Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Super Mario Odyssey

Mario er tilbake der han hører hjemme; i en herlig platformer som oser av kreativitet og spillerglede over hele fjøla. Rørleggeren beviser at han fortsatt har noen ess i ermet selv etter alle disse år. Det er på tide å legge ut på nye eventyr. Yippi-kaaa!!!

Denne gangen har manusforfatterne tatt seg bryet med å lage en litt original historie. Det er fortsatt ingen prisverdig historie, men for en gangs skyld noe annet. Her starter vi nemlig med et aldri så lite tvangsbrylupp. Bowser ønsker å gifte seg med Prinsesse Peach og dermed tilrøve seg kongeriket. Peach er selvsagt ikke like begeistret, men den som ikke vil, den skal. Dermed flyr de avsted i Bowsers skip. Han må nemlig innom noen steder for å fikse blomster, ring og diverse først.
Mario vil som alltid redde dagen, men mister raskt sin velkjente lue. Da blir han istedet kjent med Cappy; et hodeplagg med øyne som kan gjøre de mest magiske ting. Dessuten blir han introdusert for Oddysey-en, et skip som skal kunne ta opp kappløpet mot Bowsers skip. Sammen legger Mario og Cappy ut på ferden for å nå det kommende brudeparet før de smis i hymnens lenker.

I løpet av spillets gang får vi besøke et fint anntall verdener, eller kongeriker om du vil. Alt fra ørken til skog, snø til strand og også en imitasjon på New York City. Nei, unnskyld; New Dork City.
Alle disse kongerikene blir tilgjengelige ettersom hvor mye drivkraft Oddysey-en får. Det får den fra anntall måner Mario greier å samle. Måner fungerer som stjernene gjorde i "Super Mario 64", men her er det absolutt et større anntall og også stort sett enklere å få fatt i dem. Du kan få en måne for så å si alt mulig. For oss som har vært med rørleggeren en stund, vil nok mye av dette føles noe enkelt. Likevel er det helhetsopplevelsen som teller når dagen er omme. Det krever dessuten en god del leting om du skal finne ALLE månene. Kombiner det med herlig platforming så kan man se mellom fingrene på at det finnes X-antall måner her.

Cappy kan man kaste på mange ulike ting og skapninger for å ta dets form. Kaster du den på en Goomba, kan du styre Goombaen som du vil. Det samme gjelder de utroligste ting. Hvem vil vel ikke være et komlokk eller en blåsende sky? Det er her Nintendo får brukt sin nye gimmick. Og det funker. Funker fjell. Kreativt og nytt.
Hva som ikke funker, er dog bosskampene underveis. Det blir noe repeterende og meget enkelt til tider. Nå skal det sies at jeg spillte den normale modusen, men det finnes også en enklere modus. Jeg plagdes aldri noe særlig i "Super Mario Oddysey" på vanlig modus, hverken i eller utenfor bosskampene. Men tiden man kunne brukt på irriterende dødsfall og vanskelige bosser, ble heller brukt til utforskning. Det er vel bedre? Dermed er dette et spill som både unge og voksne, drevne og uerfarene kan kose seg med på hvert sitt plan.

Grafikken er slik den skal være fra Nintendo. Med sjarmerende farger og gode linjer ser Marios verden vakrere ut enn noen gang. Her er det mer atmosfærisk enn hva vi er vant med, men det beholder fortsatt sin lekne strek. Midt i alt dette har de også valgt å kaste inn en realistisk T-Rex. Dessuten er verdenene større enn noen gang tidligere. Nintendo viser her at de tar et steg lengre frem. De viser at de har en grei mengde kvalitet og at de tørr å gå nye veier. Noe de også har vært kjent for de senere årene. Synd enkelte av verdene da også virker så tomme og uinspirerende.

Kontrollene sitter godt. Hånden min er som utskåret og laget for dette spillet. Rett og slett fordi kontrollmekanismene er slik de pleier og selvsagt også nærmest perfekte. Mario svinger seg rundt, hopper saltoer og tar en ground-pound når jeg ber han om det.  Kameravinklene er heller ikke noe problem. Jeg hadde i det minste ikke noen uheldige dødsfall på grunn av dårlig kamerastyring. Skulle vinkelen mot formodning plage deg, kan du alltids justere den.

Endelig skal vi få noen nye melodier å feste på hjernebarken. Musikken i spillet legger seg raskt på minnet og selv om de fleste tonene og melodiene er gammel oppgulp, florerer det også av nye musikkfragmenter. Selv må jeg si at Tostarenas ruiner har den beste melodien. Jeg har tatt meg selv i å reise dit med Oddysey-en kun for å høre lydsporet.

Jeg har alltid elsket Marios platform-eventyr. Fra "Super Mario Bros." i 2D og til den tredimensjonale "Super Mario 64". "Super Mario Sunshine" gjorde også sine bragder, men da "Super Mario Galaxy" og dens oppfølger kom, ble jeg ikke akkurat bergtatt. Jeg er vel av de få, for spillene fikk meget god omtale verden over. Jeg hadde dermed sett for meg at også "Super Mario Oddysey" ville bli nedtur for min del.
Hvor feil kan man ta? Jeg har storkost meg med rørleggeren i nærmere ti timer, og enda er det masse måner å samle og steder å oppdage selv om historien er noenlunde ferdig. Dessuten mangler jeg å kjøpe en del kostymer og souvenirer fra kongerikene før jeg kan si meg 100% ferdig.
Jeg ser med et smil på at Mario briljerer med gamle kunster med kule referanser helt tilbake til tidenes morgen for serien, samtidig som nye triks kommer til syne. Dette eventyret er grundig planlagt slik at jeg skal kunne nyte hvert sekund av det. Men noen steder kunne jeg vært foruten.

Ja. Desverre. Alle gode ting tar nemlig slutt. Det er her jeg setter en liten minus. Joda, det har vært en del verdener å besøke, og særegne har de vært alle sammen. Jeg skulle bare ønske de var litt fler. Som kartoteket fra "Super Mario 64", bare enda litt større. Er det fordi det burde vært mer verdener i "Super Mario Oddysey", eller fordi jeg likte det så godt at jeg vil ønske meg mer samme hvor mye mer jeg får? Litt mer variasjon? Mulig jeg spikker fliser her, og at ting aldri kan bli som i gamle dager, men her føler jeg egentlig et savn etter noe mer. Kanskje litt flere miljøer. Det er omkring ti ulike verdener men for meg var det kun fem som falt i smak. Resten føltes egengtlig litt tomme og uferdige. Greit nok med store landskap, men designerne burde ikke glemme å fylle det med mer underholdning fremfor tomhet.

Likevel er jeg storfornøyd med det som er her i platformens skattekiste. Super Mario beviser at han fortsatt er høyt der oppe med mesterne i sin genre. Dette er et spill som vil glede og varme unge og eldre gamere verden over. Ute etter en morsom opplevelse med mye underholdning og Mario i spissen? Du trenger i så fall ikke lete lengre. Denne perlen er verdt hver krone og understreker nok en gang at platformere kan bli morsomme selv med et helt rævva plott og noen kjipe steder. Mario og gjengen blir jeg aldri lei. Tommel opp for full pupp neste gang?

Samlet karakter: 9/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10