Mario Kart 8 Deluxe Booster Course Pass Wave 1

Mange fans hadde et håp om at Nintendo skulle annonsere et helt nytt Mario Kart-spill da de hadde sin første Nintendo Direct-presentasjon i starten av februar 2022. Selv anså jeg dette som litt vel optimistisk, ettersom Nintendo aldri har gitt ut to Mario Kart-spill på samme konsoll og salgspotensialet for Mario Kart 8 Deluxe fortsatt er høyt. Som forventet fikk vi ikke noe nytt Mario Kart-spill, men Nintendo hadde likevel en overraskelse på lur.

I stedet for et helt nytt spill annonserte de en DLC Booster Pack, med hele 48 baner som skal lanseres over det neste året i seks omganger. Banene er ikke flunkende nye ettersom de alle vil være oppussede utgaver av baner fra gamle spill, men for en liten sum av 250 kr kan man få doblet antallet baner i Mario Kart 8 Deluxe.

Mens enkelte på nettet stilte seg kritiske (skjønt, noen på internett vil alltid være kritiske til alt), var dette etter mitt syn et riktig og godt valg fra Nintendos side. Mario Kart 8 Deluxe er allerede det beste Mario Kart-spillet vi har fått per dags dato, og å bygge videre på dette med mer innhold med samme høye kvalitetsnivå gir enda mer moro til en stor spillerbase. Balansen mellom pris og innhold er godt ivaretatt, og ikke minst ser jeg frem til å gjenoppleve gamle klassiske baner presentert med den høye produksjonsverdien vi finner i Mario Kart 8 Deluxe, inkludert fantastiske nytolkninger av musikken (musikken i Mario Kart 8 Deluxe får ikke nok skryt for sitt skyhøye kvalitetsnivå).

Den første pakken ble introdusert 18. mars og inkluderte to nye cuper med fire baner hver. I Golden Dash Cup finner vi banene Paris Promenade (Tour), Toad Circuit (3DS), Choco Mountain (N64) og Coconut Mall (Wii), mens vi i Lucky Cat Cup finner banene Tokyo Blur (Tour), Shroom Ridge (DS), Sky Garden (GBA) og Ninja Hideaway (Tour). Fordelingen denne gangen er altså tre baner fra mobilspillet Mario Kart Tour, samt én bane fra Mario Kart 64, Mario Kart: Super Circuit, Mario Kart Wii, Mario Kart DS og Mario Kart 7. De som hadde håpet på et gjensyn med noen av høydepunktene fra Mario Kart: Double Dash må dermed gå skuffet hjem denne gangen, men med 40 baner til som skal lanseres det neste året er det absolutt håp i sikte.

Dette er faktisk ikke første gangen flere av disse gamle banene gjør comeback, da alle unntatt Coconut Mall og Shroon Ridge har blitt introdusert i Mario Kart Tour tidligere. Det er dette Tour-redesignet som ligger til grunn når banene nå inkluderes i Mario Kart 8 Deluxe, men de har naturligvis fått den overhalingen de trenger for å passe inn i Switch-spillet. Ikke overraskende er det en solid jobb Nintendo har gjort her, med baner proppfulle av farger, detaljer, snarveier og utfordringer. Den eneste detaljen jeg la merke til som vitnet om slett arbeid var publikummet på tribunen i starten av Toad Circuit, som var fullstendig todimensjonale og dermed bare fremsto som flate pappfigurer når kameraet panorerer inn over tribunen i videosekvensen før løpet starter. Det er naturligvis ingenting som ødelegger spillopplevelsen, men det skiller seg definitivt ut fra resten av den høye produksjonskvaliteten.

Jeg har allerede nevnt at musikken i Mario Kart 8 Deluxe ikke får nok skryt, og siden vi først snakker om produksjonskvaliteten er det like greit å skryte litt av musikken allerede nå. Nok en gang har Nintendo samlet et lite knippe eminente musikere som ikke bare skaper friske nytolkninger av klassisk Mario kart-musikk, det er også helt åpenbart at de storkoser seg mens de fremfører den. Det skal godt gjøres å ikke trekke på smilebåndet når man hører den ivrige banjoen sammen med det friske munnspillet i Choco Mountain, det lekne pianospillet i Coconut Mall eller den herlige blandingen av techno og det japanske instrumentet shamisen i Ninja Hideaway, som for øvrig er denne pakkens høydepunkt når det kommer til baner.

Den første ladningen med baner byr på tre baner fra Mario Kart Tour. Dette kan virke noe skjevt fordelt, men ettersom Mario Kart Tour var en litt skuffende mobilopplevelse er det desto mer moro å endelig kunne spille de gode banene i et skikkelig format. Alle tre banene fra Tour leverer gode opplevelser, hvor både Paris-banen og Tokyo-banen er proppfulle med detaljer fra de ekte byene. Geografisk korrekte er de absolutt ikke, men det er likevel moro å observere alle detaljene utviklerne har klart å stappe inn her. Som en ekstra utfordring vil også ruten man kjører skifte fra runde til runde på disse to banene, noe som gjør at man hele tiden må følge med og ikke kan la ting gå på autopilot. Den tredje banen fra Mario Kart Tour, Ninja Hideaway (som merkelig nok ikke er markert som en Tour-bane i spillet), er likevel pakkens desiderte høydepunkt. Her er det flust av kriker og kroker, skjulte snarveier, Shy Guy-ninjaer som plutselig hopper ut i banen med et puff og et detaljert banedesign som venter på å gi deg en underholdende racing-opplevelse.

Resten av baneutvalget er for det meste godkjent, med et par bommerter underveis. Gjensynet med Cononut Mall er også underholdende, og banen er like underholdende nå som på Wii. Det samme kan sies om Nintendo 64-banen Choco Mountain. Toad Circuit er på sin side helt grei og fungerer fint som en introduksjonsbane til spillet, selv om det kanskje ikke var dette vi trengte mer av akkurat nå. De to andre banene fra håndholdte spill, Shroom Ridge og Sky Garden, er på sin side litt kjedelige. Shroom Ridge byr vel å merke på biler og busser man kan krasje i, men er ikke i nærheten av å være like fartsfylt og spennende som Toad Raceway. Dette kommer muligens av at banene er hentet fra håndholdte Mario Kart-titler, som ofte har vært blant de svakeste i serien, men her får de i det minste litt flere detaljer og litt mer spennende utforming.

Selv om banene i seg selv er godt designet og underholdende å spille, har de alle likevel en sentral svakhet: Antigravitasjonssystemet. Denne kjernemekanikken i Mario Kart 8 Deluxe er faktisk fullstendig fraværende fra alle de åtte nye banene. Selv om spillet har bydd på gamle baner tidligere der banene er justert for å inkludere denne mekanikken, er dette dessverre ikke gjort i den første ladningen med nedlastbare baner. Det er ikke en stor nok mangel til å trekke første banepakke altfor mye ned, men det kunne uten tvil vært en fin måte å gjøre baner som Sky Garden enda mer underholdende. Her bør utviklerne vise større kreativitet og evne til fornyelse fremover.

Den første bunken med nye baner gir akkurat det man hadde håpet på, nemlig mer av den gode Mario Kart 8 Deluxe-moroa. Produksjonskvaliteten er for det meste høy, så lenge man ser bort fra manglende implementering av antigravitasjonsmekanikker, og ikke minst er det gøy å endelig spille noen av de gode banene fra Mario Kart Tour i et skikkelig og velfungerende format. Som regel pleier de beste banene i et Mario Kart-spill å komme i de midterste cupene, og det vil nok også være tilfelle her. Den første bunken med baner gir dermed mye glede i seg selv, samtidig som at de gjør at jeg gleder meg til fortsettelsen hvor det beste forhåpentligvis ligger foran oss.