Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Ico

I 2002 kom et spill som ble total oversett av massene, mens kritikerne lovpriste det. Spillet forsvant fort ut av hyllene. Men i 2006, rett før den spirituelle oppfølgeren Shadow of the Colossus kom, ble Ico lansert på nytt. Takk Sony!

Jeg var en av de som totalt hadde oversett Ico. Hadde så vidt hørt om det. Men så kom Shadow of the Colossus på banen, og et annet spill ble nevnt i samme åndedrag; Ico. Jeg elsket SotC, så jeg bestemte meg for å gi Ico en sjanse.

Man styrer Ico, som blir forlatt i et slott for å dø. Heldivis vil skjebenen ha det anderledes, og Ico klarer å komme seg fri. Det eneste som gjenstår er å komme seg ut av slottet.

Han møter på ei mystisk jente, som ikke snakker språket hans og er totalt hjelpesløs, bortsett fra at hun kan åpne noen dører som Ico ikke kan.

Det er enkelte gåter som må løses, som oftest hvordan få åpnet ei dør eller komme seg opp på kanter. Ikke kan Ico dra fra jenta heller, siden det er noen svartkledde skikkelser som prøver å dra hun med seg ned i sorte hull i bakken.

I Ico er du ikke kun ansvarlig for personen du styrer, men også for jenta du drar med deg. Ingen har mulighet til å rømme slottet på egen hånd, men må samarbeide for å komme i sikkerhet. Dette skaper et utrolig bånd mellom de to personene, og du kommer garantert til å knytte sterke bånd til de.

Ico er et spill som kommer til å gjøre inntrykk på deg. Ikke bare på grunn av historien, men også på den nydelige grafikken (som ikke ligner noe du har sett før med unntak for SotC), herlig design på slottet og følelsesladet musikk.

Ico er unikt. Det gjør inntrykk på deg. Du kommer til å bli oppslukt.

Det er jeg fortsatt, to år etter jeg prøvde det for første gang. Og det er fortsatt like bra.

Samlet karakter: 8.2/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10