Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Silent Hill 4: The Room

Dere som har lest presentasjonen min og sett på topp 10 listene mine vil nok se at jeg digger Silent Hill-serien. Etter min mening er det ingenting som slår Silent Hill 2 når det kommer til skrekkspill (F.E.A.R, som skal være så veldig skummelt, var ikke det minste skummelt etter min mening...) Så en dag bestemte jeg meg for å skaffe meg Silent Hill 4. Siden jeg ikke fant det noen steder i butikken (jeg hadde sikkert ikke fått kjøpt det heller siden jeg ikke er 18) så var FlyMagnus (se venneliste) så grei å bestille det. Jeg mottok det på skolen og gledet meg veldig til å få prøvd det.

Da jeg kom hjem, satte inn spillet og la meg på sofaen med PS2 kontroller'n i hånda. Bare tittelskjermen var kul og jeg var veldig spent, og det skulle bli bra... Men først skulle jeg bli veldig forvirret.

Da jeg begynte å spille merket jeg med en gang at noe var galt. I stedet for å se hele karakteren (som forresten heter Henry Townshend, jeg glemmer alltid etternavnet hans) så var spillet i 1-persons perspektiv. Dette var vel egentlig ikke ''galt'', bare litt uvanlig i et SH spill. Jeg begynte å bevege meg rundt og la merke til at jeg befant meg i marerittverdenen. Hele rommet der jeg stod var oversmurt med blod (Jøss, det rimte det gitt!) og jeg falt nesten ut av sofaen da jeg hørte et høyt skrik. Dette skulle bare bli begynnelsen på skrekken som ventet.

Jeg begynte å gå litt rundt, det angret jeg snart på... Plutselig så jeg noe som liknet på et ansikt på veggen. Jeg bestemte meg for å utforske det litt, og gjett hva? Det kom en ganske uhyggelig zombie-spøkelse ting ut av veggen, bare at mesteparten av kjøttet dens hang igjen i lange snorer på veggen. Jeg ble en smule kvalm, men det gikk fort over da jeg våknet opp i en helt (u)vanlig leilighet. Jeg begynte å løpe litt mer rundt (eller gå, hovedpersonen gikk ikke så fort at det gjorde noe.) Jeg hentet litt sjokolademelk i kjøleskapet, pluss en vinflaske som tydeligvis kunne brukes som våpen. Så gikk jeg litt mer rundt, og plutselig legger jeg merke til at ytterdøra er fullstendig boltet igjen med både hengelås og lenker. Det var jo hyggelig...


*Spoilers, desverre!*
Så fikk jeg altså vite historien i SH4 gjennom Henrys tanker. For seks dager siden begynte han å ha merkelige mareritt, veldig like det han (og jeg) hadde hatt for et par minutter siden. Siden da hadde han vært låst inne i leiligheten sin. Uten å vite hvordan de hadde klart det forklarte han at noen hadde boltet opp ytterdøra hans fra innsiden. Radioen virket ikke, TV-en virket ikke, vinduene var låst... Alt var blitt fullstendig kaos.
Resten av historien skal jeg forklare nå siden Henry ikke gjorde det:

I leiligheten til Henry, rom nr. 302, bodde en gang en mann som het Walter Sullivan. Mannen virket normal fra begynnelsen av, men så begynte han å bable om Djevelen og liknende. Etter hvert skulle han visst ha mistet fortstanden og begynt å drepe flere mennesker. I følge en slags profeti måtte han drepe 21 mennesker (jeg skal ikke forklare detaljene, de får du finne ut selv), men ble tatt og sendt i fengsel, erklært sinnssyk. I oppholdet hans på fengselet begynte han å snakke om masse merkelige ting som at ‘'den røde djevelen ville ta ham'' og sånt. Og så, plutselig, begikk han selvmord ved i stikke en spiseskje inn i nakken sin. Dette virket som slutten for den gale morderen, men så begynner marerittet på nytt... Henry Townshend, en helt vanlig mann, har flyttet inn i rom nr. 302, det samme rommet som Sullivan, og sakte, men sikkert begynner historien å gjenta seg. En etter en dør mennesker som Henry får kontakt med, og snart begynner Henry å grave dypere i mysteriet om Walter Sullivan-saken, så for å oppdage den grusomme sannheten bak Walters barndom mens han kjemper seg gjennom mørke deler av hans egen verden og flere områder i utkanten av den mørke, forlatte byen kjent som Silent Hill...


Som du kan se er historien virkelig spennende, og hvis du ikke visste det, så har Silent Hill 2 og Silent Hill 4 veldig mye sammenheng. I SH2 vil man finne ut mye bak historien i SH4, som for eksempel hva Walter Sullivan gjorde, og i SH4 finner man mer ut om Sullivans fortid osv. Det er veldig vanskelig å forklare, men de som har spilt begge spillene vil skjønne hva jeg mener.

Uansett, tilbake til spillopplevelsen min...

Plutselig hørte jeg at noe knuste et sted, og jeg gikk for å sjekke... Jeg gikk inn på badet, og WTF!? Der var det kommet et stort kull i veggen! Jeg kunne høre stemmer komme fra hullet, men jeg hørte ikke hva de sa... Jeg utforsket, da fant jeg altså det første skikkelige våpenet i spillet: Stålrøret. Dette våpenet er veldig nyttig: Det er langt, bra som våpen og kan ikke knuse (Det er riktig: Noen våpen i spillet kan bli ødelagt. Dette gjelder ikke stålrøret, balltreet eller øksa. Mer enn det vet jeg ikke.)
Så begynte altså eventyret...
Jeg fikk henry til å krabbe gjennom hullet, og plutselig befant jeg meg på noe som så ut som en t-bane. Nå var spillet i 3-persons perspektiv, og jeg var ganske lettet. Så begynte jeg å løpe rundt å utforske...
Jeg oppdaget snart at gameplayet ikke var helt det jeg var vant med: Det var en in-game meny der du hadde alle gjenstandene dine. Det var mer plass enn på de første Resident Evil-spillene (Forbannet være den som lagde det pokkers mini-inventory-et!!!), men likevel ikke alt for mye. Jeg måtte sette på våpnene med firkant-knappen, noe som gjorde meg enda mer forvirret, men ellers var det ganske bra. Jeg gikk videre innover i t-banestasjonen, og gjett hva jeg fant der: Ei dame... Og hun var superlekker!! Ja... Uansett snakket jeg med henne, og hun ble med meg. Dette varte ikke lenge, for plutselig sa hun at hun følte seg kvalm og løp inn på et toalett for å kaste opp eller noe. Henry ventet utenfor, og etter en stund åpnet døra til toalettet seg... Men i stedet for den lekre dama hoppet det ut ei diger, forbrent bikkje med en tunge på minst en meter! Så kom det to til, og jeg skjønte med en gang hva jeg måtte gjøre: Banke livskiten ut av dem. Kampsystemet var nesten som de andre spillene, bare litt rarere: Du måtte holde inne R2 knappen og så trykke på X for å angripe. Likevel var det en ting som forvirret meg: Du kunne holde inne knappen for å lade opp styrke og slå ekstra hardt. Dette var kult, men ikke helt Silent Hill-ish. Det gikk nå bra likevel og jeg fortsatte å utforske etter at jeg hadde drept monsterhundene. Jeg løp mye rundt osv, og noen steder fant jeg hull som kunne transportere deg tilbake til den virkelige verden. Dette er helt nødvendig for å løse forskjellige gåter og sånn, men det skal jeg ikke gå så mye inn på nå.

I hvert fall... Det er mange våpen og gjenstander på spillet, inkludert hellige gjenstander som du kan bruke til å forsvare deg mot spøkelser (de kan ikke drepes med våpen, men det sier jo seg selv... Spøkelser, right?)
Når det kommer til puzzles er det ikke å så; Det er ikke så mange puzzles, men de som er er til gjengjeld nok så forvirrende, i hvert fall noen av dem. De krever at du bruker hodet og LESER de forskjellige notatene du får, ikke at du bare blar utålmodig gjennom dem. Du vil finne spor i både Silent Hill og din egen leilighet, noe som kan bli litt slitsomt, men likevel kult. Spillet er også ganske langt, noe SH spillene ikke er kjent for å være. Du vil bli nødt til å besøke alle områdene to ganger i spillet, noe som bare gjør det lengre. Alt i alt er det langt, men forvirrende.

Så er det til grafikken:

Grafikken i spillet er utrolig bra til å være PS2, selv om den til tider inneholder litt skurrete animasjoner. Karakterdesignet er veldig bra og passer bra til både historien og hvordan de blir forklart gjennom spillet. Det er herlig brutalt og med en god del blod her og der, for ikke å snakke om de forferdelige skjebnene til en del personer som jeg ikke skal røpe for dere.


Vel... Så var det lyden:

Som mange vet er det atmosfæren og musikken som er Silent Hills store pluss. SH4 er heller ikke noe unntak: Musikken er bra, noen ganger trist og noen ganger helt grotesk. Lydeffektene kan gå bra døds skremmende til helt kvalme: Skrik fra ukjente ofre, kjøtt som knuses og den fæle lyden av monstrene som eksploderer i en pøl av blod og gørr når henry knuser dem under foten sin. Splatt, eeek, splash og **** vil konstant få deg til å fryse på ryggen, kanskje til og med gjøre deg litt kvalm... Good show!
Perfekt Silent hill-stemning!


Og nå, til konklusjonen:


Silent Hill 4: The Room var både bra og litt skuffende. Grafikken og lyden sitter som et skudd, men gameplayet kan bli både forvirrende og uvant, noe som vil skuffe en del Silent Hill-fans. Likevel er SH4 en skikkelig grøsser-opplevelse som burde nytes for det det er!

Grafikk: 9/10

Lyd: 9/10

Gameplay: 7/10

Holdbarhet: 8/10


Pluss:

Grotesk og veldig spennende historie som bygger på 2-ern
Veldig bra grafikk
Fantastisk atmosfære og musikk
Lengre enn 3-ern
Forskjellige slutter

Minus:

Rotete gameplay
Litt lite plass i lommene
Noen av våpnene kan bli ødelagt
Litt kvalmt til tider

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10