The Mark of Kri

Et eldgammelt segl med en forbannelse som vil spre verdens undergang truer på ny verden, da bare noen få deler av seglet gjenstår! Rau, en stor og mektig kriger som nettopp har kommet tilbake fra ett oppdrag, finner ut at søsteren hans har blitt kidnappet av den onde herres undersåtter, hun er bærer av den gjenstående brikken i dommedagseglet og Rau er den eneste krigeren som er mektig nok til å hanskes med de onde maktene! Derfor legger han ut på en blodig hevntokt sammen med hans magiske fuglevenn, Kuzo og dreper alle som måtte stå i hans vei for å redde sin søster samt hele verden!

Slik begynner historien til The Mark of Kri. Et fullstendig undervurdert spill i mine øyne og som fortjener en plass blant de mange PS2-klassikerne. Det er et gullkorn som sitter fast i mellom en sprekk i golvet og som er ignorert og overkjørt til stadighet. Det er en skam at slik et fantastisk spill ikke får sin rettmessige plass og ender opp som en underdog i spillverden! Kudos til dem som vet om spillet, for det er faktisk et strålende eksempel på hvordan en med ikke altfor store midler kan være nyskapende på flere områder. De områdene skal jeg ta for meg senere i anmeldelsen!

The Mark of Kri er ett tredjepersons actioneventyr, med vittige karikerte figurer i tegnet stil, men det er på ingen måte et barnespill, nei tvert imot! Det er i stor grad like voldelig som andre perler som GTA, skjønt det er mer overdrevne og humoristiske dødsfall The Mark of Kri spiller på! The Mark of Kri er nok ikke for ikkevolds fantaster i beste Ghandi stil med andre ord...

Gameplay: 9

Slossesystemet i The Mark of Kri kan kanskje være den beste faktoren i hele spillet og du føler du oppnår noe for hvert skjebnesvangre hugg! Kampsystemet forgår slik at en bruker høyre analog til å markere en fiende som automatisk får utdelt en knapp (eksempelvis: X eller O) Det som er så genialt med dette er at en kan angripe og forsvare seg fra alle kanter, selv bakfra. På denne måten får du ett uendelig arsenal av brutale komboer som kan gi deg en nyttig fordel under kamp. Hvis du er omringet av fiender kan du ganske enkelt avskrekke dem ved å gå løs på en av deres medsoldater med en brutal kombo, dette gjør at fiendene blir fortumlet og ufokusert, deretter kan du gå løs på neste fiende som har senket det beskyttende sverdet! På denne måten blir det dratt inn flere element en må ta hensyn til under kampene og de kan vise seg å være livsviktige, avhengig av situasjonen.

Foruten dette er det stor variasjon i fiender. Noen har beskyttende rustning som en må fjerne før en kan angripe vitale deler av kroppen og andre kan ganske enkelt drepe deg ved et heldig hugg med øksa! Kuzo, hans fjærkledde og åndelige verge kan hjelpe Rau ved å plukke opp viktige gjenstander og speide etter fiender. Han blir et ytterst nødvendig faktor for din overlevelse uti spillet og selv om det til tider kan være enerverende å sende fjærkreket til å speide etter fiender er det et nødvendig onde og du vil være glad da du finner ut at han er livsnødvendig under situasjoner da sniking er essensielt for å ta seg fram. En annen nyttig ting Kuzo kan bidra med er at han kan bli en nyttig avledning.

For eksempel: kan to fiender stå rettet mot deg mens du er gjemt bak en vegg, du ser at det er en flokk av fugler samlet bak soldatene, så du sender ut Kuzo som jager vekk fuglene, mennene blir skremt og snur seg mens de trekker sverdene. Det går opp for dem hva som har skjedd så de ler og begynner å fortelle hverandre skrøner om liknende situasjoner uvitende om at du sniker deg opp bak dem og tar begge to ut helt lydløst ved hjelp av rå muskelkraft!

Alle disse elementene smeltet sammen gir deg stor grad av frihet innenfor hvordan du vil velge å takle en situasjon. Av og til kan dog valget virke litt for åpenbart, men det er i stor grad ett taktisk spill, så en kan ikke gå amok. Ofte vil det være lurt å analysere en situasjon isteden for å bare hoppe i det og håpe på det beste. Personlig elsker jeg å snike meg bak fiendene mine og spidde dem inntil veggen. (Det hørtes ikke helt bra ut, men det er nå bare ett spill! :P)

Grunnet små kameraproblemer som bidrar til å ødelegge opplevelsen i noen situasjoner trekker jeg litt på karakteren.

Lyd: 8

Dundrende tribelesque musikk og hylende små stammemennesker som løper fortvilet rundt i sirkler mens du hører en av deres landsmenns pipende dødsskrik,... Aaah! Nei det er noe spesielt med lyden i The Mark of Kri, noe som en ikke helt greier å legge fingeren på... Stemningen musikken gir får hjertet ditt til å dunke i takt med trommene og en angriper i takt med musikken! Lyden i spillet trekker deg inn og spiller en viktig rolle til at opplevelsen skal bli komplett! I likhet med skrekkfilmer uten lyd er spill helt patetiske foruten.

Grafikk: 8

Grafikken i spillet har en helt unik stil og det er nok det nærmeste du kommer tegnet grafikk på PS2 utenom å være cellshadet. Hvert level i spillet starter med et tegnet loading screen som sakte forandrer seg og blir til 3D, deretter begynner brettet! En ganske kul effekt i mine øyne som ganske så subtilt bidrar til opplevelsen. Ganske snedig! Stilen er inspirert av stammesamfunnet og en kan finne mange trekk som er hentet fra polynesiske, asiatiske og og oseatiske kulturer hvis en har et skarpt blikk for slike ting! På det tekniske nivået er ikke grafikken noe mer en gjennomsnittlig, men stilen trekker karakteren opp som bare det!

Holdbarhet: 7

Holdbarheten er vel det eneste det er noe å utsette på... Spillet er ikke langt, men til gjengjeld er det mye snadder en kan låse opp etter en har vunnet spillet. Blant annet kan en låse opp nye drakter og en kan sloss i arenaer for igjen å låse opp nye ting. For meg er dette himmelen, men noen vil nok si at spillet kunne dratt nytte av å ha en flerspillerfunksjon, men for meg er dette som å pisse på bibelen og jeg ville ikke hatt det på noen annen måte!

Samlet karakter: 8

Spillet er i mine øyne et lysende eksempel på hvordan spill burde lages, men den har sine mangler og for noen vil dette utgjøre en større forskjell enn for andre på spillergleden. Definitivt en av mine mange favorittspill, men nå gjenstår det bare å kapre spillet tilbake fra mitt søskenbarn som under en lengre periode har hatt spillet under sin besittelse, men spillet er rettmessig mitt, det er jeg som har betalt for det! Det minner meg på noe! Du har jo pokker meg Black også din jævel! Aaargh!!!