Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Super Bomberman R

Gjør deg klar, for nå skal det smelle tett rundt ørene! Bomberman er nemlig endelig tilbake, og graver i de gamle røttene. Er det gull og grønne skoger man kan skimte, eller er det en ulv i fåreklær?

I "Super Bomberman R" får vi servert en historie-modus og en battle-modus. Historiemessig er ikke manuset noe å skryte av i førstnevnte. Bombergjengen må atter en gang redde dagen når ondskapen tripper utenfor døren. Det er den klassiske "redde verden og universet fra klørne til en mystisk ondskap" som vi har sett så alt for mange ganger. Det er en historie uten dybde og totalt blottet for mening. Man skal dra fra planet til planet, fullføre et knippe brett og deretter beseire en boss. Repeat, repeat og atter en gang repeat, altså.
Brettene består enten av å drepe alle de helteite fiendene, finne nøklene eller redde noen verdiløse roboter. Her er det gått opp en sti vi må gå om igjen og om igjen. Det er både kjedelig og uten utfordring. Helt meningsløst og hjerteløst satt sammen.
Det mest positive jeg har å si om historien, er at noen av bossene er kule selv om kampene er teite og kameravinkelen kjørt helt på rævva. Det værste jeg har å si om historien er slutten. Tro meg; du ville ikke blitt skuffet om jeg hadde spoilet den, men jeg lar være. Jeg har prøvd å fortrenge den.

Historiemessig er dette altså en av de døveste spillene jeg har spillt på lenge. Jeg kan ikke fatte hvor lavt man kan synke. Trodde Bomberman hadde fått såpass mange spill gjennom tiden slik at slike fatale endeveier kunne frastøtes. Men neida! Her er det bare møl og ideer som knapt kunne kommet lengre enn til en brainstorming.
Det eneste som gjorde at jeg holdt ut var at jeg gamet med min samboer på historien. Ting blir morsommere om man er flere, og her trengtes virkelig dette.

Spillets sterke side er battle-modusen. Med en så lavmælt historie-modus skal det klart ikke mye til for å være bedre, men denne battle-modusen gjør virkelig opp for hva historien ga oss av nedturer. Her får vi i kjent stil kjempe i Battle Royale-kamper hvor vi må sprenge oss vei for å tilintetgjøre motstanderne. Bak blokker som sprenges finner man oppgraderinger. Dette kan ha innflytelse på hvor mange bomber du kan legge ut på en gang, hvor sterke de er og om du kan sparke eller kaste de. Minuset er at dette gir spillet noen ganger en stygg skjevfordeling hvor den som er heldig å finner hansken i starten kan kaste bomber og stenge motstanderne inne uten noen problem. Bortsett fra dette, er battle-modusen toppers, selv om banevalget kunne være mer variert.

Man kan spille med venner fra sofaen og også fra den store verden der utenfor vinduet. Her kan man også spille både Battle Royale og i team. Av en eller annen grunn blir man lett hektet og får det vanskelig med å legge fra seg spillet. Man kan også tjene opp mynter man kan handle for. Her kan man kjøpe nye figurer, klær og baner som stort sett koster skjorta, og vel så det.

Musikkmessig er spillet ingen høydare. Noen melodier er gode, resten er bare sorgen. Jeg savner mye fra spill som "Bomberman 64". Det må være en av de beste spillene som serien har dyrket. Her var det meste på stell. Nå for tiden er det ikke mye som er laget med hjertet. Grafikken er heller ikke mye å skryte av, men det er jo mest fordi det ikke trengs noe større bildekvalitet på et slikt spill. Det samme gjelder de tamme kontrollene. Hva hadde vi forventet? Det blir som å forvente at et egg fra høna skal inneholde noe annet en en kylling. Mulighetene er liksom ikke så mange.
Jeg savner dog en mere spenstig kontroll og litt mere varierte baner for begge spillmodusene. Jeg savner det lille ekstra. Det mangler liksom noe hele veien her.

"Super Bomberman R" er uten tvil en ulv i fåreklær. Jeg trodde at spillindustrien hadde kommet litt lengre enn dette. Historien er kjørt på hue og rævva ned i en dyp grøft, og der vil den forbli. Det er hverken hold eller kraft her til å dra den opp fra avgrunnen. Om noen skulle mene det motsatte, vet jeg ikke om jeg greier å respektere at vi har forskjellige meninger. Ja, jeg er ganske så fornærmet, trist og sint for at de har kjørt et konsept så til de grader i grus.

Jeg gir spillet en solid 7-er. Hvorfor? Ikke på grunn av historie, ei heller musikk og variasjon, men for gleden man kan få i Battle-Mode med andre levende individer. Uten denne modusen ville jeg nok ikke gitt spillet en 4-er en gang. Dessuten føler jeg meg snill som gir dette 7/10, men slik må det være.
Så konklusjonen blir; er du på jakt etter en god story, så styr unna! Leter du etter Battle Royale og avhengighetsfaktor tilnærmet 100%, her er spillet for deg.

Fint å se deg igjen, Bomberman, men kom sterkere tilbake neste gang!

Samlet karakter: 7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10