Metal Gear Solid 2: Sons of Liberty

Tiden flyr forbi raskt. Metal Gear Solid er en serie jeg aldri har hatt noe forhold til. Etter som årene gikk, og spill etter spill ble sluppet ut til denne serien. I år kom atter en oppfølger til denne serien, bare nå til denne generasjonens konsoller. Jeg bestemte meg for å spørre medlemmer på Gamereactor om hva de visste om denne spillserien. Dette spørsmålet ble besvart positivt med stor engasjement, og etter at den nye spillbutikken GameStop kom til mitt hjemsted, ble fristelsen for stor...

Så hva er en Metal Gear? Det lurte jeg også på da jeg startet spillet, men visste på forhånd at det var et våpen av ett eller annet slag. Ellers, ingenting.

Det startet med at jeg satt spillet i konsollen. Før jeg trykket på "New Game" oppdaget jeg at i stedet for at X, er knappen man bruker for å godta, O, noe jeg syntes var uvandt. Pytt, pytt, tenkte jeg, klage kan jeg gjøre når jeg starter spillet. Før det hele skulle begynne måtte jeg velge om jeg har prøvd Metal Gear Solid 1 før, eller om jeg ikke har gjort det. Svaret var nei, og derfor måtte jeg begynne der Del 2 av spillet starter. Hvis du har klart det første i serien begynner du på Del 1. Dette er en metode spillskaperne kom med, for at nykommere og gjengangere skal vite mer om hovedpersonen i serien, "Solid Snake".

Del en av spillet begynner med en intro som viser George Washington Bridge i et høljende regnvær. Kameraet starter med å fokusere på en person i regnfrakk som går på broen mens han røyker. Du vet enda ikke hvem det er, men alle vet i bakhodet at det må være Snake. Han begynner å løpe, du fortsetter å tro at du ser Snake løpende i regnværet, men frakken sitter fortsatt godt på.

Plutselig fyker frakken av ham, men nei, han har usynlig kamuflasje, du er fortsatt ikke sikker på at det er Snake. Personen hopper utfor broen og akkurat da du har gitt opp håpet, og i stedet tror at det var en av de selvmordshopperne, ser du Snake idet han lander på en tankbåt. Kamuflasjen forsvinner.

Det var akkurat like før jeg glemte at jeg satt og spillte et spill som kom ut i 2002, du blir bare så trukket inn i den virkeligheten som skaperne har manet fram.
Båten er et marine skip som kilder sier, huser en ny type Metal Gear.
Oppdraget er som følger: Kom deg inn under dekket på skipet og ta bilder av den nye Metal Gear modellen som har kommet. Dette er lettere sagt enn gjort, når russiske terrorister tar over skipet og dreper mannskapet som holder vakt.

Etter en liten stund finner man ut at resten av marinesoldatene er ved i rommet sammen med det store våpenet. Etter en lang samtale med kameraten og hjelperen til Snake, "Otacon", kan du starte. Denne delen av spillet fokuserer mest på å bare komme deg fra punkt A til B uten å bli sett. For å få til dette har du blitt utstyrt med en pistol som skyter bedøvelses piler, en kombinasjon av pistolen og nærkamp er altså det som teller. Mens man er i stealth modus har man muligheten til å kaste fiendene rundt i rommet, ta et skikkelig nakketak på de, og få de til å riste av seg "Dogtags". Disse dogtagsene er noe de fleste fiendene i spillet går rundt med, og for å få alle, må man ha klart alle vanskelighetsgradene i spillet.

Uheldigvis for Snake, så er han ellers ikke så veldig godt bevæpnet, noe som gjør at hvis du blir oppdaget, er det smarteste du kan gjøre er å hjemme deg. Dette "Hide and Seek" konseptet er det som gav liv til Metal Gear Solid serien. I løpet av dette oppdraget i båten, skjer det flere forviklinger og flere nye grunner til å spille spillet.

Jeg skal ikke si så mye mer om plottet, siden at internett har nok av spoilers rundt omkring. Jeg vil ikke ta noen del av det evinnelige spoiler "minefeltet" som stadig bygges opp.

Del to begynner med en ny introduksjon, akkurat som del en, noe som gjør at Konami egentlig kunne ha gjort delene litt lengre og etterpå utgitt delene som separate spill. Uansett, etter introen som introduserer en ny person, som merkelig nok snakker med Colonel Cambell fra det forrige spillet.

Colonel sier at på dette oppdraget så skal ikke Snake (som denne personen har som kodenavn) ha det samme kodenavnet sitt, derfor blir Snake sitt navn forandret til Raiden. Hvorfor dette skjer, får du vite senere i spillet.

Raiden er i forhold til Solid Snake, mer akrobatisk og har mer smidige angrep. Noe som gjør at han er en interessant person å spille som. Utsenemessig kan man faktisk sammenligne han med en kvinne i starten. Han ser rett og slett ut som en mer feminin "Dante" fra "Devil May Cry 3", jeg kan ikke finne noe annet å sammenligne ham med. Dessverre så oppdager du i løpet av spillet at Raiden er en person som gjentar det den andre sier veldig ofte. Han stiller spørsmål med alt, det hjelper en i å forstå historien i spillet, men jeg tror fortsatt at det er for å gi ham en usikker personlighet og for å rett og slett gi stemmeskuespillerne flere replikker.

Når du spiller denne delen av spillet begynner gameplayet virkelig for fullt. Kontrollene er ikke de beste jeg har prøvd, men det gjør en skikkelig god jobb, med tanke på at du skal snike deg gjennom mange deler av spillet. Ikke bare kan du snike i dette spillet, men du kan faktisk bare bane deg vei med skytevåpenet ditt, i de fleste deler av spillet. Så det gjør at kontrolleren er ganske god til et spill som er i fugleperspektiv og førsteperson. Ikke bare har kontrolleren gode muligheter for våpenbruk, men når du styrer i fugleperspektivet, kan du bruke forskjellige slag og spark, for å gjøre fienden bevisstløst.

Man kan også snike seg bak fienden og deretter ta et skikkelig nakketak på personen. Med andre ord, når spillet sier at du skal drepe, så spør du: "Hvor mange og hvordan".
Historien i denne delen utspiller seg på en stor plattform på havet. USA's president har kommet for å besøke denne plattformen og det hele har endt opp med at terrorister har tatt alle sammen som gisler.

Oppdraget er i bunn og grunn å redde presidenten og etterpå eliminere terrorist trusselen. Et simpelt plott kan du tro, men ettersom at du kommer deg lengre og lengre i spillet, finner du ut at dette spillet har et av de mest kompliserte og briljante plott som du noensinne kan ha sett på din TV skjerm.

Det eneste med historien som jeg synes er ganske trist, er at den blir fortalt via "Codec". Codec er en radio samtale man har med de forskjellige personene i spillet, akkurat som i Resident Evil 4 når Leon prater med Ingrid Hunnigan. Denne codec ideen ødelegger ikke historien på ingen måte, men av og til lurer jeg på om jeg hører på en lydbod, på grunn av alle samtalene.

Lydmessig er dette spillet er perfekt, det er ikke finere å få det. Metal Gear Solid musikken er gjenskapt som en symfoni som rivaliserer selveste Mozart. All musikk er skapt for å gi deg en følelse av stemningen og atmosfæren i spillet, og det virker. Akkurat da du tror at du kom deg forbi en fiende, lagde du en eller annen lyd, som gjorde at du ble oppdaget.

Plutselig skifter musikken og du vet med en gang at den jegeren er blitt til den jaktede.
Grafikken i spillet er fantastisk til et 2002 spill å være. Alt ser bra ut i dette spillet og de eneste feilene jeg kan se, er slike tullefeil som riflen går gjennom døren greier, men slikt finnes også i disse dager. Til og med i dag har jeg sett problemer med lipsync i spill, men her er det nærmest plettfritt. Utrolig med tanke på at spillet er oversatt fra Japansk.

Effekter er det mange av, alt fra blodfontener til eksplosjoner. Ikke bare gjennomføres dette med stil, det er rett og slett deler av spillet du bare må være med på, "Aww! Så du det?" og "Hahaha tenk at dette er mulig" er replikker som strømmer ut når du spiller i selskap med venner.

For å fortelle sin historie så har Konami laget en masse cutscenes i dette spillet, noe som er både positivt og negativt. Disse scenene er nødvendige for å gjøre fortellingen like episk som den er, men det er tidspunkter da jeg heller har lyst til å komme meg på do i stedet. En pause knapp ville ha hjulpet. Ellers er det ikke noe mer man egentlig kan si om det visuelle.

For å gjøre mitt beste i å skrive en anmeldelse verdig dette spillet, bestemte jeg meg for å klare det to ganger, og jeg ser for meg at jeg kan runne det opptil flere ganger.

Graffik: 10
Gameplay: 10
Lyd: 9
Holdbarhet: 10

Pluss:
Episk historie, med en masse tvister og tvister på tvistene! Godt stemmeskuespill. Vakre omgivelser, personer og gjenstander. Originalt.

Minus:
Skytingen kunne blitt litt mer forbedret. Ingen pauseknapp i filmene. Litt for mange Codec samtaler. Raiden er for naiv.