Star Fox Assault

Plattform-Gamecube
Sjanger-Action/Shooter
Utvikler-Namco
Utgiver-Nintendo
Utgitt-29 April, 2005

Starfox er en kjent og kjær serie for mange, inkludert undertegnede.
Nintendo erobret en helt ny fanskare når de introduserte den eplekjekke romreven Fox McCloud for verden med sitt banebrytende spill Starwing, og Starfox spillene har siden da vært en av deres kjæreste serier.
Desverre er ikke lever ikke Starfox Assault opp til den vanlige høye standarden.

-Historie-

Corneria's styrker er nok en gang i konflikt.
To år er gått siden katastrofen på Dinosaur Planet ble avverget.
Men denne gangen er det ikke det leviterende apehodet Andross som truer, men hans nevø, Andrew Oikonni.
Han har tatt kontroll over onkelens hær med leiesoldater og annet pakk, og sammen utgjør de en fare mot freden i Lylat systemet.
Derfor må som vanlig team Star Fox trå til.

Det er et strålende syn å se den majestetiske Great Fox gli gjennom warp-portalen, raskt, men stødig, et kollossalt skip med rakketmotorer og våpensystemer som skjærer seg gjennom bølgene på et kjempemessig vektløst hav.
Fox McCloud, Falco Lombardi, Slippy Toad og Krystal skytes ut i den massive kampen og Arwingene setter kurs mot skipet som frakter Oikonni.
Feigingen flykter selvfølgelig mot den nærliggende planeten Fortuna, og jakten tas ned til overflaten, hvor skurken har opprettet en millitærbase.
Teamet tar ham igjen etter å ha skutt seg gjennom basen, og en spennende bosskamp i ekte Starfox stil følger.

Men teamets feiring forblir kort, for etter at de har beseiret Oikonni blir teamet angrepet av et svært romvesen som ligner mest på en krysning mellom en sommerfugl, Ingene fra Metroid Prime 2, og en ball med spikere dyppet i lilla maling.
Etter nok en triumf returnerer teamet til Great Fox og blir briefet om monsteret som angrep dem.
Det er et vesen av den samme typen som angrep den Cornerianske flåten flere år tilbake, kalt Aparoids.
Aparoids er en horde med onde romvesner som kan infisere alt de kommer i kontakt med, fra den ynkeligste fotsoldat til den mektigste krigsmaskin eller dommedagssatelitt.
Teamet får selvfølgelig i oppgave å avverge trusselen og spore opp planeten hvor Aparoidene kommer fra, og nok en gang ligger Lylat-systemets skjebne i Fox McClouds hender...

Historien tar deg til mange steder, noen kjente og noen nye, gamle «venner» dukker opp og kjente ansikter faller i Aparoidenes klør, men et fantastisk epos er det nok ikke.
Historiedelen av spillet varer kun noen timer, og byr ikke på mange overraskelser.
Den er dog ikke direkte dårlig, men meget average.
Pluss med historien:
Du får den der gode følelsen du fikk i Starfox 64 når du spiller gjennom den første banen.
Minus med historien:
Etter det blir det bare litt...Kjedelig...
(6/10)-Godkjent-

-Grafikk-

Starfox Adventures var et virkelig pent spill.
Bra karakterdesign og flotte omgivelser var en fryd for øyet.
Starfox Assault når det ikke til knærne engang.
Fox er kjedelig, Aparoidene er utrolig monotone og fantasiløse, områdene hvor til-fots og Landmaster seksjonene tar sted er like spennende som fiskepinner på en mandag...

Heldigvis er flyseksjonene et lyspunkt, med flere farger og finere områder, samt en mye høyere grad av variasjon.
Du vil avlegge visit til store romstasjoner under beleiring av Aparoid skip, og manøvrere blandt asteroider(rigged with giant lasers of course), og det disse miljøene som virkelig er verdt å huske, de er mye penere.

Aparoidene lider av et latt design, og horden deres består nesten bare av generiske lilla insekter.
I tilleg har de alle en patetisk dødsanimasjon...
Det kan best beskrives som når en feit gubbe synker sammen i en stol etter å ha jogget til kjøleskapet.
Boss-Aparoidene er til tross litt mindre kjedelige å se på, men de er langt fra spennende.
Har du sett èn Aparoid har du sett dem alle.

Dog skal det nevnes at Great Fox utvilsomt ser kulere ut i Assault enn den gjør i f.eks Lylat Wars.
Den er liksom mye mer strømlinjet...Aerodynamisk.
Arwingene har også fått et ansiktsløft.
Dette kommer sannsynligvis av at Team Starfox har fått honoraret for deres handlinger i Starfox Adventures, og dermed har et betydligere høyere budsjett(noe utviklerne kunne brukt)...

Jeg vil ikke si at grafikken er så veldig dårlig, tvert imot, noen steder(oftest i flydelene) kan den være direkte nydelig, men resten av tiden er den enten bare småpen eller en utrolig kjedelig blanding av fargemonotoni, dårlige teksturer og dovent design.
Noe som hindrer meg fra å gi nok en 6'er i karakter er faktumet at de få fuldt animerte CG-scenene i spillet virkelig er utrolig pene.
Det òg at Krystal har på seg en skinntett latexdrakt.
Så derfor gir jeg en svak 7'er.
Pluss med grafikken:
De fuldt animerte CG-scenene er flotte.
Great Fox og skipene er fine.
Fly-oppdragene er oftest helt akseptable.
Minus med grafikken:
Dovent fiendedesign.
De fleste bakkeoppdragene er utrolig kjedelige og grå.
Aparoidene har en teit dødsanimasjon.
(7/10)-Bra-

-Lyd-

Musikken i Starfox Assault er til tider bra, men oftest er den bare en suppe av akseptabelhet.
Det er flott i de fleste flynivåene(begynner du å se et mønster her?), men èn av de første tingene jeg la merke til var hvor repeterende og irriterende musikken ble på den andre banen.
Et galaktisk slag blir liksom litt dempet når det samme forsøket på et episk stykke loopes i bakgrunnen femte gang på rad...

Men i de tilfeldene musikken lykkes i Assault, lykkes den veldig godt.
Den første banen er formentlig stappfuld men den episke Starfox følelsen seriens musikk er kjent for.
Deilig og episk.
Stemmeskuespillet er slett ikke dårlig det heller, og det fleste teammedlemmene har stemmer som passer til deres personligheter.
Slippy er ordentlig patetisk, Falco er selvsikker, Krystal er...Britisk, og Fox er eplekjekk.
Akkurat som det skal være.

Lyden er en av de bedre aspekter av Starfox Assault, men den er dog ikke perfekt.
Pluss med lyden:
Helt greit stemmeskuespill.
Noen veldig gode sanger...
Minus med lyden:
...Men noen mindre gode òg.
(7/10)-Bra-

-Kontroll-

Når du styrer Arwingen går det som en lek.
Det kunne ikke vært lettere å gjøre loops og barrel rolls(fristende å lage en teit internett meme joke her...), eller bombe nesehårene til en intetanende fiende...
Men så snart du setter beina på bakken blir alt mye tregere.

Åkei, åkei, så bør jeg kanskje forklare litt mer i detalj hvorfor det går så mye glattere å styre Arwingen enn det er å vasse i tjæra i bakkeoppdragene...
Det er gøy å manøvrere blandt meteoritter og reflektere lasere ved å utføre elegante spinner, fordi det er så naturlig.
Som å styre et jagerfly, bare i rommet og med klisjè dialog.
På bakken er det bare så...Stivt, du må liksom stoppe og snu litt og stoppe og snu litt mer.
La meg formulere det sånn: i Arwingen er det som om å ligge med en dame og du har husket glidemiddel og du har ingen problemer med å få den opp.
Når du er på bakken har du glemt kondomen og broren hennes forstyrrer dere hele tiden.

Du kan også styre en tank i noen oppdrag, Landmasteren, men den er tung og klumsete, og det kan være dødsirriterende å ramme flyvende fiender når teamet roper på hjelp.

I luften er kontrollen formidabel, men på bakken føles det klønete.
Pluss med kontrollen:
I luften er det ingen problemer.
Minus med kontrollen:
På bakken derimot...
Arwing:
(9/10)-Fantastisk-
Til fots:
(5/10)-Ikke godkjent-

-Gameplay-

Noe merkelig jeg la merke til i Assault var at mens den første banen 'blew me away', sank følelsen liksom i løpet av resten av spillet.
Altså, som nevnt er de fleste Arwing-oppdragene veldig underholdene, men det hele blir liksom ødelagt av til-fots oppdragene...
De føles rett og slett...Unødvendige!
Som en teit gimmick!
Det er som om den første banen og det resterende spillet ble utviklet av to vidt forskjellige team.
Jeg kan se at Namco ville forsøke seg på noe nytt, men jeg er overrasket av at de som sto bak mitt favorittspill på Gamecube(Tales of Symphonia) virkelig ikke klarte noe bedre.

Ta for eksempel Katrina, den første banen du spiller på ute av cockpiten.
Det første jeg legger merke til er..Fargen brun.
En stor, stygg, grå base plassert på èn kvadratmeter med brun gjørme...
Og etter det?
En stor haug med mørkelilla insekter.
Du skal ødelegge en myriade av maskiner som ligner litt på glødende hopmines(som noen kanskje husker fra Half-Life 2, et uendelig mye bedre spill), og for å gjøre dette må du vandre rundt plaget av dårlig banedesign, skyte et par hundre av de teite insektene og håpe at du kan skille en glødene lilla maskin fra ti glødene lilla uoppfinnsomme fiender.
Gjenta dette et dusin ganger og eventuelt popper en boss opp.
Noen ganger må du stå på vingen til et vennlig skip og skyte på forbipasserende ting, men er det ikke det vi har Arwingen til?

Og sånn gjentar det seg i hvert av de andre bakkeoppdragene.
Du løper rundt med treige kontroller på en dårlig designet bane, plaffer ned bølge etter bølge med kjedelige og dumme fiender og ødelegger mengde X av ting Y.
Det er disse delene av spillet som gir meg lyst til å hoppe opp i en maurtue naken og smurt inn i honning.
Men så er det jo flyoppdragene da...

Som nevnt er disse mer i stil med det Starfox vi kjenner og elsker.
Du flyr rundt på en fast rute, eller på et stort slagfelt(vanligvis for å beskytte en base mot innkommende missiler og lignende), og skyter ned en stødig strøm med fiender mens du selv prøver å unngå å bli skutt ned.
Du kan bremse, øke farten korte distanser, lage u-sving, loope, gjøre en barrel roll, eller sende av gårde en altødeleggende bombe som er effektiv mot små grupper av fiender.
Underveis vil dine teamkamerater trenge hjelp(vanligvis Slippy), og hvem andr enn deg må komme til unnsetning?

Det er sånn hele spillet burde vært, ikke ødelagt av unødvendige bakkeoppdrag!
I tilleg til hovedspillet finnes det også en multiplayer.
Denne fikk jeg desverre ikke prøvet så altfor mye, men utifra det jeg erfarte var den egentlig helt grei.
Pluss med gameplayet:
Den første banen.
Flyoppdragene.
Multiplayeren er grei.
Minus med gameplayet:
Bakkeoppdragene.
Spillet varer under ti timer...
Flyvedelen:
(8/10)-Veldig bra-
Bakkeoppdragene:
(4/10)-Dårlig-

-Alt i alt-

Om du har penger til overs og ikke vet hva du skal kjøpe, kjøp The Orange Box, men om du er stupid kan du altså gi Starfox Assault en sjanse.
Det er kort, og det er kun verdt å kjøpe det for Arwing delen, men den har sine øyeblikk så lenge det varer.

(6/10)-Godkjent-