Liker du å kommandere store slag? Du er kanskje en strateg? Eller er du en av de som rett og slett bare liker middelalder spill? Gjør du det vil du elske dette spillet.
Medival: Total War er et stort og komplekst spill. Dere som har sett noen fra dette spillet i reklame og trailere, har mest sannsynlig bare sett scener fra slagene. Dette er en imponerende del av spillet, men etter min mening ikke den som gjør at du sitter i time etter time. Total War er et tur-basert strategi spill, det kan best beskrives som en hybrid mellom Civilization og Risk.
Stort spill
Etter en lang og kjedelig installasjon på godt og vel 1,8GB var spillet inne. Når du så starter opp spillet kommer det en film, hvor du ser et slott som blir beleiret av veldig mange styrker, blant annet: katapulter, bueskyttere og angrepstårn. Bare å se denne filmen gjør at, for de som er litt herskesyke av oss, blodet fort begynner å koke. Menyen du så kommer til er enkel og grei. Du kan velge å ta en quick battle, hvor du kommer rett ut i et random slag. Du kan velge tutorial campaign eller tutorial battle, multiplayer hvor 8 spillere kan spille mot hverandre og du kan velge historical battle eller historical campaign og til slutt vanlig campaign.
Første gang du spiller, anbefaler jeg deg å gå til historical battles og velge slaget ved Hastings. Dette slaget er den delen som jeg har funnet ut, best viser hvor stort spillet egentlig er. På coveret står det at spillet kan ha over 10000 krigere på en gang. Dette er ikke noe de sier. Når du starter slaget har du ca 2000 soldater, du har to allierte med flere soldater enn deg og en fiende som har mest soldater. Jeg vil påstå at det er ganske mange flere soldater enn 10000 på brettet. I slagene er grafikken på soldatene og naturen satt så lavt at du ikke trenger en kongedata for å spille spillet. Det verste er at det ser ganske bra ut, selv med lav grafikk. Du kan stille minimalt på dette. Du kan ikke bevege deg lenger vekk fra soldatene dine enn et lite stykke, dette er gjort for at du skal kunne se fienden uten å kunne gå bort til denne for å se nøyaktig hva denne har. Du må sende bataljonene dine nærmere fienden for å se denne bedre. Dette fungerer effektivt og skremmende. Jeg viste slaget ved Hastings til en kamerat av meg, når slaget startet spurte han om det brant på bakketoppen som vi så vidt kunne se lengst bakerst på brettet. Det kunne se sånn ut, men sannheten er at det var fienden, denne var rød og når du bare ser noe rødt på en bakketopp med sola imot er det lett å ta feil. Flere ganger i spillet fikk jeg assosiasjoner med krigsfilmer som for eksempel Braveheart og Patrioten, da noen av slagene minner utrolig om disse filmene.
Et kvarter og du er hekta
Det jeg likte best var alt det som skjer før, etter og imellom slagene. Det er her assosiasjonene til Civilization og Risk kommer inn. Denne delen skjer på et verdenskart som har gamle navn, England for eksempel er delt opp i provinsene: Wales, Skottland, Wessex, Mercia og Northumbria. Har du en bataljon i Wales kontrollerer du hele Wales, du behøver ikke å ha enheter langs hele grensen. Hver runde varer et år. Og når du starter en campaign så starter du med en leder, The Danes som tilsvarer danskene starter med "King Olaf I". Han vil eldes etter hvert som årene går. Når han blir 70år og eldre vil han etter hvert dø av alderdom eller sykdom hvis han ikke er drept tidligere i et slag. Siden dette skjer, så er det livsviktig, hvis du vil overleve, å ha prinser til å overta tronen. Dette kan skje på to måter. Den ene er at div onkler og andre lords, earls, jarls i familien lar sine sønner tjene deg. Hvis de vil det, får du beskjed om at en etterkommer er blitt myndig, han vil da få en egen kongelig garde som du så kan kontrollere. Den andre er at lederens kone får en sønn som vokser opp, når han blir myndig får han også seg en egen garde.
Politikk og taktikk
Dere kjenner nok alle politikken fra Civilization, hvor de andre fraksjonene ber om fred, våpenhvile, byttehandel av teknologi og sånt. Det er noe lignende i dette spillet. Men her har de lagt til en meget interessant ting. Jeg sa akkurat at lederens kone kan føde arvinger, hun kan selvfølgelig føde prinsesser også, disse kan ikke overta tronen, men du kan gifte de vekk til andre lands ledere for å få et blodsbånd og fredsavtale mellom partene. Computeren er også ivrig med å gifte prinsesser inn i kongedømme ditt. Du kan også velge å gifte bort prinsessene til dine generaler, generalene vil da få økt omdømme å økt respekt til tronen. Det at jeg sier lederen og ikke kongen, er at det er flere muslimske land som du kan spille med, som er helt forskjellige fra de nordlige landene. Totalt er det faktisk 12 fraksjoner du kan spille med. Jeg kan dessverre ikke si at du kan spille på samme måte som i for eksempel Age of Empires, hvor du sender 150 soldater mot fienden og ikke behøver å tenke så mye på hvor du sender de. I Total War må du tenke taktikk hele tiden. Jeg hadde et lite angrep mot en provins i England her om dagen. Jeg hadde ca 1400 menn mot 400 engelskmenn, når jeg startet slaget holdt jeg nesten på å sette i gang min uhyggelige råe latter med en gang, når jeg tenkte på hvor enkelt det kom til å bli, men den gang ei. Tror du ikke det var en elv på brettet med en liten bro over. Engelskmennene holdt stand på den lille broen og mine menn ble slaktet, eller tatt til fange alle som en.
En annen ting som gjør at du sitter lenge er effektene som er lagt på når du flytter på bataljonene dine og bestemmer hvor du skal krige neste gang. Når prinser eller prinsesser blir født som kommer den beskjeden opp på et pergament hvor det står at en sønn\datter er født, samtidig kommer det barneskrik i bakgrunnen. Alle viktige beskjeder kommer som en pergamentrull sammen med en passende lydeffekt. Hvis det er tatt en spion i riket ditt kommer det opp en beskjed om at en person er fanget, som skulle drepe.... Og hyret av.... Lydeffekten her er noen høye piskelag, nesten så du krymper sammen. Sånne beskjeder kan også være at engelskmennene er de sterkeste i verden akkurat nå, eller at franskmennene er rikeste for øyeblikket.
Eksepsjonell lyd
Spillet er uhyre vanskelig å legge fra seg, det har en musikk som er som hentet rett ut ifra middelalderen. Et variert gamplay, fra rolig flytting av tropper til stressende angrep av slott. Det er utrolig mange enheter du kan bygge, det er til og med spesielle enheter for enkelte provinser, har du Skottland kan du trene Highland Clansmenn osv.
Dette spillet anbefales til alle og enhver.