Conker: Live & Reloaded

Endelig skal man bryne seg løs på en gammel klassiker fra Nintendo 64s dager, nærmere bestemt ved dens død. Conker's Bad Fur Day var ett av de siste perlene som ble utgitt til konsollen i 2001 før Gamecube kom til roret. Det som ga oss bakoversveis var at Nintendo i det hele tatt turte å gi ut dette spillet med Rare Ware i spissen for hele kalaset. Et kalas vi ikke hadde sett maken til, hverken før eller etter.
Man kan kanskje tro at Nintendo representerer det familievennelige og det barnevennelige med spill som Super Mario 64, Wii Sports og Zelda. I så fall kan man skyve bestemor vekk i bøttekottet og ta seg en bolle, for her kommer alt som vil representere brutal vold, hardnakket banning, erotikk, selvmord og masse bæsj og spy! Utrolig masse bæsj og spy.

Men vi skal nå sløyfe Nintendo. Ja, for det er jo riktignok en oppusset utgave av orginalspillet vi får fremstillt i Conker Live And Reloaded som jeg nå anmelder, men det er en tro kopi av orginalen på de fleste måter. Live And Reloaded ble dessuten utgitt på den orginale Xbox da Microsoft overtok Rare og ga ut denne remaken av 2001-spillet i 2005.

La meg ta historien først, for den er enkel. Enkel i den forstand at den er meget tynn, og det er nok i bunn og grunn planlagt. Rare er ikke kjent for veldig dype og detaljerte historier. I det hele er spillet helteit tværs gjennom, men likevel ligger både spillets utstråling, innhold og historie mitt hjerte nært. Liker du ikke litt drastisk satire, promp og bæsj, samt Monty Python og Den Sorte Orm, er det bare å styre unna.
Vi blir nemlig kjent med det sarkastiske ekornet Conker som er på pub med gutta og drikker seg dritings. På vei hjem til sin kjæreste Berri, greier han forståelig nok å havne på feil vei. Dermed må vi hjelpe det fyllesyke ekornet hjem til sin kjære.
Dette hadde vært nokså enkelt om det ikke hadde vært for kongen; en ond panter som er på jakt etter et ekorn. Hvorfor er panteren på jakt etter et rødt ekorn som Conker, spør du? Jo, han leter etter et nytt bordbein til bordet han pleier å ha melkeglasset sitt på. Hans lojale (og joviale) tjenere begynner derfor jakten på ekornet, godt hjulpet av en gal professor som står bak en rekke hjernedøde, men farlige oppfinnelser.

Vi skrur tiden tilbake. Rare ga ut et barnevennelig Gameboy Color-spill på slutten av 90-tallet, Conker's Pocket Tales, som var et produkt tatt fra en flopp selskapet hadde med et N64-spill om ekornet (Twelve Tales Conker) som så ut til å være like barnevennelig som Banjo-Kazooie og Diddy Kong Racing. Rare fikk mye tyn for at de hele tiden gikk i den samme barn-og familievennelige stien, og slo tilbake mot de som hakket på dem ved å gi ut Bad Fur Day. De vrengte hele konseptet og ga oss en rotbløyte av et spill som raskt fikk "For mature audiences only" i startskjermen før noen tittel-logo i det hele tatt dukket opp.
Mye av grunnlaget for å gi spillet stempelet som et spill for voksne ligger i spillets karakterer og hendelser. Nintendo må ha blundet da dette spillet gikk gjennom godkjenningen i den godtro at Rare ikke ville gi dem noe slikt som hva dette spillet representerer.

Ja, karakterene utgjør altså mye av gleden man har når man spiller Bad Fur Day/Live And Reloaded. Panteren utgjør ingen fare for Conker. Det som stikker kjeppene i hjulene er alle de helsprøe karakterene som dukker opp underveis og som ofte trenger hjelp eller rett og slett er i veien. I kjent Rare-stil blir vi vitne til hendelser, utsagn og figurer vi sent vil kunne glemme, men absolutt helt utenfor Banjo-Kazooies komfortsone.
Har du noen gang hatt lyst til å mate en prompende rotte helt til den sprenges i utallige kjøttbiter? Bevitne en utro bie som er dødelig forelsket i en blomst med store meloner, hvor enden på visa blir et erotisk møte dem imellom? Ja, vi får faktisk høre stønning her, sex rett og slett, fra et spill Nintendo hadde på sitt reportear. Vi får sikte oss inn på fiender for å treffe med strålen mens vi tisser.
Forresten; har du noen gang sett for deg å kjempe mot en boss som helt og holdent er lagt av kumøkk, og som synger opera? Opera med en karaokesekvens hvor du kan synge med? Hva med å hjelpe en stim av kattefisker som er på flykt fra en hundefisk? Eller se en kjøttetende dinosaur spise av skinken til en gigantisk huleboer, og en arme teddybjørner som representerer Nazi-Tyskland i en kamp mot de amerikanske, grå ekornene i en nærtagende krigsfilmparodi hvor armer og ben flyr veggemellom mens kulene lager sprekker i kameraet?
Jeg kunne ramset opp så mye mer, men i frykt for å spolere flere underlige momenter lar jeg det bli med dette. Tro meg; du har aldri sett noe lignende! Aldri!

Selv om mange ideer og historier kommer fra Rare selv, er også mye å hente fra kjente filmer her. Mye av spillet bygger nemlig på parodier fra filmer som Dracula, Alien, Matrix og Saving Private Ryan. En større del av spillet er kapittelet som bygger på sistnevnte hvor teddybjørner spiller en fiendtlig rolle som nesten 100% kan assosieres som Nazister. Conker havner midt i krigen mellom teddybjørnene og de amerikanske ekornene, og for meg er dette noe av det mest minneverdige i spillet. Et høydepunkt som jeg tror utviklerne selv er stolte av å ha fremstillt for oss. Det føyer seg godt inn i de vellagde kapitlene som spillet består av, og selv om det hele kan føles kort og ikke har noen spesiell samlemaniske konsepter som Banjo-Kazooie hvor vi higet etter noter og brikker, er mange av kapitlene her så underholdende at det ikke føles som noen bismak med flere gjennomspillinger, til tross for at spillet også er meget lett.

Kontrollene sitter som støpt på alle utgivelsene av spillet. Knappevalget er såpass enkelt og godt plassert så det gjør ikke noe hvilken spake man bruker, selv ikke N64 sin noe velkjente og deformede spake.
Gameplayet er ellers godt justert bortsett fra at kameraet enkelte ganger kan være litt knotete og heller stå fast bak en vegg i stedet for å vise Conker. Dette kan i uheldige settinger føre til en irriterende død.
Musikken er helt fantastik. På lik linje med Banjo-Kazooie så får du her melodier som fenger og sitter støpt i hjernebarken lenge etter du har skrudd av spillet. For ikke å glemme møkkmonsteret The Great Mighty Poos operasang. Den er dyrebar.

Conker's Bad Fur Day var det spillet jeg spilte mest via delt-skjerm-multiplayer på N64, men i Live And Reloaded er hele konseptet forandret, og det ble desverre til det mindre positive i mine øyne selv om man kunne spille det over nett. Merk at Live And Reloaded også nå er på Xbox Ones bakoverkompitabel-liste, men uten nettspillingsmuligheter.
Orginalmultiplayeren fra delt-skjerm-gullalderen var en triumf og de hadde planer om å videreføre mye av dette til remaken, men valgte heller en noe mer tradisjonell måte å gjøre dette på ved å snu det på hodet og legge vekk den karakteriske fremstillingen og heller lage noe vi på mange måter har sett før. Dette trekker ned spillet Live And Reloaded i større grad fra orginalspillets multiplayerdel. Den forholder seg til krigsmoduser mellom teddybjørner og ekorn, men glemmer alle modusene som orginalen hadde, og legger til og med den gamle krigsmodusen i glemmeboken for å ikke gjøre den like enkel som den var den gang. Det er en kul multiplayer i Live And Reloaded, men den fenget ikke meg på samme måte. Ja, selv om delt-skjerm var mulig.

Ville jeg spillt orginalen fra 2001 fremfor remaken? Ja, om vi snakker historiedelen, og nei om vi snakker multiplayerdelen. Orginalen ville uansett fått 10/10 av meg, mens ved remaken vil jeg nå gi 9/10. Mye fordi multiplayeren skuffer og banningen er mere sensurert i dette spillet. Likevel har remaken vakrere grafikk og gir en mer kreativ utførelse av historien visuelt sett.
Jeg anbefaler alle som vil se noe utenom det vanlige, samt slippe lattermuskelen løs til å bryne seg på Conkers livlige historie. Den er absolutt verdt det.

Jeg venter dog spent på en skikkelig oppfølger, men jeg tror håper er i ferd med å dø henn.
Men husk; ekorn er store og grå, samt har snabler og store ører. Det har ikke elefanter...