Fe er et merkelig spill. Et spill hvor selve handlingen og bakgrunnshistorien ikke blir servert på et sølvfat. Vi må bare gjøre oss opp vår egen mening og prøve å forstå hva som faktisk skjer, samt hvorfor. Dette har fungert i spill som Inside og Little Nightmares, og jeg må ærlig innrømme at jeg noen ganger heller vil foretrekke denne mystikken fremfor en detaljert beskrivende historie.
I Fe finner vi nemlig ingen ord. Ingen kan fortelle meg at den lille skapningen jeg styrer er en slags kombinasjon av vaskebjørn og rev. Med god vilje kan denne figuren se litt ut som hunden min, en chihuahua/pappylon-blanding på en riktig så dårlig dag.
Men Fe er søt. Han (eller hun) bor i en melankolsk skog som oser av nordisk flora, kraftig forvridd til en slags merkelig drømmeverden. Dyrevennene blir tatt til fange av noen mørke robotlignende skapninger kjent som Silent Ones. Fe drar derfor ut på en farlig ferd for å redde dem. Men farene viser seg raskt å være sterkere enn han/hun...(vel la oss kalle Fe for en hen, altså en lett blanding eller rett og slett av ukjent kjønn).
En betydelig og karakteristisk del av spillet består av den ulende syngingen som Fe bruker til å kommunisere med andre dyr. Kall det gjerne en gimmick, men den funker fortryllende bra. Ved å holde inne en knapp, ikke for hardt og ikke for lett, kan Fe greie å holde en ulende og vakker tone med dyrene i skogen. Ulingen brukes også til å løse gåter, hvilket florerer rundt om i de magiske miljøene. Gåter som på mange måter er enkle, men som til tider også kan kreve litt flittig bruk av de små grå. Den største utfordringen vil nok uansett være å finne veien i det noe kaotiske miljøet. Men vi har tilgang til et kart, samt en fugl som kan vise vei om vi står fast i orienteringen. Dessuten vil Fe lære seg å snakke med eldre dyr også etter hvert. Ja, for de snakker et helt annet språk.
Kontrollene er helt ok. Nei, de er nok ikke så finslipte som jeg skulle ønske av et platform-puzzle-spill, men de funker. Det jeg dog savner er litt mere variasjon i kontrollen over Fe. Jeg savner å kunne få skapningen til å gjøre litt flere ting. Fe skulle derfor med glede fått litt flere "moves" slik at selve styringen ikke blir for stiv og kjedelig.
Grafikkstilen er vel noe av det som kjennetegner spillet aller mest. Ja, for fargespillet får dette til å virke som et magisk sted. Det er melankolsk når skogen plutselig skifter fra å være blå til å bli rød, for deretter å sakte bli lilla. Dette gjør at man simpelthen blir slukt inn i dette lille universet. Og det føles riktig. Jeg ville ikke hatt det anderledes. Det skiller spillet fra de fleste andre spill. Hvorfor gå i de samme fotsporene hele tiden når man kan skape noe orginalt? Og Fe er absolutt en orginal i sitt selskap.
Musikken er også vakker. Det virker veldig nordisk og kan minne om noe Secret Garden kunne pøst fra seg. Det gir en god stemning som sammen med det fargerike landskapet, setter et stort preg på atmosfæren. Slike spill liker jeg. Det er godsaker for ører og øyne. En stemning som jeg må innrømme jeg har måttet stoppe for å beundre flere ganger.
Fe er ikke noe langt spill. Det føles heller aldri for kort. Gåtene er også på en middels skala. Noen er enkle å løse, og veien finner man lett hvis man forhører seg med den hjelpende fuglen. Likevel måtte jeg noen ganger tenke litt ekstra for å forstå hva neste steg skulle være. Ja, jeg har stått fast noen ganger. Stått fast på der viset at jeg har prøvd alle tenkelige løsninger og nesten er på vei til å ty til Youtube eller lignende for å komme videre. Dette har jeg dog ikke benyttet. Tenker man lenge nok, samt ser rundt seg, vil svaret raskt åpenbare seg.
Stort mer er det egentlig ikke å si om Fe. Det er rett og slett et vakkert platformspill som på mange måter er noe for seg selv. Det bevarer platformerteknikkene og kombinerer inn litt gåteløsning, alt med et nydelig forheng i form av fargerik design og stemningsfull musikk. Det er et søtt spill med en grei historie og et søtt dyr i manesjen. Jeg kan anbefale det til de fleste som er ute etter noe nytt. Fe leverer på de fleste omeråder, men fungerer som et eventyr hvor man også kan nyte det hele tilbakelenende i sofaen. Noen anspente øyeblikk blir det også når man sniker seg rundt for å unngå de mystiske fiendene. Og kanskje møter vi flere vaskebjørnlignende hen-kjønnende skapninger underveis.
Jeg gir Fe en solid 8/10 fordi jeg synes det mangler litt mer "moves" hos hovedpersonen, litt lengre historie og et noe mindre småkaotisk miljø. Dessuten er figurene litt stive i ganglaget, men det er ikke nødvendigvis en negativ ting.
Alt annet er bare helt vidunderlig. Alt fra grafikk, musikk og historie som sjonglerer rundt dette platformer-gåte-stealth-spillet trekker spillet langt opp på rangstigen. Absolutt verdt pengene!
Uuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuuhhhhuuuuuu!