Mass Effect: The Board Game - Prioritet Hagalaz

Jeg er en stor fan av de to første Mass Effect spillene. Jeg husker at jeg satt klistret til TV-en og så Shepard og kompisene hans gå opp og ned i verdens tregeste heiser. Så det føltes litt som en tur ned i minnene å se Shepard, Wrex, Garrus, Liara og Tali igjen, men for å være ærlig, og det bør man være i en anmeldelse, gikk jeg inn i dette eventyret med lave forventninger.

Mass Effect For meg handler Shepherd om relasjoner, drama, episke kamper og valg med store konsekvenser. Hvordan oversetter du det til et brettspill som yter navnet "Mass Effect" rettferdighet? Modiphius har gått en annen vei og byr i stedet på små øyeblikk av romopera der fokuset mer eller mindre utelukkende ligger på action. Det finnes riktignok narrative elementer som krydrer opplevelsen - jeg mener, det finnes et helt hefte som heter Narrative Book. Det er på ingen måte dårlig skrevet eller for tynt, men det er ikke i nærheten av å gjøre Mass Effect: The Board Game - Priority Hagalaz til et Gloomhaven-aktig epos som vil holde deg og kompisene dine opptatt i et år. Nei, her er det pang, pang, rask action og veldig underholdende action som virkelig føles og puster Mass Effect og får det lille ekstra krydderet gjennom historie og fortellinger.

Forventningene kan ikke være så høye at du tror at det kommer til å inneholde hele sjelen til Mass Effect, når det er et relativt billig spill. Det er hva det er, og hvis du er interessert i det, vil du finne et veldig hyggelig spill. I likhet med Gloomhaven: Jaws of the Lion og Sleeping Gods finner du ikke et ordentlig spillebrett i esken. Brettet er en bok som du blar i når du har kommet videre i kampanjen. Det er ekstremt fleksibelt og krever minimalt med plass, og det gjør også at selve spillstarten går raskere. Seks miniatyrer med de ovennevnte figurene, hvorav to er Commander Shepard - både den mannlige og den kvinnelige versjonen. Fiendene kommer i form av små pappbrikker, og det er mange av dem. Innpakningen og organiseringen er heller ikke noe jeg vil trekke frem som et pluss, for det er litt for mange små zip-poser, og det er vanskelig å holde oversikt over innholdet. Men det fungerer, og det er ikke en katastrofe og hindrer meg ikke i å ha det gøy.

Kampanjen fungerer ved å tilby en historie der du enten går den gode eller den dårlige veien, og til slutt ender opp på forskjellige steder og har forskjellige forutsetninger på neste kart. Det er ikke mer enn fire-fem oppdrag før du har fullført eventyret, men ettersom du faktisk kan ta forskjellige veier - paragon eller renegade, akkurat som i videospillet - kan en omspilling by på en helt annen opplevelse. Karakterene er også tydelig nisjepreget, med Wrex som vil gå inn og slå og gå i nærkamp, Garrus som vil skyte fra avstand, og Tali som hacker dører og roboter. Når det er sagt, har Modiphius funnet essensen i actiondelen av originalen og oversatt den til en svært tilgjengelig og fornøyelig reise.

Er det tilgjengelig? Ja, dette er ikke en avansert historie, og det trenger det heller ikke å være for at det skal være et godt brettspill med relativ dybde. Spillet spilles på nøyaktig samme måte enten du spiller alene eller med fire spillere. Man har alltid fire av figurene på bordet, og den første spilleren kaster tolv terninger, velger tre og gjør ulike valg med dem, og så går de resterende terningene til neste spiller og så til neste til de er ferdige og alle har spilt sin runde. I løpet av hver runde trekker du et fiendekort som indikerer hva fienden gjør, og tematisk sett kan det føles litt rart når en fiende plutselig dukker opp bak ryggen din. Men hvis du dreper en fiende, får du XP og kan krysse av i en liten boks på karakterkortet og etter hvert gå opp i nivå og låse opp nye evner. Plyndre, løpe, skyte, gjøre noe oppdraget krever, og så gjøre det samme igjen (på en måte) på neste kart. Ja, det er litt repetitivt, men som jeg nevnte tidligere, fungerer den narrative delen så bra, og mekanikken passer utmerket til et Mass Effect -spill, og alt i alt ville jeg ikke hatt noe imot å gjøre det igjen.

Når det er sagt, er regelboken litt forvirrende i begynnelsen. Det ser ikke ut til å være satt sammen på en logisk måte og kan bruke litt arbeid. Forhåpentligvis er dette noe Modiphius kan jobbe med for neste utskrift. Men når du først forstår det hele, er det ikke veldig komplisert i det hele tatt, men med en god regelbok kan du unngå det og la spillerne komme i gang raskere og jevnere.

Når krigen er over og det siste oppdraget er fullført, er det bare å begynne på nytt. Genialt nok er alt du trenger å gjøre å viske ut noen prikker og streker du har laget med den fancy whiteboardpennen. Er det noe Mass Effect: The Board Game - Priority Hagalaz er, så er det glatt og lett å ta i bruk. Med et slikt navn kan det være vanskelig å tro, men det er et faktum. Hvis du går inn i dette spillet med de rette forventningene eller i det minste er klar til å oppleve noe annet enn hele Mass Effect i en liten boks, vil du definitivt ha det gøy med det. Det er ikke perfekt på noen måte, men det er definitivt verdt å bruke en relativt liten sum penger på.