Star Fox Assault

Lylat wars var fantastisk moro, og et av de fem beste spillene som var å oppdrive på N64. Så kom Star Fox adventures. En av favorittene mine på gamecube, kanskje blant de 10 beste gamecube spillene. Jeg er helt enig Carl Thomas, dette er et kanonbra spill! Så kom Star Fox assault. Jeg hadde lenge ventet på et nytt fantastisk eventyr med Fox og gjengen, og spillet var laget av selveste NAMCO! "Dette kan vel egentlig ikke gå galt" Tenkte jeg, mens jeg satte inn disken. Så feil jeg tok.

Grafisk er Assault dårligere enn sin forgjenger. Noe som overasker meg, siden Namco vanligvis har fantastisk grafikk. Men her har de altså gått to steg tilbake. Lillebroren min trodde faktisk at Assault kom FØR adventures. Men grafikken er ikke dårlig altså, den er sjarmerende, og pen når den prøver. Men altfor ofte irriterer det meg at Fox ser så enkel ut. Skjerpings Namco, jeg vet dere kan bedre!

Lyden i Assault er et av spillets sterkeste kort. Musikken er klassisk Star Fox musikk, og skuffer ikke. Men den er heller ikke noe mer. Den overgår ikke Adventures på dette punktet heller, selv om det er nærme. Stemmene er også greie å høre på. De er mer eller mindre bra. Noen gjør en fantastisk jobb, mens andre bare frustrerende amatørmessige. Om lyden er veldig viktig for deg, vil ikke Assault skuffe deg.

Historien i Star Fox Assault er som vanlig ikke vanvittig omfattende, og er veldig enkel. Historien sirkler rundt noen mystiske cyborg rominsekter kalt Aparoids. Disse mystiske skapningene har begynt å angripe byer, så må selvsagt Team Star Fox redde dagen nok en gang. Du vil få gjennsyn med mange karakterer fra tidligere spill, noe som er fantastisk for veteran spillere som meg.

Gameplayet er det vanskeligste å gi karakter på, fordi det er både utrolig gøy, og dønn kjedelig. Når du slåss i spillet, så slåss du enten på bakken med en rifle, bazooka eller lignende, eller så slåss du i verdensrommet, i det trofaste Airwing romskipet ditt. Når du slåss i Airwingen din, er spillet på topp. Da kjenner du den supre Star Fox følelsen du fikk da du spilte Lylat wars. Du vil møte mange svære og spennende bosser, som er nesten like morsomme som de du møtte når du spilte Lylat wars. Men så er det når du slåss på bakken. Det må være noe av det kjedeligste jeg har spilt. Du løper rundt på kjedelige, uopfinnsome baner, med tonnevis av prikk like fiender som myldrer rundt der. Det er rett og slett pinlig dårlig. Jeg har aldri hatt det mindre morsomt med Fox, og jeg håper slipper å ha det igjen. Om spillet kun hadde vært i Airwingen, som i Lylat wars, kunne dette fått 9/10 på gameplay, men sånn er det ikke. Istedet må karakteren senkes drastisk på grunn av gameplayet på bakken som ligger på ca. 3/10. Det er også en multiplayer del på spillet, som er noe av det dårligste jeg har spilt. Styr unna den delen, med mindre dette er det eneste du har av multiplayer.

Lengden på spillet er heller ikke noe å skryte av. Jeg ble ferdig på fem timer, så med mindre du spiller veldig sjelden, burde dette være runda på en helkveld. Ikke noe å skryte av her heller. Sukk...

Alt i alt er Star Fox Assault både et kjempebra spill. og en elendig smørje. Du vil nok synes det stinker til tider, og det klandrer jeg deg ikke for. Dette er det dårligste Star Fox spillet hittil, og forhåpentligvis vil Nintendo lage spillene selv heretter. Namco var rett og slett late, og ødela det som kunne blitt noe fantastisk, men som ender opp som noe middelmådig.

Grafikk: 6/10
Lyd: 8/10
Gameplay: 6/10
Holdbarhet: 5/10

+: Fantastisk bra gameplay i airwingen!
-: Grafikken er et steg tilbake, gameplayet på bakken er elendig.