Lord of the Rings: The Fellowship of the Ring

Ringenes Herre er for mange mennesker et av de mest storslåtte eventyr de noen gang har lest, ja for enkelte har universet og figurene antatt nærmest bibelske dimensjoner. Men samtidig er det jo penger det handler om - så det er ikke noen bombe at det er utviklet inntil flere forskjellige spilltitler som - pussig nok - lanseres akkurat tidsnok til julehandelen.

Bøkene er utgangspunktet
Vivendi Uniservals Fellowship of the Ring er ikke, slik man kanskje skulle tro, et produkt som følger den første filmen i Ringenes Herre-trilogien. Spillet er faktisk, I motsetning til EA’s Two Towers, spesielt lisensert etter bøkene, noe som først og fremst betyr at figurene og omgivelsene ikke kan etterligne filmen. Det forhindrer allikevel ikke at man i aller første scene - Frodos hjem - får en følelse av at man har sett det på kinolerrettet. Spillet innledes selvfølgelig med at Gandalf oppsøker Frodo for å fortelle historien om den spesielle ringen som Frodo har arvet etter sin onkel Bilbo. Som figur har Gandalf det som skal til for å tilføre både spilleren og stemningen karakter og dramatikk. Dessverre er animasjonen litt grov, og i lave oppløsninger med et jevnt 3D-kort avsløres merkbare ujevnheter i skyggevirkning og belysning.

Orkene er ikke det eneste problemet...
Snart er Frodo på vei ut for å løse den første enkle oppgaven: å selge huset før han tar fatt på sin store oppgave. Spilleren styrer nå figuren rundt i huset for å lete etter skjøtet, med en styring som legger seg tett opptil en tradisjonel første-persons-shooter. Den aktive figurens bevegelser styres med piltastene og et kamera som er plassert rett bak figuren. Du kan også skifte til et førstepersons-syn, som også benyttes under kamp til å sikte på motstanderne. Dessverre ender man ofte med å kikke inn i en vegg, eller i hvert fall å være handicappet av et kamera som ikke følger den aktive figurens bevegelser alt for hensiktsmessig. Innendørs, eller under bakken i Morias miner, hemmer det i hvert fall spillerens muligheter for å få og beholde overblikket over den horden av orker som er godt I gang med å gjøre figurens liv i historien betydelig kortere.

Mellomscenene i Fellowship of the Ring er animert direkte i spillmotoren, så overgangen til selve spillet foregår smidig og flytende. Dessverre avslører nærbilder av figurene hvor flate og grovkornete teksturene de er tegnet med er. De storslåtte og stemningsfulle landskapene bidrar fint til den overordnede stemningen, men ser man nærmere etter forsvinner mye av sjarmen, selv når man har valgt alle detaljer i høyeste oppløsning. Til gjengjeld har designeren sørget for stemme-pålegg som er passe svulstig og fremfor alt britisk til å sikre en avgjørende del av stemning og lydbilde, men i motsetning til filmen, har man ikke det samme variasjonen i musikken mellom sart og munter letthet på den ene siden og buldrende Wagnersk drama på den andre. Lydbildet ender derfor opp med å slepe seg såvidt over middels.

Spill med favoritt karakteren
Du kan spille som Frodo, krigeren Aragorn eller som trollmannen Gandalf. I begynnelsen av Fellowship of the Ring må du i rollen som Frodo utføre en del enkle søk-og-finn-oppgaver, mens du senere i spillet kan prøve kreftene med Aragorn. Pil og bue er én måte Aragorn kan uskadeliggjøre motstanderne sine på, mens noen enkle bevegelser med sverdet er en annen. Aragorn har dessverre en tendens til å miste oversikten i kamp med flere motstandere, samtidig som han generelt reagerer langsomt. Gandalf lider litt under den samme feilen, selv om man i hans tilfelle kanskje kan unnskylde det med den tregheten som kommer med høy alder.

Er det lisensen verdig?
Fellowship of the Ring mangler også en avgjørende mulighet for å autolagre spillet, fordi kritiske situasjoner medfører at du må lagre spillet svært ofte. Dessuten har spillet en begrenset varighet. Omfanget og vanskelighetsgraden på oppgavene holder helt enkelt ikke på interessen lenge nok hos spilleren. For de nyankomne i Tolkiens univers kan spillet virke både nydelig og spennende, og bevares, spillet er ganske medrivende helt til man nærmest bokstaveligt har stanget hodet mot en mur litt for ofte. Det begrensede innholdet og kameraproblemene trekker i hvert fall voldsomt ned på totalopplevelsen, så det er langt i fra snakk om den stortittelen som Tolkiens verk egentlig fortjener.