Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Mirror's Edge

Skrevet av: djani   2008-11-15

Plattform: Xbox 360, Ps3 (spilt) og PC (neste år)


Vinden suser forbi meg idet jeg sprinter bortover det sterile og hvite taket. Sola henger høyt oppe på himmelen og skinner ned på den hvite og godt overvåkede byen.

Jeg ser en liten, rød plattform noen meter borte fra kanten på taket. Adrenalinet pumper i blodet, og jeg puster fortere. Kanten nærmer seg, klarer jeg å lande på plattformen? Den lille, røde firkanten der ute, den som så ut til å være utenfor rekkevidde?
Jeg tar sats, føler at bakken er borte under meg. Kjapt kaster jeg et glimt nedover bygningen.
Alt går som i sakte film. Jeg nærmer meg plattformen, det virker som om jeg lander ganske pent der. Men nei, tyngdekraften drar meg nedover igjen, men jeg vil ikke! Hendene skyter opp og tar tak i kanten på plattformen. Idet jeg kaver meg opp tar jeg en god pustepause. Den er fortjent.


Dette skjer flere ganger i Mirror's Edge. Ikke akkurat det samme, men det ligner. Og det er deilig.

Du spiller hovedpersonen, Faith. Hun er datter til to opprørere uten navn som demonstrerte mot at hele samfunnet skulle endres.
Regjeringen hadde bestemt at alt skulle være trygt og fint, men prisen som måtte betales var dyr. Friheten til innbyggerne ble tatt fra dem, kameraer var over alt. Hvis du pelte deg i nesa og trodde ingen så deg, hah, da måtte du tro om igjen. Alt ble tatt opp.

I noe kalt Novembermarsjen (November March), som da var en demonstrasjon som nevnt ovenfor, ble moren til Faith drept når folk i demonstrasjonen ble for voldelige. Etter dette fikk faren til søstrene et sammenbrudd, Faith stakk av mens søsteren hennes, Kate, ble igjen.

Etter en del år har Faith blitt en runner, et såkalt sendebud som an komme seg til hvor politiet ikke kan, og levere informasjon til folk.

Men når søsteren til Faith som har blitt politi, Kate, blir anklaget for et drap som hun ikke har begått, leter politiet etter Faith også. Slik begynner det hele, og er starten på masse løping, frihet og moro. Med en klype salt.


Det første man legger merke til når man spiller Mirror's Edge er grafikken og grafikkstilen. Alt ser sterilt og rent ut, alt er hvitt og nøytralt. Det er også noen andre farger - blå, rød og grønn - som også er mange steder, maler et så vakkert bilde at det er utrolig. Grafikken er også noe av det beste jeg har sett; Spillet bruker Unreal Engine 3, lagd av folka bak det suksessrike spillet Gears of War.

Mirror's Edge klarer virkelig å ta bruk av de kreftene som skjuler seg under panseret på Ps3'en, det skal DICE ha.

For de som ikke vet er DICE en svensk spillutvikler som har lagd noen av de mest spilte online FPSene, Battlefield-serien. Dette er dessuten første gang de bruker en annen spillmotor enn de har utviklet selv.

Lyden er også fantastisk i spillet, lyden av skoene som slår ned i bakken, den kjappe pusten til Faith, og den deilige lyden av bein som knekker og blod som spruter idet man bommer på et hopp og faller ned mot den sikre død.

Kontrollene er allikevel enkle å lære, og i mitt tilfelle, enkle å mestre. L1 er opp; Hoppe, vaulte osv. mens L2 er ned; gli, rulle osv.
R1 er en 180 graders snu mens R2 er slag og spark. Dog slåssingen er litt ensformig, må jeg innrømme at jeg ikke blir lei av å slå folk i ansiktet med hagler. Man kan allikevel lett blande sammen R1 og R2, eller R1 og L1 slik at man snur seg istedet for å hoppe eller slå, noe som vanligvis resulterer med døden.

Lengden er ikke noe å klage på mener jeg, jeg rundet det på ca. 5 timer. Det var uten utforsiking, bare rett frem. Hvis man legger til det at man låser opp Hard etter å ha rundet spillet + alle baggene man kan samle + racing og speedrun-delen = EN GOD DEL.

Men det er også flere negative ting ved spillet. F.eks er det utrolig frustrerende til tider.

Jeg har ropt, skreket, bannet og vist 1 dm-fingeren mot tven i håp om at kanskje vaktene skulle bli et hakk dummere, kanskje bomme mer på meg, og kanskje, bare KANSKJE, ikke ville omringe meg og voldta meg med geværene og pistolene sine. Jeg ble skuffet da jeg fant ut at det ikke fungerte mens naboen ble glad for at jeg endelig holdt kjeft.

Det er også flere bugs i spillet, mest rundt landinger, hopp fra rør og slike ting. Tekniske greier egentlig.
Det var et sted hvor jeg ble så frustrert over vaktene siden de ikke ville dø! Jeg skjøt dem i hodet med både pistol og maskingevær, men neida, de plasserte tre fine kuler i panna mi 1000 ganger på rad inntil jeg fant ut at: "Oh, faen, skal jeg gli der, løpe der, hoppe der og klatre DER for å unngå dem? For et sjokk at jeg ikke tenkte på DET!"
Spillet er frustrerende, og det trekker ned på karakteren dessverre. Men ellers er det fabelaktig.

Dette spillet egner seg for folk som driver med parkour, såkalte traceurer, folk som liker actionspill uten nesten noen begrensninger, og folk som vil se på grafikkporno på en lekker HDtv.

Grafikk: 10/10
Lyd: 9/10
Gameplay: 9/10
Holdbarhet: 9/10
Alt i alt: 9,25
Min mening: 9

+ Vakkert spill med inutive kontroller
og god bruk av omgivelser og parkour


- Litt kort for noen, vakter som ser ut til å bruke aimBOT, flere irriterende bugs

Medlemsanmeldelser18
Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10