Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Mario Kart 64

Vi som hadde gleden av å eie en Nintendo 64 på nittitallet, og som enda var uvitende om hva fremtiden ville by spillmarkedet; ja, vi var utrolig fornøyd med det vi hadde. Det var ikke snakk om HDMI-kabler, kosmetisk juggel eller gaming over nett. Internett var bare et lite egg, og de fleste norske hjem hadde ingen datamaskin med slikt tilbehør. Joda, det var jo så og si i startfasen, men det var langt fra det vi har i dag. En tid hvor vi nordmenn ble født med ski på beina, og ikke en smart-telefon i hånda. En tid hvor en hver hyggelig fredagskveld kunne bryte ut i verbale sjikaner og ukontrollert vold da krigen forran kasse-TVen med Mario Kart 64 på skjermen brøt ut.

De fleste vet hva Mario Kart går ut på, så det føles nesten latterlig å skulle forklare det. For ordens skyld skal jeg kort gi en liten briefing rundt denne populære spillserien. Det er rett og slett go kart-racing med Mario og gjengen, hvor det selvsagt er om å komme først i mål. Skittne knep underveis er fullt lovlig og kan gi spillerne mange ulike fordeler.

Mario Kart 64 preges av datidens grafikk som både er mer kantete og grumsete enn hva vi stort sett får servert nå i 2019. Dette gjør ingenting for min del, men kan være en byrde for de som ikke vokste opp med Nintendo 64. Er du av den typen som gir blanke i bildeoppløsningen, gjør det kanskje ikke noe at Mario Kart 64 ikke kommer nær Forza Horizons grafikkstil.
Mario Kart 64 er nemlig opphavet til Mario Kart på Snes. Det er betydelig mye bedre enn debutspillet, men skal du sammenligne det mot dagens grafikk og Mario Kart 7, har det en lang vei å gå. For oss nostalgikere betyr dette ingenting. Jeg setter stor pris på Mario Kart 64, faktisk på lik linje med seriens siste skrik, om ikke mer. Jeg synes ikke spillet har tapt seg med årene på dette punktet.

Kontrollene funker som hånd i hanske og menyene er lette å lete seg frem i. Mye fordi menyene ikke inneholder alle de innstillingene og alternativene vi så godt er blitt vant med i dagens spill. Du må kun velge hvilken modus du vil spille, deretter hvem du vil være. Etter dette er det bare å legge ut på veien.
Mario Kart 64 har kun noen få spillbare karakteter. Hver av dem har dog sine styrker og svakheter. Bowser er stor og tung, tåler mye, men er en tregere figur å være. Toad, derimot, er mye raskere, men har desto mindre smerteterskel. Alt i alt kan du velge mellom Mario, Luigi, Yoshi, Peach, Toad, Donkey Kong, Bowser og Wario. Ingen kan låses opp. Alle er der fra starten. Er ikke det like så greit?

Hver figur har ikke sitt eget spesialangrep som ble vanlig hos senere titler i serien. Likevel skal mye være tilrettelagt slik at om du ligger langt fremme, vil du høyst sannsynelig ikke få gode våpen. Ligger du derimot langt bak, vil du raskt få fatt i et lyn, eller en stjerne. Dette trenger dog ikke å være faktumet til en hver tid.
Våpnene får man ved å få fatt i de ulike gjenstandsboksene som er spredd rundt på banene. Et lyn vil krympe og senke resten av spillerne. Stjernen gjør deg raskere, samt udødelig for en periode. Deretter har vi mulighet til å sende skjell etter motstanderne, legge bananskall i veibanen og lignende.

I Mario Kart 64 kan du velge om du vil spille Grand Prix eller Battle. Grand Prix er selve racingdelen hvor man tilsammen har 4 ulike cuper med 4 ulike baner på hver. I Battle er det om å knuse motstanderne på arenaer. Hver spiller har tre balonger. Ved å skade en annen spiller, resulterer det i at den personen mister en balong. Det er selvsagt om å ikke miste alle balongene, for da har du tapt.
Grand Prix kan spilles med datastyrte motstandere og også via split-screen med opptil tre andre levende spillere. I Battle er det derimot ingen datastyrte motstandere. Jeg elsker denne nære kontakten mellom gamere i samme rom, fremfor å spille over nett. Det er sosialt på en helt annen måte. Dessuten er det mye enklere å gi kompisen en ørefik om han sitter i samme sofa istedet for på andre siden av kloden.

Musikken og lydsporet er slik vi kjenner det fra Marios univers. Det er varierte melodier og lyder vi er familiære med. Det er fengende og mange av sangene legger seg på hjernen for så å ikke slippe taket på en stund. Det er langt i fra det lydsporet vi kjenner fra senere spill i serien, men det er heller ikke noe verdiløst søppel. Derimot har komponisten Kenta Nagata skapt en rekke sanger som enda blir gjenbrukt i nyere Mario Kart-spill.

Det er blitt en kjent sak at Mario Kart 64 kan skape onde vibber mellom venner som spiller dette sammen. Selv har jeg i mange år vært i strid med min bror om hvem av oss som er best i Mario Kart. Jeg må ærlig innrømme at jeg er den av oss som oftest sitter igjen med skjegget i postkassa. Han har en helt annen måte å spille dette på enn hva jeg har.
Det er slike vennskapelige strider som enda holder sammen dette lappeteppet. Det er et spill som fyller deg med guts og adrenalin. Alle vil jo vinne her, og jeg vet dette er et populært partyspill som raskt kan ende i en heftig krigssone. Det er et spill som får deg til å prestere for å vinne. Hvem vil vel være dårligst i Mario Kart 64 i venneflokken?

Spillet så dagens lys i Japan i 1996. Siden har spillet vært å få fatt i via Virtual Console for Wii-generasjonen. Likevel er det vanskelig å skulle dømme og sette karakter på et spill som er over 20 år gammelt. Det hadde nok ikke fått den samme motagelsen om det ble utgitt i dag. Derfor blir det feil av meg å si at grafikken ikke holder mål imot dagens grafiske bildekvalitet. Jeg må ha i bakhodet at dette spillet fikk mye skryt da Nintendo 64 regjerte.
For min egen del, personlig, synes jeg spillet er like fenomenalt og lokkende den dag i dag. 20 år har ikke fått meg til å takke nei til en omgang Mario Kart 64 med venner. Det er et spill som binder venner sammen slik at de kan kjefte på hverandre, kaste puter på hverandre og ende opp i en bitter krigssone. Det er et spill som holder seg like godt til tross for utdatert grafikk og ingen nettspillingsmuligheter. Det er et spill som fortsatt er gull for meg.

Har du ikke prøvd Mario Kart 64, har du mest sannsynelig godt glipp av mye morro.

10/10 blir min mening, men ta den konklusjonen med en klype salt. Ja, for det å skulle annmelde et så gammelt spill, er slett ingen lett oppgave. Kanskje har nostalgien bitt meg. Hvem vet? Skal man veie det opp med hvordan det var på nittitallet, eller sammenligne det med dagens spill? Ikke vet jeg, og jeg gir egentlig blaffen i det.
Mario Kart 64 er et spill jeg føler holder seg mye bedre enn meg selv. Det er fortsatt en klassiker. Tidens tann har bare rufset det litt til.

Samlet karakter: 10/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10