Grand Theft Auto IV

Jeg har kjørt ned fotgjengere, jeg har hjulpet Little Jacob med å plaffe ned uregjerlige langere, jeg har vært på date med vakre Michelle, jeg har beundret utsikten, både i Liberty City og på strippeklubb, jeg har flydd helikopter, jeg har lært mange en lekse og - jeg har hjulpet uskyldige.

Hovedpersonen i «Grand Theft Auto IV», immigranten Niko Bellic, er nemlig en snill fyr. Innerst inne. Bare han ikke tenker på hva som skjedde under krigen «hvor de unge og naive blir utnyttet av de gamle og bitre». Problemet er bare Niko er altfor flink til å gjøre de slemme tingene. Det er en gave, kan man si.
Ny historie, ny stemning

Vi følger Østeuropeeren Niko Bellic etter at han ankommer New York-kopien Liberty City og flytter inn hos sin fetter Roman. Tøffingen roter seg kjapt opp i trøbbel, men har vanligvis en morsom kommentar på lager, uansett situasjon.

Det er umulig å ikke like Niko. Takket være knakende gode tekstforfattere og ditto gode skuespillere står tøffingen frem som en ærlig fyr, en fyr du ønsker skal nå sine mål og å finne «that special someone». Dette gjør det også mer sannsynlig at du velger oppdrag som driver historien videre, selv om sideoppdragene er i klart flertall.

Det første spillet i serien på ny generasjonen av spillkonsoller sørger for en levende storby. På en tegneserieaktig måte er Liberty City et imponerende by å kjøre rundt i. Fysikken er helstøpt og bybildet detaljrikt. Over alt rundt deg hører du mennesker som prater, hoier, krangler og ler, dagene blir til natt og sol og finvær avløses av skybrudd og ulende vind som får løv og søppel til å fly rundt.

Mye nytt, mest gammelt

Rockstar har endret en del i «Grand Theft Auto IV». Er du kjent med spillet vil du helt klart kjenne deg igjen og hoveddelen av spillet er løst på samme måte som før.

Du ser en mellomsekvens, mottar et oppdrag, utfører det, får se en ny mellomsekvens, kjører et annet sted, ser en mellomsekvens får et nytt oppdrag og så videre. Du kan naturligvis avvise et oppdrag dersom du heller vil kjøre rundt i byen og leke deg, men de forskjellige menneskene rundt deg oppfatter tiden som går og dersom du ikke henter en date opp i tide eller ikke møter fetter Roman som avtalt, blir de sure.

Og det sosiale aspektet er en viktig og stor del av «GTA IV». Via mobiltelefonen din holder du kontakten med venner (og fiender) og kan ringe for å foreslå fritidsaktiviteter som biljard og dart eller motta oppdrag, og de ringer deg eller sender tekstmeldinger. Klarer du ikke oppdrag får du en tekstmelding hvor du kan velge å starte oppdraget på nytt.

Nikos sosialliv er ikke bare en gimmick, men påvirker spillbarheten. Du mottar nemlig fordeler og tjenester dersom du holder deg inne med de riktige folkene. Personlig synes jeg det er litt kjedelig å spille hele runder med biljard eller bowling - de er i virkeligheten minispill som kan ta ganske lang tid - men heldigvis virker det ikke som om folk blir irriterte dersom du avbryter minispillene før de er ferdige.

Siktingen sitter

En av de viktigste forbedringene Rockstar har gjort i «GTA IV» er å forbedre siktesystemet. De dårlige erfaringene fra «San Andreas» er en saga blott, nå prioriterer siktet skikkelig når du låser det fast i fiender og du kan også huke deg ned eller bak objekter for bedre beskyttelse.

Du låser siktet fast i en person ved å holde inne venstre, analoge skyteknapp, men dersom du heller vil sikte fritt holder du knappen bare halvveis inne.

Bilkjøringen er også annerledes, men sitter etter et par runder rundt i byen. Det har vært mye snakk om en «kul», filmaktig kameravinkel du kan aktivisere når du sitter i en bil, men i praksis er ikke denne mulig å bruke andre steder enn når du kjører ut et hopp eller bare herjer rundt i byen.
Treg start

«GTA IV» vare i 30 til 50 timer alt etter hvor ivrig du er på å fullføre historiedelen eller begir deg ut på de mange sideoppdragene. De første timene av spillet er imidlertid ikke de beste.

Du skal gjøres vant med det utvidede sosiale aspektet i spillet, lære persongalleriet å kjenne og har dessuten ikke tilgang til de råeste våpnene eller fremkomstmidler som helikopter.

Oppdragene er heller ikke så avanserte, naturlig nok. Spillet er på ingen som helst måte kjedelig eller skuffende, det er nok av stemning å historie for et hvilket som helst spill, men det blir mye bedre. Det kunne bare tatt kortere tid å nå frem dit.