Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Park

Skrevet av: yosraz   2016-03-08

Jeg likte dette spillet, og det er spennende å oppleve hvordan utviklere fortsatt klarer å lage gode historier. Vi ser historien gjennom hovedpersonens øyne. Lorraine mistet sin sønn under et ved en fornøyelsespark, og begynner å leter etter ham. I de neste sekvensene ser vi mye merkelig, opplever paranormale ting og konteksten er forvirrende. Den siste scenen er sikkert klimaks av hele historien, Lorraines historie.

Slik jeg ser det var hun ikke bare deprimert, men hadde også en traumatisk historie. Tenk dere, tilknytningsproblemer, en mor som avviser henne og beskyldte henne for å ha forlatt henne ved å reise bort med faren. Så blir far borte og slektningene ønsker ikke å dele forsikringsbeløpet med henne. Hun står alene før hun møter en mann og lykke er tilbake i livet hennes. Men ikke så lenge. Mannen dør og hun blir en enslig mor med en lavtlønnet jobb. Hun hadde også post-partum depresjon som hun også ble innlagt på sykehus og medisinert for. Vi opplever på slutten av spillet at Lorraine forsøker å fortelle moren om at hun ikke hadde flyktet, men at faren tok henne med.

Jeg tolker parken som hennes bevissthetsnivå og grottene og trappen i den siste delen som det underbevisste . Idet hun går gjennom rom flere ganger, gjenopplever hun traumene om igjen og om igjen. Sakte kommer de fortrengte minner kommer til en det bevisste nivået, men hun prøver aktivt å undertrykke dem. Den siste scenen der hun stikker hennes sønn synes for meg å være et forsøk på å bli kvitt den fremmede delen av selvet. Jeg tror at hennes sønn er i fosterhjem og at Lorraine synes å være psykotisk. Vi får innblikk underveis i spillet om hennes tanker om seg selv, og det mye sinne å oppspore.

Totalt sett likte jeg spillet svært godt som nevnt tidligere. Det er skjønt noe faktorer som trekker ned. Spillemekanikken er litt dårlig og det skulle ha vært ikoner dukker opp når du leser et notat, og slikt. Det går for sakte med karakteren og man må løpe dersom følelsen av å gå i sirup ikke skal bli for sterk.

Uansett anbefaler jeg spillet til de som liker psykologi og et spøkelsesaktig miljø. Jeg vil gi spillet karakteren 7 av 10.

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10