Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Professor Layton and the Curious Village

Mitt første møte med Professor Layton fikk meg til å forstå hvorfor disse spillene stort sett har blitt roset med hedersord over hele fjøla. Men egentlig er det bare en liten novelle pakket inn av en mengde gode puzzles. Og det funker!

Layton og hans unge assistent er på sporet av et gulleple som en av de høyeste rangerte innbyggerne i byen St. Mysterie trenger å finne. Den avdøde Baronen har etterlatt dette eplet som en test for de som skulle fortjene hans arvegods. Selvsagt må Layton få sine hender skittne bare fordi en rik berte ikke ønsker å gjøre jobben selv. Men når det også dukker opp en eller to mordsaker rundt Laytons besøk, begynner ting å utvikle seg til noe mye større og interessant.

Byen St. Mysterie er kryddret med innbyggere som har stor glede av å løse gåter. Layton og assistenten Luke blir ofte spurt om å løse en gåte uansett hvilken situasjon de måtte havne opp i. Et nyrlig mord eller en kidnapping stopper ikke lysten på å løse en klassisk gåte som vil kreve nokså mye hjernekapasitet til tider.
Gåtene er stort sett klassiske puzzles som gjerne kan stoppe deg opp en god stund. Noen av dem er enkle, mens andre er mere vanskelige helt til du forstår hvordan du må tenke. Alle har vel hørt om den klassiske ulv og sauegåten hvor du skal få de fårete dyrene over elven i en båt uten at de blir spist. En fin oppgave i disse skyt ulven-tider, kanskje? Ikke at jeg støtter dette, men det er jo en helt annen sak.
Andre gåter kan være at du må tippe hvem av fire personer som lyver i forhold til hva de sier. Du må også finne raskeste vei gjennom en by, løse ligninger, finne ut hvor mange ganger en lang og en kort klokkeviser vil passere hverandre i løpet av 12 timer, samt en mengde andre kreative gåter. Noen gåter vil du støte på flere ganger, men i forskjellige formater. Jeg tenkte først at dette ville bli repeterende, men det føltes riktig. Og jeg elsket å løse alle de godt over 130 gåtene som kastet på meg i løpet av spillets gang.

Historien kommer mye i bakgrunnen for gåtene, men den er faktisk nokså spennende i seg selv. Jeg skal ikke røpe mer av den enn jeg allerede har greid å gjøre. Den er fyllt av minneverdige karakterer som gir byen et særpreg. Du vil også få se en mengde gode mellomsekvenser som minner om en anime-tegnefilm. Dette er vakkert utført. Hele spillet føles som en krim med mange gåter og puzzles som det ikke er lett å legge fra seg.

Musikken er grei. Den er ikke noe som vil stå sentralt for et slikt spill, men jeg elsket den mystiske melodien som preget mye av mine vandringer i St. Mysteries gater.
Stemmeskuespill kommer vi heller ikke foruten i mellomsekvensene, og det er helt greit når man begynner å bli lei av å lese dialog.

Utseendemessig er det et vakkert eventyr. Hovedfokuset står likevel og faller på gåtene, og de er også designet på en behagelig måte slik at man slipper å erge seg over det om man skulle stå fast i en gåte.
Likevel må jeg si at når spillet fokuserer på gåter som blir forklart på engelsk, vil nok dette spillet egne seg bedre for de som er relativt komfortable med å lese engelsk. Jeg forventer ikke at en 7-åring skal greie å løse disse gåtene uten hjelp fra en voksen, for å si det slik.

Gameplayet består av å trykke på de ulike tingene, personene og veirettninge man vil ta. Det er typisk klikk-spill hvor styreknottene ikke vil bli heftig brukt. Det er perfekt for både DS og som mobilspill. Jeg vil påpeke at min anmeldelse baserer seg på DS-utgaven.
Menyene er ryddige og holder rede på hva du har gjort og hvor du står i saken. Dessuten får du et kjappt sammendrag over hva du har gjort så langt hver gang du starter spillet. Dette en fin innrettning som er til stor hjelp for oss som sliter med alzeimers light.
Gåtene dukker ikke alltid opp i samme rekkefølge men blir tilgjengelige alt etter hvilke veier du velger å gå i historien. Dette gjør det ekstra morro å spille gjennom spillet flere ganger.

Noe må jeg selvsagt også sette fingeren på. Jeg må være ærlig å si at noen av gåtene jeg har kommet over faktisk kan ha flere svar enn det spillet vil ha som svar for deg. Det er ikke ofte dette skjer heldigvis. Dessuten føles noen gåter litt irriterende når de prøver desperat å lure deg. Om dette kan regnes som negativt, er jeg usikker på, men det kan vel heller tyde på min egen dumhet.

Layton og makkeren vil også finne ulike gjenstander underveis som også vil føre til å løse egne gåter. En mengde hint-mynter kan finnes og brukes til å låse opp hint om du skulle stå fast i en gåte. Noen av disse hintene er døve og vil heller ikke gi deg noe klart svar. Undertegnede må innrømme å ha brukt Google i noen få helt umulige øyeblikk. Joda, jeg må også innrømme at jeg har brukt alt fra fem minutter til nærmere en time med tenking for å løse noen av gåtene. Nå er jeg av den typen som heller ikke kan legge meg å sove med et uløst mysterium.
Layton og Luke sjekker inn på et vertshus hvor de får hvert sitt rom. Ved å løse gåter får du også ulikt interiør og møblemang du kan plassere i rommene deres. Men tro ikke at de godtar hva som helst. De har gjerne sine preferanser. Dette er også en ekstra liten godbit i spillet.

Hvordan skal man gi karakter til dette spillet? Det er absolutt ikke på lik linje med for eksempel Zelda-serien som har en større historie med en menge gåtefulle mysterier. Zelda har en verden og en historie med gåtene i bakgrunnen, mens Layton har denne formelen omvendt. Likevel er opplevelsen i sin helhet det viktigste uansett hvilken formel som blir brukt. Dermed får også Layton en god karakter og en stjerne i margen.

"Professor Layton And The Curious Village" er et vellaget spill med en spennende historie, vakkert design og en bråte av gode gåter. Det er en kompakt spillopplevelse som er helt herlig å pløye seg gjennom, og jeg vil anbefale det til alle som liker å løse gåter og puzzles, samt oppleve et lite eventyr rundt det hele. Jeg er nå på utkikk etter neste spill i serien kun fordi jeg ikke føler meg mettet på gåtløsing i en herlig verden. Tommel opp for Layton!

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10