Lost Kingdoms 2

En etterlengtet oppfølger? Kanskje ikke for så mange. Men selv må jeg si jeg dro litt på smilebåndet da jeg så denne tittelen komme opp på utgivelseslistene i fjor. Det første spillet var langt ifra noen topptittel, men det var ikke bare negativt heller, tvert imot, her var det mye positivt å bygge på. Så i alle fall for meg var dette en nokså etterlengtet oppfølger.

Rent spillmessig er det ikke så mye som har forandret seg. Det vil altså si at dette er et kortspill i ganske lik ånd som Magic. Som jo er et flott og populært spill i visse kretser. Det er ingen stor verden å utforske i dette spillet, men som i det første blir man her presentert med ett og ett brett som man skal slåss og utforske seg igjennom ved hjelp av kortstokken. Foran hvert brett har man mulighet til å sette opp kortstokken, som man bygger opp i løpet av spillet ved å finne kort i kister eller kjøpe dem i butikken. Siden sist har totalen vokst til 200 forskjellige kort som hver er delt inn i 6 typer og 6 attributter.

Selv om totalen har vokst med så mange kort er spillet fortsatt veldig bra balansert, så her er det ikke mye å snufse over. From Software har også fjernet det begrensede området man kunne slåss mot fiender på fra det forrige spillet, der man ble kuttet ut fra det åpne brettet og fikk bare et lite område å bevege seg rundt monstrene på. De nye transformkortene er også fine, i alle fall de gangene spillet vil du skal bruke dem. Ellers er de ganske unyttige. Man blir transformert til monsteret på kortet og kan på den måten nå nye og uante steder på brettene. Eh, ikke helt. Utviklerne har vært litt for slappe til å ta nytte av dette, så det er få steder du kan utforske utenfor det du til vanlig kan nå med din spillfigur. Også på den negative siden er det at oppgraderingen av kortene har fått seg et saftig spark i skrittet, ved at mange av de svakere kortene simpelthen ikke er oppgraderbare og er ubrukelige så fort du har kommet litt ut i spillet, da de ikke lenger er kraftige nok. En annen negativ ting jeg kan trekke fram er at det kraftigste kortet for å gjenopprette helse til din spillfigur rett og slett ikke er kraftig nok. Det går utrolig tregt å få tilbake helse, og man får veldig lite av gangen. Det er flott at de har gjort det om fra det første spillet der du fikk tilbake all helsen kortet hadde med en gang du trykket knappen, men så slapt som det nå har blitt betyr bare at man aldri får tid nok til å stoppe for å bruke det.

På grafikksiden har spillet fått et klart løft. Jeg mener ikke bare effekter, også der, men landskap og geometri er faktisk til stede i toeren. De fleste vil nok ikke se noe i hele dette spillet som vil få dem til å tenke at det ser ut som noe utenom det vanlige, for det gjør det heller ikke, men herregud mann, husene er faktisk ikke bare et par vegger midt i ødet denne gangen, de ser faktisk ut som hus! Og NPC’ene man løper rundt og prater med har fått ansikter! Ahem. Jeg tar noen skritt vekk fra den dårlige sarkasmen. Monstrene, og ikke minst kortene selv, er faktisk for det meste veldig bra laget. Det er lett å se at hovedparten av arbeidet har gått til disse, og til Tara, hoved-personen. De største monstrene kunne dog trengt litt mer arbeid. NPC’ene er ikke på langt nær så godt laget som disse, men det spiller vel ikke så stor rolle heller. Ansikter har de nå i alle fall fått. Jeg glemte nesten å nevne animasjonssekvensene som dukker opp her og der. De er kort sagt flotte. Nesten på høyde med Blizzard’s egen standard. Du vet, Diablo-spillene og Warcraft? Nei, jeg tuller ikke. På lydfronten å melde kan jeg si at musikken, hvis det er noen som husker musikken fra det første spillet, fortsatt er like, eh, spesiell. Den er definitivt unik, definitivt ikke melodiøs. Kan ikke si den er dårlig, det virker faktisk som mye arbeid har gått inn i å lage den, men jeg kan ikke huske åssen noe av musikken høres ut eller noen av melodiene etter at maskinen er slått av. Er ikke helt sikker på om dette er negativt eller positivt. Voice-actinga (skuespillet) her er for det meste dårlig, og noen ganger helt elendig. En viss konge i spillet må nesten høres. Agh. Det som irriterer mest er kanskje ikke at han er så dårlig til å late som han gjør noe annet enn å kjede seg, men at han skal ha så utrolig mye å si også. Nei, uff.

Storyen i spillet befinner seg 200 år etter den som utspilte seg i det første spillet, og ja, den er like uinteressant som i eneren. Man spiller her som sagt Tara som har denne fantastiske Rune-steinen som gjør henne, uh, i stand til å bruke kort til å få monstre til å slåss. Mer er det egentlig ikke å si om den kjedelige storyen. Man vil jo helst konsentrere seg om å bruke kortene best mulig, ikke om hvorfor man gjør det.

I lengde har nok 1-spillerdelen en bedre hånd enn det første spillet, som var rimelig kort. Men toeren har også en stor svakhet. Der man gjerne prøvde brett om og om igjen i det første spillet, for å klare 5-stjerners rangeringen på samtlige, har hele denne delen falt bort slik at man ikke lenger har noen god grunn til å prøve å forbedre gjennomkjøringene, og her mister man mye av varigheten til spillet. Det er også her en 2-spillerdel som jeg ikke har fått prøvd nøye nok til å bedømme, men det virket veldig likt som det første spillet. Man spiller altså mot hverandre, to stykker, med hver sin kortstokk. Kamp til døden.

Så er dette noen ny Zelda, eller Skies of Arcadia? Nei, langt ifra. Spillet prøver heller aldri å være noe genialt toppspill. Dessverre har en del flotte ting fra det første spillet her blitt borte eller blitt ødelagt, i alle fall etter min mening. Noe som både har gått på bekostning av gleden ved å spille det, men også varigheten er redusert. Litt irritabelt er også at de ikke har gjort noe med den slurvete tregheten til spillfiguren da man har mistet litt liv. Ubrukelig. Jeg må nok heller anbefale det første spillet (som med hell kan bli funnet rundt om til en temmelig billig penge, har selv sett det i en viss bladsjappe utenfor byporten til 99,-) frem for dette. Noe som er sørgelig i seg selv, da det her liksom skal være en oppfølger. Større, kjappere, bedre på alle mulige måter, og alt det der. Jeg vil også si at Katia fra det første spillet var tøffere enn denne nye snørrvalpen, Tara. Hvis du allikevel likte det første spillet veldig godt er det mulighet for at du også kan like dette, så lenge det varer, men å spille det om igjen kommer nok ikke på tale. Hm. Kanskje dere får det til skikkelig i en treer, From Software? Man kan drømme.