Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Banjo-Kazooie: Nuts & Bolts

Banjo-Kazooie har vært en elsket serie siden den debuterte på Nintendo 64 på 90-tallet. Det var Rare Wares svar på Super Mario 64, men med så mye mer kompakte ideer og kreative løsninger at rørleggerens eventyr nærmest kom litt i skyggen for den jordnære bjørnen og den nebbete fuglen.
Serien har fått to viktige titler; Banjo-Kazooie og oppfølgeren Banjo-Tooie. Begge spill med god omtale verden over og i mine øyne absolutte toppkarakter-kandidater.
Men så ble jo Rare Ware oppkjøpt og gikk over til Microsofts trakter, med en fremtid som stort sett bare ble tragisk dyster. Banjo-Kazooie: Nuts&Bolts er det beste eksempelet på akkurat det.
Selvsagt ble fansen gira av å få en trailer som viste den elskede bjørnen og fuglen, dog i en litt annen stil enn tidligere. Men ingen kunne forutse at det tredje spillet (sett bort fra GB Advance-spillene) skulle vrenge seriens konsept og erstattet det med et reinspikka makkverk.


Nuts&Bolts tar sted åtte år etter Tooie hvor Banjo er blitt litt mere fyldig og slapp i fisken. Den onde heksen Gruntilda er kommet tilbake for å ta over Spiral Mountain, stedet hvor Banjo og Kazooie bor. I alt av tumulter dukker en mekanisk kødd opp, som sier han er skaperen av alle videospill, Lord Of Games, eller L.O.G om du vil. Han utfordrer bjørnen og Kazooie, og heksen til å delta i ulike utfordringer for at en part skal stå igjen som vinner og dermed også den rettmessige eieren av Spiral Mountain.
Ja, jeg vet det er tynt og bedrøvelig, jeg vet det er en historie av lavmål og jeg liker det ikke. Ikke i det hele tatt.

Gjengen blir tatt med til en by hvor oppgjøret skal finne sted. I Showdown Town har man portaler til ulike verdner hvor utfordringene vil finne sted, men for de av oss som ønsket et nytt platformspill kan jeg bare meddele at her er det snakk om et racingspill. Ja, for kjernen i spillet er å bruke kjøretøy til å fullføre alle utfordringer. Det være seg alt fra kappløp til å frakte ting og nå steder før heksen eller innen en spesifikk tid. Alt som man kjente til hvor vi labbet rundt med fuglen i ryggsekken i baner som Mumbo's Mountain og Halfire Peaks fra tidligere spill, er nå erstattet med kjøring på land, til vanns og i luften med.
Joda, man kan når som helst hoppe ut av kjøretøyet, men man merker raskt at spillet i hovedsak er designet for å bruke et fremkomstmiddel istedet for å nå ulike steder til fots.

Man kan selv bygge sine kjøretøy i garasjen til vår alles kjære Mumbo Jumbo, og det er jo kreativt og morsomt. Man kan skape de utroligste kjøretøy, men må også huske at de må funke best mulig til det de skal brukes til. Er det snakk om kappløp slenger man gjerne inn en sterkere motor, og skal man fly så putter man gjerne på propeller og vinger. Denne delen av spillet kan både være lærerik, morsom og minne litt om Lego. Men selv om dette er gøyale saker så har man alltid i bakhodet at det er kjøretøyene som har ødelagt hele spillet.

Grafikkmessig er Nuts&Bolts et vakkert syn. Noen av verdnene er meget store og vakre, med mange små detaljer. Jeg sier noen, og da mener jeg kanskje to av dem. Ikke at det er mange verdner å velge mellom, for det er det absolutt ikke. Dessuten er det muligens den første og andre verdenen som fenget meg. Resten er egentlig bare møl, og er ikke noe morsomt å kjøre rundt i. Det gjør det heller ikke noe bedre at utfordringene er satt til disse stedene.

Utfordringene i spillet er meningsløse og gørre kjedelige, samtidig som noen også er svært irriterende. De er vanskelig på en irriterende måte. Det er positivt at vi får brukt kreativiteten til å bygge de beste egnede kjøretøyene for å vinne disse teite utfordringene, men bortsett fra det har jeg ingenting godt å si om dem.
Men vi har også flere tøvete innslag som en wanna-be-retro spillkonsoll hvor vi styrer monsteret Klungo i 2D-platformstil. Her er det bare å smøre seg med tålmodighet. Dette kan være vanskelige saker da det er små marginer for å få figuren til å hoppe fra platorm til platform. Vi snakker millimeter for å ikke få godkjent og må starte på nytt. Enda mer irriterende er det at dette "spillet" med vilje helt random kan fryse seg uten grunn slik at man må begynne på nytt. Det er sjelden jeg har utdelt så mange stygge ord i form av grenseløs banning som ved dette i hele min tid som gamer.
Det lille snev av positivitet av ting man må gjøre i spillet, er den delen de har spart fra forgjengerne. Det er nemlig det faktum at det finnes noen ting man må samle på, og da er vi inne på samlemanien av noter og Jinjos fra de tidligere titlene i serien. Det er ikke like morsomt her som det var i de gode spillene fra N64 men det er jo en litt morsommere del enn selve spillets hovedsakelige utfordringer.

Musikken er grei. Den er ikke like fengende som før, men noen melodier fester seg fortsatt. Det er også tatt i bruk melodier fra både debutspillet og oppfølgeren og dette er jo en fryd for ørene når resten av spillet bare er svada. En slags nostalgisk "Trip Down Memory Lane".
Lydeffekter er det ikke noe stygt å si om, ei heller noe spesielt overveldende å si om. Det er helt ok lyder som kommer fra høytalerne, hverken mer eller mindre.

Noen har uttalt seg at dette er en mix mellom Grand Theft Auto og Banjo-Kazooie. Vær så snill, ta dere en megastor bolle og hør på fornuften. Dette spillet er ikke morsomt. Jo, muligens en gang i blandt, men det er mere en pinlig og pinefull opplevelse enn hva den er morsom og underholdende. Det er gøy å leke seg rundt i spillet, men alt har sine begrensninger.
Faktisk så synes jeg det mest morsomme med hele spillet er å frakte pakker rundt i byen med den fine standard-bilen. Og jeg vet jo at dette ikke burde være det mest morsomme, men når jeg ser på resten av spillet i sin helhet, så forstår jeg det veldig godt.

Kontrollene kan jeg leve med. De er ikke noen hinder, og man lærer dem raskt. Det kan imidlertid være litt knotete å kontrollere enkelte biler, båter og fly, men dette har jo også mye med hvordan de er bygget. Og hvem står bak konstruksjonene av disse kjøretøyene? Jo, det er du, så man skal klandre seg selv om den moderne, kunstneriske og abstrakte bilen er et helvete å styre.

Jeg kunne sett på spillet som et spill uten bakgrunn. Om man tenker seg dette spillet uten å vite om de fine titlene på N64, kan man kanskje få et mer positivt syn på det hele. Jeg må bare få bekrefte det, at det er feil! Med det spillet byr på av miserable utfordringer og annen dritt så synes jeg ikke det kan bli noe mer positivt om vi utelukker debutspillet og Banjo-Tooie fra vårt minne. Det mest positive med spillet er kanskje heller å huske disse spillene, for da vet man iallfall at serien har en vakker fortid...ikke at det gjør Xbox 360-spillet noe bedre, og jeg kan ikke forstå at denne smørja fikk plass i Rare Replay-spillet til Xbox One.
Rare viser her at de aldri kan nå sine tidligere Banjo-Kazooie spill, selv ikke med å lage dette spillet, og ei heller med Yooka-Laylee. De kan rett og slett ikke nå det de gjorde for noen år siden, og da kunne de spart seg å prøve.

Med Banjo Kazooie: Nuts&Bolts blir jeg lei meg på serien og Nintendos vegne. Microsoft og det nye Rare har totalt ødelagt seriens kjerne i håp om å blåse frisk luft i den. Jeg tror det blåser friskere luft gjennom Klungos tarmsystem, og jeg føler meg sveket som gamer over at de kan gjøre noe slikt med en fantastisk serie. Om de hadde holdt seg til den gamle platformerstilen, selvsagt med noen nye ideer og slikt, hadde ikke dette blitt en total flopp.
Jeg vil nå prøve å sette en karakter på dette samtidig som jeg virkelig skal legge hjernen i bløt for å finne noen positive sider å trekke frem. Med et spill som dette blir det jommen ikke enkelt.
Nuts&Bolts er ikke laget for fansen, men for de som foretrekker racingspill fremfor platformere. Ikke at det er noe bra racingspill heller.
Det er et spill vi lett kunne vært foruten.
Gjennspillingsverdi??? Ja, den spøken var god, du...


+ Mange gamle bekjente fra tidligere spill, kreativt, gamle melodier, fin grafikk.

- Les de få positive sidene over og tenk deg at resten av hele spillets ulike deler er en sammensettelse av det nagative ved spillet. Enkelt og greit. Makkverk fra A til Å!!!

Samlet karakter: 4/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10