Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國
Gamereactor
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
MEDLEMSANMELDELSE

Layers of Fear

Facebook
TwitterRedditGoogle-Plus

Ok. Gjør deg klar for å bli skremt. Joda, du kan kjenne det på kroppen, men mest av alt vil du hoppe skrikende til værs av den grunn at noe skjer plutselig og med en høy lydsekvens. Huset du skal utforske er stort. Ufattelig stort.

Du prøver å løse opp trådene til hva som har skjedd med en familie. Faren var en gal maler, og dette gikk selvsagt inn på både moren og barnet. Mer enn det vil jeg ikke røpe av historien, og det trenger jeg ikke heller.
Joda, historien er til tider jordnær og spennende, men den blir like raskt urealistisk. Selv om det hele ligger til grunnlag for en god historie, greier spillskaperne å rote seg vekk. De kaster rett og slett vekk en gyldig mulighet til å levere en mer fengslende historie. Den henger rett og slett ikke helt på greip.

Huset du utforsker er fyllt av malerier. De fleste er uhyggelig skremmende. Plutselig kan de forandre seg. Huset likedan. Det er et konsept utviklerne tydeligvis har brukt mye tid på. Det er gjort på en finurlig og kreativ måte. Så kreativ at det i seg selv ble mer spennende enn historien. Du kan gå inn i et rom, komme fra en gang, men når du snur deg viser det seg at gangen er vekk. Du er innelåst i et rom uten dører! Ja, for det var jo en dør i rommet for et øyeblikk siden.
Huset er stort. For stort til å gjøre det hele troverdig. Men huset lever, og fortsetter å overraske gjennom hele spillet. Minneverdige øyeblikk finner sted i uforglemmelige rom. Ting skjer så kjapt av du nesten ikke kan tro dine egne øyne.

Jeg må innrømme at selv om jeg trodde jeg forsto historien, så missforsto jeg nok. Fulgte jeg ikke godt nok med? Var den litt innviklet fortalt? Var det meningen? For å være ærlig så gadd jeg ikke lese gjennom de endeløse papirusene med tekst som lå spredd rundt i huset. Jeg hater det. Hva har det å gjøre i et spill? Det er rett og slett fordi utviklerne ikke kunne komme opp med en noe mer kreativ måte å fortelle detaljer på. Jeg vil helst slippe å lese gjennom et dokument når jeg er midt i en spennede historie, en historie jeg ikke helt forstår nettopp fordi jeg ikke leste alle de dokumentene.

Grafikken er det ikke noe negativt å si om. Den er creepy og realistisk selv om hendelsene kan bli litt vel utrolige til tider. Når musikken spiller sine melankolske hymner, går det derimot kaldt ned min rygg av en slags glede over at alt føles så ekte. Lydeffektene er også på plass, og de er virkelig nødvendige for stemningens del. Aldri før har jeg hørt en like ekte vind herje utenfor vinduet i et spill.
Lydene kommer også til tider ute av intet. Plutselig faller noe ned. Da skvetter jeg i 99 prosent av gangene, mens den siste prosenten blir unnvært da jeg allerede kan forse det. Et godt tips om du vil ha max utbytte er å skru av alle lys i rommet og hev lyden opp på det fulle. Det gjelder vel de fleste horrorspill. En gylden huskeregel.

Spillet er ikke veldig langt, men heller ikke alt for kort, heller. Slutten, derimot, var veldig skuffende tatt til betraktning av entusiasmen som bygges opp gjennom historien. Jeg sitter intetanende om hva som egentlig har skjedd iløpet av de makabre timene. Slutter det slik? Det kan ikke være slutt nå. Jeg laster ned DLC-en som koster en snau pengesum i håp om å finne ut mer. Nå får jeg sett alt fra barnets perspektiv. Det er noe repeterende, slik som store deler av spillet til tider kan bli. Jeg skvetter til her også, dog ikke like ofte. Og slutten? Helt forferdelig. En lang og kjedelig ende hvor jeg faktisk vurderer å slå av, men nei, jeg skal fullføre. Denne slutten skuffer meg enda mer. Huff. Jeg sitter igjen med noe som gnager på innsiden. Spillets atmosfære er så sterk, så hvorfor velger de å slutte på en så tragisk måte?

Alt i alt er jeg fornøyd med opplevelsen foruten slutten som det kunne vært litt mere flid rundt. Jeg ble skremt flere ganger, men nå skal det også sies at jeg lett blir skremt. Ja, hjertet slo i kanontempo. Jeg kastet fra meg spaken flere ganger. Det var spennende så lenge det varte, men sluttet brått og meningsløst. Vil du oppleve litt psykotisk skrekk kan jeg godt anbefale dette spillet tross sine negative sider.

Samlet karakter: 7.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10