Gamereactor / Dansk / Svenska / Suomi / English / Deutsch / Italiano / Español / Português / Français / Nederlands / 中國 / Indonesia / Polski
Gamereactor Close White
Medlemsinnlogging






Glemt passordet?
Jeg er ikke medlem, men jeg vil registere meg

Eller logg inn med min Facebook-konto
MEDLEMSANMELDELSE

Silent Hill 3

Facebook
TwitterReddit

Det er nok ikke så mange har Playstation 2 lenger, eller har i det hele tatt hatt en Playstation 2. Så hvorfor velger jeg da å skrive om et skrekk spill som er veldig vanskelig å få kjøpt i markedet til en konsoll som er over 15 år gammel? Jo, dette er en ekte klassiker innen skrekk sjangeren. Jeg vil nok påstå at Silent Hill er det første spillserien som virkelig klarte å fusjonere sammen skrekk og det psykologiske. Du skiftes mellom det gode og det onde verden, du lever i et drøm, og du spiller et spill mot din egen hjerne. Silent Hill 3 er et ganske godt eksempel på blanding mellom skrekk og psykologi, eller rettere sagt et spill som kan påføre deg psykiske skader. Jeg har hatt vansker med å gjennomføre spillet, på grunn av at den er altfor skummelt. Tørr du å lese anmeldelsen min?

Silent Hill 3 kom ut i markedet i 2003, noe som tilsvarer omtrent 15 år tilbake. Fremdeles er spillet blant top-5 skrekkspill. Spillets historie bygger seg på at du er Heather Mason (høres etternavnet litt kjent ut for deg?) og du er omringet i en ond verden fylt med monster, demoner, og mennesker som både er hjelpsomme og ondfulle. I begynnelsen av spillet drømmer du om at du er i Silent Hill. Du er hjelpeløs og dette kan så og si omtales som spillets "training" sekvens. Din oppgave er å redde deg selv ut av drømmen og finne ut hvor i huleste du er hen. Da du våkner opp fra drømmen ringer du din far for å gi beskjed om at du er på vei hjem igjen. Men det er nettopp her det grusomme skjer. Veien tilbake til din far ender opp med å bli det mest skrekkelige og ambisiøse kampen noensinne.

Når det kommer til gameplay er Silent Hill 3 velfungerende laget med enkle knapper for å løpe, slå og plukke opp materialer du finner på veien. Noen vil mene at spillet bærer preg av dårlig kameravinkel, men slikt oppfattet jeg ikke. Jeg likte hvordan kameravinkelen var med at noen ganger så du hele området og deg selv, enkelte ganger så du enten kun deg selv og en liten del av rommet/korridoren du var i. Dette mener jeg økte virkelig skrekken i spillet, spesielt når du hadde et par hunder løpende mot deg. Eller en firebeint menneske (kan minnes om Lickers fra Resident Evil 5) krypende mot deg i full fart. Siden dette er en skrekkspill, betyr det nødvendigvis ikke at du ikke vil finne noen form for våpen eller lignende. Tvert imot vil du ha muligheten for å finne mange klassiske våpener som er med i de aller fleste skrekkspill - nemlig en vanlig pistol. Mens du kommer lengre i spillet vil du kunne finne flere og flere kraftigere våpener, i tillegg til hemmelige våpener som kan være vanskelig å finne (noe som jeg velger å ikke røpe her).

Avhengig av vanskegraden i spillet vil du enten møte flere eller færre monstre. Det samme gjelder med mengde skudd og div. materialer du vil kunne finne. Husk også at noen ganger kan det beste være å rett og slett løpe vekk, men husk at når du tror du er trygg så er du egentlig utrygg! Når det kommer til vanskegrad av spillet anbefaler jeg personlig å spille på det aller vanskeligste graden. Jeg personlig slet veldig å runde spillet da, for du mistet enormt mye liv ved kun et slag fra monstrene, men det er nettopp det som økte skrekkfølelsen. Jeg husker fremdeles hvor mange ganger jeg hoppet opp av stolen når jeg monstre dukket opp fra et hjørne, eller alle de gangene kameravinkelen var vendt fremover og et monstre hopper bak meg. Eller til og med de hundrevis av gangene jeg døde av de utrolig kule bosskampene.

Du trenger ikke være redd for at spillet har for lite bosskamper, for Silent Hill 3 er fylt med et av tidenes kuleste bosskamper. Alle bosskampene er unike og du må alltid tenke taktisk. Noen er mer intense enn andre, men det er spesielt en bosskamp som jeg virkelig fikk mareritt av i en ganske lang periode. Jeg vil ikke røpe ut hvem bossen er, men du vil mest sannsynligvis bli like forskrekket som jeg ble da jeg møtte monsteret. Det var det mest sykeste, stressende og ekleste bosskampen noensinne.

Når det kommer til musikken i spillet, så mener jeg at det er virkelig musikken som øker skrekknivået over til topps. Akira Yamaoka som er komponisten i spillet har ikke spart på kruttet med fantasien og kreativiteten for å si det slik. Du vil kunne lytte til rolige sanger og utrolig stressende og kvalmende lyder/musikk. Jeg føler at alt av musikken er perfekt plassert inn i spillet, og situasjonene har enorme forskjeller avhengig av musikken som spilles i bakgrunnen. Som de fleste av oss vet så var de gamle spillene preget av at musikken ble mer intenst og alvorlig når du nærmet deg en boss. Silent Hill 3 bærer preg av at musikken gjør bosskampene mer intenst, men også før man starter kampen får man en skrekkfølelse i magen og hjertet begynner å dunke mer og mer.

Når det kommer til "replay-value" av spillet, så har jeg personlig rundet spillet kun 5 ganger. Ikke på grunn av at jeg ble lei av spillet, tvert i mot likte jeg den ganske godt. Grunnen til så få gjennomganger av spillet skyldes at jeg rett og slett synes den er altfor skummelt. Uansett... Når det gjelder "replay-value" så kan du gjøre mye etter å ha rundet spillet. Du kan lete etter hemmelige våpener, få tak i flere kostymer som du kan ha på deg. Ja, du kan faktisk endre mellom x-antall kostymer i spillet. I tillegg kan det hende at du løp så mye at du kanskje gikk forbi et par dører som du nok ikke så på veien. En liten fun-fact er at det originale Silent Hill 2 spillet til PS2 (som jeg skriver denne anmeldelsen for) hadde en kostyme av Gamereactor skjorte.

Alt i alt brukte jeg omtrent 15 timer på å gjennomføre spillet aller første gang. Mye av tiden bruktes til å tenke på hvor jeg skulle hen, gjennomføre vanskelige puzzles i spillet og løpe som en galing fra rom til rom, mens en eller annen demon var ute etter meg. De andre gangene brukte jeg nok mellom 6-7 timer på å gjennomføre. Men det skal være mulig å gjennomføre spillet mye kortere enn det også. Silent Hill spillene er tross alt kjent for å vare i rundt 3-4 timer, mens at det er skrekken og stressfaktorene i spillet som øker spilletiden enda mer.

Alt i alt gir jeg spillet 9/10, for det er rett og slett en mesterverk som Team Silent Hill lagde, og som Konami slapp ut i markedet. Spillet er veldig skremmende, selv om du spiller i third-person perspektivet. Igjen vil jeg minne om at jeg anmelder spillet for den originale Playtsation 2 versjonen.

Jeg har hatt og spilt gjennom HD-collection til PS3, men det er ikke i nærheten av det originale PS2 versjonen. Det skyldes et par stemmeskuespillere som døde lenge før HD Collection var i gang. I tillegg var det lisensproblemer med stemmeskuespillerne noe som skyldes nye stemmeskuespillere for spillet, i tillegg til musikken ble endret litt fra det ene opprinnelige området til en annen område av spillet, osv. så SH3 i HD collection ble ikke det samme gode SH3 i HD Collection på grunn av disse endringene. Det ødela rett og slett min gode gamle minne med SH3. Ikke nok med det så var det enkelte områder i HD-collection utgaven som hadde problemer med FPS, der man kunne havne fra 30FPS og ned til rundt 20-25 FPS. Det skjedde spesielt hvis det var mye ting som foregikk på skjermen, osv.


Jeg håper du likte anmeldelsen min og gi meg gjerne en tilbakemelding over hva du synes om den!

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10