Norsk
Gamereactor
series-tekster
Love, Death & Robots Vol. 4

Love, Death & Robots Vol. 4

Tim Miller og kompani leverer nok en runde med bunnsolide sci-fi-kortfilmer.

Abonner på vårt nyhetsbrev her!

* Påkrevd felt
HQ

Jeg har sagt det i første avsnitt i hver eneste anmeldelse av de ulike antologisamlingene med Love, Death & Robots noveller; jeg elsker dette formatet. Det å gå ut til animasjonsstudioer over hele linjen og gi dem frie tøyler til å lage minneverdige, presise og nyskapende sci-fi-kortfilmer uten behov for en rød tråd har gitt oss noen fantastiske høydepunkter opp gjennom årene, og den relativt begrensede spilletiden for hver episode gjør den ekstremt tilgjengelig, til et punkt hvor min mindre sci-fi-interesserte kjæreste alltid gleder seg til neste runde.

Samtidig er disse samlingene ganske vanskelige å bedømme ut fra et overordnet kriterium, nettopp på grunn av allsidigheten i produksjon, estetikk og tone. Lager man bare en slags median for kvaliteten på kolleksjonen, eller gjør mangelen på en rød tråd at man må vurdere dem hver for seg? Men det er en diskusjon til en annen gang, for nå er det fjerde bindet kommet, og jeg vil i stedet, relativt kortfattet, forsøke å besvare det sentrale spørsmålet om Love, Death & Robots fortsatt er anbefalelsesverdig i 2025.

Love, Death & Robots Vol. 4
Dette er en annonse:

Det korte svaret er ja, antologiformatet og den åpenbare friheten som skaperen Tim Miller har gitt de enkelte studiene, gir fortsatt de perfekte rammene for kreativitet og kvalitet. Igjen mangler det en rød tråd, og nesten enda mer enn før vrir og vender formatet seg for hver episode, noe som skaper en enorm variasjon i tone, animasjonsstil og ikke minst lengde.

Vi starter for eksempel med sesongens kanskje svakeste episode, en animert musikkvideo til Red Hot Chili Peppers' Can't Stop animert av Blur Studio som, til tross for et innovativt premiss, rett og slett ikke forankrer seg som spesielt minneverdig eller... vel, verdig til å ha en plass blant de 10 episodene i det hele tatt.

Love, Death & Robots Vol. 4

Heldigvis er Blur tilbake med noen av sesongens beste episoder, nemlig de to lengre Spider Rose og The Screaming of the Tyrannosaur, som klarer å trekke oss inn i mye sterkere sci-fi-miljøer på ca. 17 minutter, med utmerket animasjon og solid historiefortelling som kan måle seg med seriens aller beste gjennom tidene. Det er også rom for litt repetisjon her og der, da vi får nok en "Mini"-episode i diorama-stil fra studio BUCK, denne gangen en invasjon av romvesener.

Dette er en annonse:

Ikke alle får det til, det er i hvert fall sikkert. Bortsett fra RHCP-videoen, klarer ikke Passion Animations 400 Boys å rettferdiggjøre sine 15 minutter, for selv om animasjonen er vakker, etablerer ikke dette in-media-res-formatet alltid karakterer og miljøer på den mest effektive måten, og man ender opp med å bli forvirret, ikke bare over den enkle handlingen, men også over tonen og kontinuiteten. Det er ganske tydelig at disse seriøse episodene har godt av enklere fortellinger med mer gjenkjennelige emosjonelle temaer, ettersom det rett og slett blir vanskelig å bygge en virkelig verden, spesielt når disse universene alltid er helt nye.

Love, Death & Robots Vol. 4

Er dette den beste samlingen av episoder fra en Love, Death & Robots -sesong? Nei, det vil jeg ikke si, men jeg er heller ikke på langt nær lei av dette formatet, og som ved de tre foregående gangene ble vi skuffet da det ikke var flere episoder å se.

Med andre ord, har du likt det Tim Miller og kompani har servert tidligere, er dette fortsatt verdt en kveld på sofaen, ingen tvil om det.

08 Gamereactor Norge
8 / 10
overall score
er vår karakter på tvers av Gamereactor-nettverket. Hva er din? Dette er gjennomsnittskarakteren i alle Gamereactor-landene

Relaterte tekster



Loading next content