Sonic Rush Adventure
Sonic. En karakter som har blitt voldtatt på det aller groveste de siste årene. Så ille har det etter hvert blitt at en hel generasjon gamere mer eller mindre har vendt han ryggen. Jeg har aldri egentlig prøvd noen av de sugne spillene, ei heller noen av de gode, så dette var min første egentlige opplevelse med Sonic.
Og det er bare å puste lettet ut, Sega gjør veldig mye riktig i Sonic`s andre eventyr på DS'en.
Fart, fart og fart er vel stikkordene i dette actioneventyret. Sega har vendt tilbake til gode gamle 2D, og det burde de aldri gå vekk fra igjen.
Spillet åpner med at Sonic og vennen hans Tails er på flytur i en storm over havet. Plutselig kommer en tornado og tar flyet deres.
Allerede i åpningsscenen ser man hvor mye arbeid Sega har lagt i spillet. Grafikken er aldeles fremragende, og i cutscenene lukter det toppkarakter lang vei.
Når Sonic og Tails våkner befinner de seg på en stillehavsøy, og blir vekket av en skapning som prater høl i huet av deg.
Storyen er grei nok. Enkel å skjønne, og drives framover med snakkebobler (noe som virker litt slapt). Men det skjer mye dumt og teit (f.eks de har superskurken rett ved siden av seg, og han bare løper vekk uten at de fanger han).
Grafikken er som sagt tilnærmet perfekt til tider, men jeg savner flere cutscenes. Det er altfor mange scener der man bare ser 2D karakterer med snakkebobler. Jeg sier ikke at det utelukkende skal være filmsekvenser, men de ser så bra ut at jeg gjerne skulle hatt flere av dem. Ellers ser spillet absolutt greit ut, det hakker ikke selv med superboost (og det går j*kla fort) og det er masse fine farger.
Gameplayet er akkurat slik jeg ønsker å ha det i et Sonic-spill. Masse fart, og enda mer fart. Kontrollene påde vanlige løpebanene sitter etter litt øving, og etter hvert behersker du glatt de høye hastighetene i spillet.
I tillegg til de fantastiske banene er det også egne "baner" for å komme seg til dem. Sonic er i dette spillet nemlig utstyrt med en rekke vannbaserte kjøretøy (vannscooter, skip, hovercraft og ubåt). Disse styres alle med stylusen, og jeg sier det som det er; det føles perfekt! Jeg synes faktisk Sega kunne sentralisert det enda mer, fordi dette er uutnyttet kvalitet.
Bosskampene har jeg blandete meninger om. Enkelte av dem er sinnsykt morsomme, og akkurat passe vanskelige. Andre (det er egentlig bare en) igjen er bare dritlange og uinteresannte.
Lyden i spillet synes jeg er ganske laber. Hvor er den fartsfylte musikken som serien er kjent for? Tilbake sitter jeg med en rekke trege kjedelige lydspor som ikke passer i det hele tatt til banene. Lydeffektene er forsåvidt greie, ikke noe å sette fingeren på.
Holdbarheten er som så. Selve hovedhistorien bør alle og enhver (innkludert meg som er n00b i alle spill) klare ganske lett. Relativt få ganger følte jeg at jeg faktisk slet med noe. Det som derimot er vanskelig er alle side-questene. F.eks klar den og den banen på ett minutt osv. Ellers dersom du er ekstremt glad i rekorder er dette spillet for deg. Jeg blir forbløffet når jeg ser hvor stor forskjell det er på tidsrekordene mine etter litt øving, og jeg er INGENTING mot de som har satt seg ordentlig inn i det.
Alikevel syns jeg det er begrenset hvor morsomt dette faktisk er, og man skal være rimelig hekta om man synes det er kjempemorsomt i lengden.
Konklusjonen min er at Sega har laget et rimelig bra spill, men de kunne lagt litt mer arbeid i lengden. Alikevel er dette et spill Sonic-fansen slipper å skamme seg over :D
Grafikk: 8
Lyd: 6
Gameplay: 9
Holdbarhet: 6
