å danne meg en mening, men produsentene fortalte meg at du må prioritere om du skal angripe andre spillere eller bare løpe gjennom. Disse seksjonene kan koste deg løpet, men det er i hvert fall mer rettferdig enn å bli truffet av et blått skall i ryggen.
Selv om jeg faktisk vant løpet (du vil forstå mitt behov for å skryte om en liten stund), kan jeg ikke si at konseptet vant meg helt over, men det er absolutt et interessant og mekanisk sunt spill her. Ifølge produsentene er det også veldig mange opplåsbare funksjoner i de forskjellige modusene, og til å være et spill som hovedsakelig er rettet mot barn, ser det ut som en imponerende pakke.
Til slutt kommer vi til det mest interessante av dem alle. Teenage Mutant Ninja Turtles: Mutants Unleashed (18. oktober) er, i motsetning til Barbie-spillet, faktisk basert på en blockbuster fra i fjor, nemlig den kritikerroste Teenage Mutant Ninja Turtles: Mutant Mayhem. Akkurat som filmen har spillet en nydelig kunststil som jeg faktisk synes ser enda bedre ut enn det vi så på det store lerretet. Det er nesten som en 2D-tegneserie som er vekket til live i et 3D-rom, og de håndtegnede elementene har masse personlighet og en viss råhet som vi sjelden ser i dag, men som passer perfekt til merkevaren.
Spillet er et actionplattformspill/beat 'em up, og hver av de fire skilpaddene har sin egen unike spillestil. Jeg valgte å spille som Michelangelo, og ble sluppet løs på New Yorks overraskende kriminalitetsbelastede hustak omtrent midtveis i spillet. Det tok ikke mange minuttene før jeg fikk grundig juling og ble tvunget til å starte på nytt, men heldigvis tillater spillet co-op for to spillere, slik at spillere som meg kan få en hjelpende hånd. Hvis du spiller alene, kan du også grinde deg til oppgraderinger ved å fullføre spillets mange sideoppdrag som du får ved å snakke med velkjente figurer som April O'Neal.
Produsentene fortalte meg at spillet vil ta rundt 18-25 timer å fullføre, avhengig av ferdighetsnivå og hvor mye av sideinnholdet du engasjerer deg i, og ut fra det jeg så, er det tydelig at TMNT: Mutant Unleashed langt fra er et påtatt spill rettet mot lettlurte foreldre og lettpåvirkelige barn.