"Night In The Woods" er et vakkert spill om de små ting og skiller seg raskt ut i mengden spill ved å gjøre en by full av dyr som kjører bil og har jobb, til en jordnær historie. Det er et spill jeg er glad jeg ikke ble snytt for å få oppleve. Det er et spill som varmer og rører ved hjerteroten.
Vi følger Mae som er en katt som har forlatt hjembyen Possum Springs for å fullføre college. Dette har ikke gått helt etter planen da Mae tydeligvis har som vane å havne i trøbbel. Nå har hun kommet tilbake til Possum Springs med halen mellom beina.
Men byen har forandret seg på de få årene Mae har vært borte. Likevel minnes hun mange gamle trakter. Hun drar hjem til foreldrene hvor jenterommet enda står urørt. Bassgitaren fra da hun spillte i band og PC-en full av virus fra ulumske sider står enda slik den gjorde da hun forlot hjemmet. Vennene hun en gang hadde blir overlykkelige for å se henne, men de har alle kommet seg videre i livet. Likevel holder de enda på bandet de hadde, og Mae får raskt være med igjen.
Historien vil jeg ikke røpe for mye om, fordi den er selve kjernen og drivkraften i spillet. Men jeg må si jeg har kost meg i hvert øyeblikk. Være det seg morgenpraten med mor på kjøkkenet, å drikke seg dritings på fest i skauen eller finne en avkappet arm midt på fortauet. Som du sikkert forstår, vil det skje ting i spillet. Dette er ikke en kjedelig og hverdagslig historie selv om det meste kan gi uttrykk for det. Det ingen vet er nemlig at en mystisk kult holder til i skogen. Dessuten er det sider ved Mae vi ikke får se fra starten, men som vil utvikle seg etter hvert.
Likevel er det de små tingene som har tatt meg på senga flere ganger i spillet. Man kan øve seg på bassen, spille spill på PC-en og gå rundt og preike med innbyggerne. Dialogen er også svært jordnær og virker for det meste utrolig virkelig. Det å stå fremfor speilet og bedømme seg selv og sitt yttre før en fest, viser også et eksempel på bare en av detaljene som tyder på at manusforfatterne virkelig har som mål å gå i dybden. Aldri før har jeg følt meg som en guttejente som i dette spillet. Hadde man byttet ut dyrene med mennesker kunne man nesten skrevet at det hele er basert på en sann historie.
Kontrollene er nokså simple. Her er det ikke mye å kritisere, ganske enkelt fordi kontrollene er helt standard. Du beveger Mae i et 2D-bilde, altså fra den ene til den andre siden av skjermen. Det er litt knotete å komme seg opp trapper da man må hoppe istedet for å styre opp. Ikke noe stort problem, men heller ikke den beste løsningen.
Musikken gir en god atmosfære. Den er lystig når man løper rundt i gatene, men kan også bli dyster når man ender opp i vanskelige situasjoner eller mørket faller på. Poenget er at musikken aldri føles i veien, men at den derimot passer godt i en hver situasjon i spillet. Lydeffektene er også helt greie, men utmerker seg heller ikke som spesielle. Midt på treet, egentlig.
Spillet byr på et herlig bilde av en by med innbyggere fra dyreverdenen. Designet utpreger seg ved den atmosfæriske og tegnefilmaktige visuelle stilen som presenteres her. På mange måter får jeg av en eller annen grunn assosiasjoner fra tegneserien Jason. Muligens fordi dyrene er såpass livlige.
Du vil kanskje tro at dette er et barnespill med tanke på designet og dyrene. Der tar du skammelig feil. Her er det nemlig blandet inn en god del ord man ikke vil at sine barn skal si. Det er et voksent spill med et ungt ytre. Det omtaler ulike samfunnsproblemer, arbeidsløshet, mystiske dødsfall og en hel del andre ting som den yngre garde kanskje ikke har så mange formeninger om. Og Mae er ikke 7 år, hun er 20, og da må man forvente seg at hun oppfører seg deretter. Dialogenes tonefall og de små tingene som står skrevet mellom linjene gir et mye mer voksent særpreg. Man kan lett si at dette spillet faktisk har et viktig budskap, om ikke to.
Alle gode ting har desverre sin slutt, og jeg måtte forlate Maes historie mye raskere enn hva jeg hadde ønsket. Dette er et tegn på at det jeg fikk, gjorde meg sulten på mer. På den andre siden føles det som om dette spillet gjerne kunne vart litt lengre. Det er ikke alt for kort, men heller ikke langt. Jeg kan heller ikke si at det har en perfekt handling tidsmessig, for da ville jeg løyet. Nei, med denne kjernen burde de skapt litt mer. Kanskje en oppfølger ikke hadde vært en dum ide?
Alt i alt er dette et spill som har en rørende og spennende historie. Den er kanskje ikke så lang, men man sitter igjen med en god følelse når man har nådd slutten. Nesten som å ha sett en feel-good film. Dessuten skiller spillet seg så godt ut, og med en vakker musikk, stemningsfull grafikk og herlig historiefortelling, blir "Night In The Woods" et spill jeg vil huske lenge.