Mass Effect

Mass Effect har vært på alles lepper siden det ble offentliggjort at Bioware skulle utvikle det futuristiske actionrollespillet, men i motsetning til hvordan det pleier å fungere i spillbransjen, så har det vært lite fra spillet som har blitt vist frem. De samme videosnuttene og skjermbildene har vært det eneste, helt frem til spillet var klart og dumpet ned i postkassen.

Bioware prøver med Mass Effect å gjøre to ting samtidig. De har laget et dypt og engasjerende rollespill, samtidig som det tidvis føles som et skytespill. Dette er også grunnen til at jeg velger å kalle det et actionrollespill - en sjangerbetegnelse som tidligere stort sett har vært forbeholdt lette, hack & slash varianter, og blitt ledd hånlig av fra alle ordentlige rollespillere. Mass Effect er et fullblods rollespill som er gjennomført til fingerspissene, med en herlig historie, men også et skytespill. God kombinasjon faktisk, selv om jeg som rollespillfanatiker brukte litt tid på å bestemme meg for hvilken type spill det egentlig prøvde å være. Den evige ulempen med å være anmelder - vi må alltid prøve å sette ting i bås, og Mass Effect nekter å følge spillereglene.

Historien i Mass Effect starter etter at menneskeheten har oppdaget de såkalte "mass relays", porter til andre deler av universet, ikke helt ulikt det vi kjenner fra tv-serien Stargate. Året har blitt 2181 og du som Commander Shepherd er sendt på rutineoppdrag til kolonien Eden Prime. Allerede i starten av spillet treffer man på de halvkjipe Spectres, og Saren viser seg å være en av spillets hovedkarakterer. Målet med besøket til Eden Prime å avdekke gjenstander som har blitt værende igjen, etter at den myteomspunnende rasen Protheanerne forsvant på mystisk vis for 50.000 år siden.

Dialogsystemet var en av de få tingene som irriterte meg med Knights of the Old Republic. Det føltes tungvint og til tider overflødig, og en rekke av samtalene virket som de fant sted bare fordi man må jo ha dialog i denne typen spill. Her er Mass Effect radikalt annerledes. Systemet fungerer helt fantastisk, og man får virkelig en følelse av at alt som utveksles av samtaler har en betydning.

Kampene i spillet er selvsagt essensielle. Her virker det som et rett frem skytespill i starten, men etterhvert som du treffer på nye fiender og utvikler dine egne egenskaper så endrer det seg veldig. AI'en er noe av det beste jeg har sett på lenge, og det gjør at du virkelig må tenke deg om før du kaster deg inn i de mest storslåtte trefningene.

Karakterkontrollen i Mass Effect vil nok være i overkant for de som ser for seg en heftig og tanketom actionopplevelse. Du styrer til enhver tid hva alle karakterer benytter seg av, og selv om det på papiret høres enkelt ut, så er systemet i virkeligheten langt mer avansert. Dette gir deg selvsagt uante taktiske muligheter og du kan virkelig forme absolutt alt som skjer, men det senker også tempoet i spillet progresjon. Alle karakterene du kontrollerer har også sin egen personlighet og bakgrunnshistorie, og noen må kommanderes med en streng hånd, mens andre er mest mottakelig for en hyggeligere omgangstone.

Det er blant annet det episke aspektet ved Mass Effect som gjør det det til den store spillopplevelsen det er. Når du får status som Spectre, med fri tilgang til alt galaksen har å by på, åpner det seg et 20-talls planeter som du fritt kan besøke og utforske. Man går aldri tom for noe å gjøre, og spillet har en levetid langt ut over de rundt 40 timene man bruker på å spille gjennom selve hovedhistorien. Selv om historien selvsagt følger en tråd, så påvirker alt man gjør utviklingen og dermed så kan man utmerket godt spille gjennom flere ganger, med andre typer karakterer og annet sinnelag og oppførsel.

Man kommer heller ikke utenom den fantastisk grafikken i spillet. Det finnes lekrere Unreal 3.0-baserte spill, men stemningen og designet er uovertruffent. Dette kombinert med fantastiske mellomsekvenser og et stemmeskuespillerarbeid av historisk kvalitet, gjør at totalopplevelsen blir enorm. Jeg kan ikke huske sist gang jeg ble så til de grader revet med av et spill. Musikken er prikken over i'en som bare befester den nydelige utførelsen.

Som den årvåkne leser du er, har du sikkert skjønt at jeg elsker Mass Effect. Det har vært verdt ventetiden, og et definitivt must for alle som er interessert i rollespill. Det har en dybde som ikke kan sammenlignes med noe annet offlinespill i sjangeren, og det er så gjennomført at man nesten blir rørt til tårer.

Men Mass Effect er også utilgivelig. Med et meget dypt karaktersystem og et inventorysystem som skriker etter opprydding, burde Bioware lagt til en fungerende og informativ opplæringsdel. Nå vil jeg tro at for mange som ikke har vært borti Biowares tidligere utgivelser, vil oppleve dette som å bli kastet ut på meget dypt vann - som å lese Also Sprach Zarathustra av Nietsche på tysk når du egentlig bare snakker swahili.

Jeg klarer likevel ikke å trekke i karakter for Mass Effects på grensen til idiotiske læringskurve. Det gjør ikke spillet noe dårligere, det bare vil være meget ekskluderende for veldig mange spillere. Er man glad i rollespill, har spilt en del før og ikke minst har kjennskap til Biowares tidligere utgivelser, så er dette tilnærmet den perfekte rollespillopplevelsen.