Shadow of the Colossus (2005)

Episk er det første ordet som jeg kommer på. Majestetisk. Genialt. Det er rett og slett ikke utrolige nok adjektiv til å beskrive dette spillet.

Storyen er kanskje litt klisje, mener ihvertfall jeg. Men den har en twist, en som gjør spillet genialt. 16 kolosser.

Det som skjer er at ungutten Wander rir på sin vakre, svarte hest, Agro, inn gjennom en smal port. En livløs bylt ligger bak Wander, det er ei jente kledd i hvitt.
Etterhvert viser det seg at Wander har kommet til det forbannede landet for å gjenopplive jenta. Guden Dormin snakker til ham og sier at hvis han dreper 16 mektige kolosser vil jenta få livet tilbake.
Så da er det igang med slaktingen av kolossale steinkolosser, alle med hver sin måte å bli drept på.

Og det er deilig. Kolossene er de eneste vesenene man dreper gjennom spillet, unntatt noen øgler her og der. Og siden det er 16 kolosser hadde det vært kjedelig å drepe alle på samme måte!
Derfor har alle kolossene en eller flere svake punkt på den tilsynelatende usårbare kroppen. For eksempel skal man stikke en av dem i albuen slik at kolossen slipper en stor klubbe. Sånn kan du klatre ned i håndflata til kolossen og angripe det svake punktet.

Alle kolossene er unike, alle har forskjellige steder hvor de "bor". En lever i vannet, en annen i de myke sanddynene, en som regjerer himmelen... Alle er unike. Det er genialt.
For å komme deg til hver av kolossene må man ri på Agro. Og jeg har hørt mange klager på at Agro er vanskelig å styre, men jeg må nok si meg uenig. Den eneste ulempen er at når hesten sprinter kan man ikke svinge til venstre eller høyre. Hvis man gjør det begynner hesten å trave. Derfor er det smart å bare trykke X hele tiden, slik at man kan svinge imens hesten sprinter.

Grafikken imponerer. Det er kunstnerisk og vakker grafikk, og veldig bra for å være PS2. På noen av bossene begynner nok den gamle, svarte boksen å slite, men man bryr seg ikke mye med det.

Musikken er vidunderlig. Jeg selv er en som liker rock, men orkestermusikken er så vakkert komponert at jeg gråter. Ingen ting er bedre enn å stikke sverdet inn i hodet på en koloss mens dramatisk og vakker orkestermusikk strømmer rundt i stuen. Fantastisk.

Det eneste negative ved spillet er at det er litt kort. Man kan runde det på over 12 timer hvis man spiller det første gang, men idag rundet jeg det på tre timer og førtini minutter, altså 4 timer.

Hvis du liker adventurespill hvor atmosfæren er mystisk og vakker er dette et spill for deg. Og hvis du liker svart, varmt blod sprute ned ansiktet ditt, vel, da er dette for deg og. Dette er en soleklar 10. Rett og slett.

Grafikk: 10/10
Gameplay 9/10
Holdbarhet 8/10
Lyd 10/10
Alt I alt: 9,25
Min mening: 10