Fable II

Det er få spill som har fått så mye hype som Fable 2. Men er dette et eventyr, eller er det et mareritt.

Jeg skal si at jeg var veldig spent på hvordan Fable 2 ville være. Molyneux har fortalt så mye bra om spillet, så jeg hadde rimelig store forventninger. Og spillet innfridde på de fleste områder.

Fable handler den lille gutten Sparrow som får søsteren sin drept og mister alt han har. Men med hjelp av en mystiske kvinne og en hund så skal han bekjempe den onde Lucien som drepte hans søster. Spillet starter med at du er et lite barn og må samle noen gullmynter for å kjøpe en magisk boks. Etter at du har utført noen små oppgaver så får, den magiske boksen deg til å havne hos Lucien. Men det hele blir en grusom hendelser og søsteren din dør. Når alt er så mørkt som mulig så får du en av de beste partere du kan få i et spill. Nemlig din egen hund!

Hunden er en viktig faktor i Fable 2, den kan lukte skatter som er begravd, den hjelper deg når du sloss, den kan tilogmed hjelpe deg i å utføre forskjellige uttrykk. Hunden er også en trofast venn, som jeg ble litt glad i. Du har også et ansvar når du har hund, blir han skremt må du kose litt med han, blir han skadet må du helbrede han. Men dette knytter deg bare tettere sammen med han. Hunden fungerer nesten 100% perfekt, men noen ganger så kan han sette seg fast i ting. Jeg opplevde noen ganger at han satt seg fast i trær, steiner og hus. Det skjer ikke ofte og de fleste vil ta det med et smil og bare gå rusle videre. Du kan ikke miste hunden siden den blir teleportert til deg vis den blir for langt unna deg.

Verden heter Albion og er stor og levende. Albion er fullt av liv og det er er sjeldent man ikke møter noen. Grafikken er fargerik og vakker, og viktigst av alt så føles verden levende. Byene er fulle av mennesker og det er masse oppdrag og mini jobber der. Du kan jobbe som smed, bartender, ved samler og enda mer. Disse er ikke akkurat artig, men pengene kan komme til bra til når man skal kjøpe nytt utstyr.

Spillet byr også på et kommunikasjon system. Du snakker ikke i Fable, du uttrykker deg. Du kan vise fise rett på folk og få dem til å hate deg eller du kan fortelle historier om dine eventyr og få dem til å like det. Det er mange uttrykk å bruke, men de fleste må du finne/få. Du trenger bare trykke på en knapp så får du hele menyen for uttrykk og de er enkel å bruke. Det er uheldigvis her en av svakhetene til Fable viser seg, når du kommer litt ut i spillet så vil plutselig alle elske deg. Når jeg kom inn i en by så ble det store flokker av mennesker rundt meg. Noen ganger stå de tilogmed i veien for innganger til hus, og dette ble et irriterende problem. Når alle elsker deg så mye er det enkelt å skaffe seg kone, men dette er ikke noen stor opplevelse. Det eneste du kan gjøre med kona er å ha sex, få barn eller bare kjøpe nye ting til huse ditt som hun bor i. Noe som er mye mer artig er å slåss, og det skal du få gjøre mye.

Kampsystemet i Fable er enkelt men artig. Du bruke slagvåpen med X, du bruker skytevåpen med Y og du bruker magi med B. Det er enkelt å lage noen heftige kombinasjoner og du kan drepe horder med fiender vis du bruker rett angrep mot dem. Fiende er tøffe men uheldigvis mangler det variasjon av dem. Det er rett og slett alt for få fiender, man kan nesten telle dem på en hånd. Dette gjør at kampene kan føles litt kjedelig i lengden. Når du dreper en fiende så får du små bobler med poeng, som du bruker til å skaffe deg nye angrep. Du får alltid vite når du har nok poeng til et nytt angrep så det er lett å bruke poengene bra. I de største kampene så kan det bli litt hakking på skjermen, men dette er ikke et stort problem.

Levetiden til Fable er litt vanskelig å fastslå, det varier veldig på hvor mange side oppdrag du gjør, men du kan lett få over 20 timer av spillet. Hovedhistorien er ikke så lang, men det byr på noen valg som må gjøres. På starten er valgene enkle, men på slutten så blir de vanskelig og dette er også et av hovedtingene med Fable. Hvem skal du bli...

Dine valg vil avgjøre hvordan du ser ut. Er du slem vil du se slem ut, er du snill vil du få en gloria over hodet ditt. Dette gjør spillet bedre, det er ikke så mange valg, men noen spesielt det siste er kjempe vanskelig å ta. Dette gjør at du blir litt mer knyttet til hovedpersonen.

Lydene i spillet er også bra, musikken har en skikkelig eventyr følelse, og lyd effektene er også bra. Alle personene i spillet har en herlig britisk dialekt, dette gjør at spillet skiller seg litt ut.

Spillet har også en online del, som gir deg muligheten til å gjøre ting med en kompis. Man kan gå i en venns verden når man vil, så det er enkelt å få litt hjelp vis du har problemer. Noe jeg ikke likte var at man ikke kan ta sin egen person med seg til en annens verden, du må lage en ny person før du kommer inn i en annens verden. Man kan selv velge om hvordan penger og erfaringen skal deles, men det som kunne blitt en utrolig artig co-op opplevelse blir ødelagt av to ting. Det ene er at du alltid må være sammen, kameraet er akkurat som på GTA San Andreas, altså du kan ikke gå særlig langt fra vennen din. I de store kampene blir det fort slik at kampene til den ene personen varer 30-40 sekunder lengre en den andre sine kamper. Dette setter en stor demper på opplevelsen.

Alt i alt så er Fable 2 et godt spill, det er mange timer med moro i Fable og du får en skikkelig eventyr følelse. Dette er et spill som jeg trygt kan anbefale til alle som liker eventyr/rpg spill, eller egentlig til alle. Før jeg tror alle vil finne glede i Fable 2.

+ med spillet: Bra grafikk, bra venn i hunden, levende verden, enkelt kamp system, valgene er bra

- med spillet: Dårlig online del, lite variasjon i fiendene, alt for mange som elsker deg.

Grafikk:9
Gameplay: 8
Lyd:8
Holdbarhet:8