Super Smash Bros. Brawl

Jeg har gått lenge og tenkt på dette. Helt siden jeg startet å skrive anmeldelser, har jeg hatt som fast policy at jeg skal prøve å holde meg unna stortittelende siden jeg da, med stor sannsynlighet, bare blir "enda en i mengden". Men for litt siden gikk jeg tilbake og så på alle mine gamle anmeldelser. Jeg ble glad når jeg så hvor mange fine kommentarer jeg hadde fått, men så bestemte jeg meg for å se litt på noen høyt profilerte brukere(Jack the lack of crack, Zubimar, Matscoolio ETC.)det som da slo meg var lengden dems. Jeg har lenge syntes at jeg har hatt ganske bra lengde og innhold i anmeldelsene mine, men når jeg så alle de "store" sine anmeldelser ble jeg nesten litt flau. Den lengste min var ikke en gang halvparten så lang som noen av dems. Jeg vet det ikke er bare lengden som teller altså, men når jeg så på innhold hadde også alle de andre mye mer info enn meg. Så derfor bestemte jeg meg for å kline til og skrive en ordentlig god og lang anmeldelse. Dette kom til å gå helt fint, tenkte jeg. Det vil si, det tenkte jeg helt til jeg kom på at jeg nesten hadde brukt opp alle spillene jeg kunne anmelde:? Så jeg tok et valg. Jeg gikk imot mine egne regler og satte meg ned for å skrive en anmeldelse av et av min verdens beste spill. Super Smash Bros Brawl.

Det begynte i år 2006. På e3 dette året viste nintendo fram det som skulle vise seg å bli et av nintendo wiis største hits noen sinne. Som fast nintendofan gikk jeg ryddig og pent gjennom club nintendo magazine for å se om det var noe som falt i smak. Det var ikke mye som opptok min interesse før jeg kom fram til et knippe bilder. Over var det en overskrift hvor det sto: Super Smash Bros Brawl. Under var det en BITTELITEN artikkel om det kommende spillet, pluss et par bilder. Det var med stor iver jeg kikket ned på bildene. Det som møtte meg fikk meg bare til å gape.
Jeg husker tilbake til da Super Smash Bros Melee var det største og beste. Jeg og markust hadde utallige timer med moro på denne lille disken. Jeg minnes vi lo og diskuterte hvem som hadde vært kult å hatt med der. Jeg husker meg selv si ordene: "Hva med Snake. Tenk om han hadde vært med a! Det hadde vært fett det!!!" Og nå, tre år etter, ser jeg med mine egne store øyne at Snake(JA, SELVESTE SNAKE!!!) skal være med i Brawl. Jeg hoppet av glede. Sprang bort til telefonen. Dette MÅTTE jeg fortelle markust!

Men nok om meg. Nå fikk dere en tårevåt(:P) innføring i min start med det fantastiske spillet. Jeg husker at jeg gledet meg i flere år, og at jeg siklet på alle Brawlfilmer jeg kunne finne på Youtube. Men det er ikke det denne anmeldelsen skal handle om. Dette skal være en indikator som viser mine meninger om dette spillet. Så da setter vi i gang!

Når du endelig har kommet hjem, skrudd på Nintendos vidundermaskin og puttet spillet i er det første du ser en fantastisk intro, med nydelig deler av historien og andre ting. Dette gir deg bare en enda større siklefaktor siden grafikken, karakterene og lyden er PERFEKT! Du skjønner ikke en dritt av hva sangen betyr, men hva spiller det for noen rolle? Sangen du hører er storslått og du blir nesten lamslått av hvor bra det er. Med svette fingere trykker du deg i gang. Kanskje gjør du som meg, og går rett på den geniale historiedelen, eller du kan velge å slåss klassisk super smash bros. Du kan også velge mellom flere minigames og andre interessante greier. Som du skjønner imponerer allerede Brawl med alle sine moduser.

Så jeg går i hvert fall i gang med historiedelen. Den starter med at Mario og Kirby kommer ut på en stadion. De vinker til publikum og smiler, oppe på tribunen står Peach og Zelda som ivrige tilskuere. Mario og Kirby snur seg mot hverandre. Plutselig dukker det frem et bilde av Mario og Kirby, med et vs-tegn i midten. Det er i gang! Måten du velger spiller på er lagt opp på en lur måte. Du ser et bilde av de personene som er i den delen, så kan du selv velge ditt første valg, andre valg, tredje valg, fjerde valg og noen ganger til og med sjette valg! Du kan så klart ikke det her, siden det bare er Mario og Kirby å velge mellom.
Så du spiller din første kamp og din figur går seirende ut. Du gjenoppliver motstanderen din og tar imot applaus fra publikum. Men så klart er det jo alltid noe som ødelegger stemningen. Plutselig blir himmelen mørk og et gigantisk romskip (the halberd) kommer seilende over stadion. Den slipper masse små lilla klumper som lander på bakken. Du skal til å begynne å le litt der du sitter, siden det ser ut som alt fienden har å bruke er lilla gørr, da plutselig guffa formerer seg og blir til tusenvis av fiender som står klare til kamp. Zelda og Peach kommer dalende og som Mario, Peach, Zelda eller Kirby er det opp til deg å banke disse inntrengerene. Noe mer av historia skal jeg ikke røpe.

Historien er storslått og egentlig ganske episk og den strekker seg i områder fra tett jungel til ørkenaktige områder. Det er en sann fryd å spille seg gjennom alle disse varierte banene. Selve historien er spennende og den tar seg selv veldig høytidlig, men det er litt vanskelig å bli helt sugd inn i en historie hvor Solid Snake slår seg sammen med pokemonen Lucario for å ta over et romskip. Men uansett er historien både morsom og spennende, den er rett og slett veldig bra og jeg brukte til sammen 7 timer på hele historien. Noe som er ufattelig mye til å være et opprinnelig fighting/multyplayerspill. Det eneste med hele denne campaignen som jeg kan komme på, må være det at når du spiller to stykker på den, så følger bare kameraet etter player 1, så player 2 kan ofte bli hengende etter, pluss at han/hun ikke kan sette på pause. Det eneste bra med å være player 2 på historien er egentlig at du kan teleportere deg etter player 1.

Kontrollen i spillet er veldig god. Noen har beskyldt spillet for å gi fordeler til de som bare trykker vilt, men dette er helt på jordet. Hvis du trykker vilt så kanskje du kommer borti til siden og b, så er det stor mulighet for at du tar et angrep som kaster deg ut av banen, og finito! Jeg spiller selv med wii remote OG nunchuck, så jeg tar utgangspunkt i disse kontrollene. A er vanlig angrep, som for eksempel et helt vanlig slag eller spark. Dette kan kombineres med en eller annen vei med spaken så tar du et lavt, høyt eller langt angrep. B er spesialangrep. Dette kan være alt fra et sterkt slag med sverd til skudd med pistol eller kopieringsegenskaper. Som a kan også b bli kombinert med forskjellige veier med spaken. Du har en egen dukkeknapp, en egen ta tak i knapp og også en egen skjoldknapp. Alle de forskjellige angrepene er veldig varierte og det er ikke mange som er like de andre. Du kan i tilegg få tak i noe kalt en smash-ball som lar deg bruke din final smash. Du aktiverer disse ved å trykke på b, og får da tilgang til alt fra gigantiske flammekuler til Tanks.

Lyden i spillet er som sagt fantastisk. Siden SSBB er en samling av mange spill har de hentet omtrent alle sanger og baner fra spillene karakterene kommer fra. Noen er gjenskapte versjoner av tidligere klassikere, mens andre er originalversjoner. De sangene som er laget for selve Brawlspillet er også fantastiske og main theme er også dritbra. Lydeffektene i spillet er stort sett veldig naturtro. Dette gjelder spesielt når du hører på granatene til Snake eller clawshoten til Link. Noe mer kan jeg vel egentlig ikke si om lyden...

Grafikken i spillet er stort sett veldig bra, til å være wii, men jeg syns ikke grafikken egentlig har så mye å si hvis spillet er bra. Grafikken i Brawl er uansett veldig bra da, hvis du ser bort i fra når du går i trapper eller når du bruker pokeballer/Final smasher med store dyr. Grafikken på cutscenene i historien er og veldig bra og du får nesten litt animasjonsfilm felling der du sitter og koser deg. Karakterene er bra detaljerte og det samme gjelder banene. Jeg fikk en skikkelig aha-opplevelse når jeg spilte gjennom de gamle melee stages på spillet. Jeg bare: "WHAT?! Var grafikken SÅ dårlig???" Prøv for eksempel å være Captain Falcon på Big Blue melee-stagen. Bruk finalsmashen og se den syke forskjellen på bilene du står på og bilen du selv tilkaller. Da får du et aldri så lite sjokk;-)

I tilegg til "hovedspillet", har også brawl mye annet godt å by på. Midt i en kamp kan det plutselig dukke opp en cd eller et klistremerke på banen. Hvis du tar de, så får du dem. Klistremerkene kan du sette på en bakgrunn og lagre bildene, mens sangene kan du ha på noen baner, ved å velge my music og gå på den banen du vil ordne musikken på. Cdene kan du også bruke i stage builder delen, som forresten er, tross i litt få deler, veldig bra laget. Du kan stort sett lage banene akkurat som du vil, og det er morro å endelig få lage egne baner i Brawl.

Akkurat som i Melee er det med trophies. Disse er små statuer du kan få tak i på mange måter. Hvis du for eksempel tar en classic med Mario, får du en trophie av Mario. Hvis du tar en all-star, får du en trophie av Marios final-smash. For å få tak i ikke-spillbarekarakterers trophies kan du enten:
Finne dem på banene,
Skyte dem i trophi shooter,
få pokemonen Celiby i en pokeball eller
gjøre forskjellige "challenges".

Dette spillet kan vare nesten evig. Det tok meg 4 år å gå lei Melee og det kommer sannsynligvis til å ta enda lenger å gå lei Brawl, på grunn av onlinemulighetene. Twoplayerdelen er evigvarende og Storydelen er egentlig også ganske lang. Pluss at du kan ta classic og all-star med alle karakterene! Dette er et spill du kommer til å bruke LAAAAAAANG tid på å runde.

Alt i alt er Brawl rett og slett genialt. Det er et av de beste spillene jeg har spilt, og personlig syns jeg nok det er ihvertfall det nest beste spillet til wii(bak twilight princess). Jeg anbefaler det STORT til alle med en wii, eller som planlegger å kjøpe wii i framtiden. Dette spillet vil få deg til å elske din wii, veldig mye!!!

PS: Det er en del som har klaget på onlinedelen i spillet og jeg er enig i at det er litt lagging der. Men jeg syns ikke det er så mye som alle skal ha det til! Jeg setter ikke noe minus på det siden jeg selv aldri har hatt noen problemer med det.

Grafikk: 9/10
Lyd: 10/10
Gameplay: 10/10
Holdbarhet: 10/10
Historie: 9/10

+ Mangfoldet, musikken, banene, historien, angrepene, stemmene, grafikken... JA LISTA ER LANG!!!

- Ehm... Skal vi se... Tja... Vi kan kanskje si... Får si at twoplayerdelen på historien er LITT dum.