Prince of Persia

Overrasket over karakteren? Om du er en som har spilt det nyeste Prince of persia burde du ikke bli overrasket. Det er ingenting annet enn et middelmådig spill som ikke fortjener mer enn middelskarakteren 4.

De fleste av dagens spill er gjerne engasjerende på forskjellige fronter og byr på variasjon. Prince of persia gjør det motsatte. Jeg har kanskje aldri spilt et så uinteressant og kjedelig spill. Desverre er jeg midlertidig 2/3 ferdig med spillet, og jeg vet ikke om slutten vil løfte karakteren opp til et mesterverks nivå. Synd, at et så etterlengtet spill kan ende opp med å bli en relativt stor skuffelse.

Spillet handler om selvsagt - prinsen. Han er tilfeldigvis ute og leter etter apen sin, da han plutselig støter på Elika. Elika er i trøbbel, og som vanlig er prinsen nysgjerrig og opptatt av å hjelpe. Da blir han dratt inn i et eventyr sammen med prinsessen for å redde verden fra mørkets gud, Arhiman.
Et enkelt konsept og mye brukt historiefortelling som viser seg i lengden til å være minimalt opplysningsfullt og engasjerende på noen måte. Man blir heller frustrert over treghet og lite action.

Elika har magiske evner som vil blandt annet hjelpe deg forsåvidt hele tiden. Det kan virke positivt til å begynne med, men så blir man fryktelig lei av det. Elika er mer eller mindre et redskap som man bruker til å finne ut hvor og i hvilken retning man skal, for å ikke dø, for å hoppe dobbelt så langt og for å bli informert om den uengasjerende og kjedelige historien. Spillet kommer også med et mislykket forsøk på å beskrive det voksende forholdet mellom personene. Jeg blir nesten lei meg over lite reelle samtaler i spillet som byr på u-morsomme kommentarer. Det er ingen hensikt i å spille et spill med dårlig historiefortelling og elendige samtaler.

Oppgaven din, og Elika er å tilintetgjøre mørket. Elika er igjen ditt lille redskap for å gjøre områdene friske og normale. Man kan gjette seg frem til at dette også blir noe frustrerende kjedelig man må finne seg i å gjøre om, og om igjen.

Gameplay-messig er det noen akrobatiske bevegelser som er fine å legge merke til, men man vil senere punktere at det er de samme hele tiden. Om man er i kamp, eller bare ute og leter etter light seeds. Hjelper ikke med store og flotte omgivelser om styringen og bevegelsene er repeterende som bare pokker.

Det finnes enkelte små puzzels, som uten tvil ikke hjelper på noen som helst måte. I stedet er det bare en kjedelighets-forsterker på alle tingene som allerede er det fra før.

Det værste, og mest kjedelige under gameplay kategorien er når man sloss. Det er desverre ikke nok med at bossene er ubeskrivelig kjedelige. Man må også unne seg med et middelmådig kampsystem som man finner i lengden, utrolig KJEDELIG. Man blir lei av buttonsmashing som blir brukt alt for ofte, og man blir også lei av samme styring vi har sett mye før. Desverre tar det lang tid å drepe fiendene. Det kan ta ufattelig lang tid, da fienden gjerne counter angriper hvert eneste slag du gir fra deg.

Jeg kan nesten ikke forstå hvor lite variasjon og muligheter det er i spillet. Kanskje det største som lokker fram frustrasjonen er at man i løpet av spillet må sloss mot den samme bossen 6 ganger. I tilleg til dette er kampsystemet veldig tregt og repeterende.
Variasjonen på fiendene og bossene forblir på tallet 4. Nei, jeg har ikke glemt de kjedelige svarte blekkflekkene som jeg ikke kan beskrive hvor enkle er.

Det kan ofte være greit med noen pauser etter action i hundre kilometer i timen, men det trenger man ikke i prince of persia. Det er nærmest ingenting som er verdig til å bli kalt action i dette spillet, og irriterende nok, er vi nødt til å løpe rundt i det lille universet på jakt etter light seeds. Noe så kjedelig skal man ærlig talt lete lenge etter. Det hadde vært greit om det var få light seeds, og at det ikke tok så langt tid, men i steden må man bruke evigheter på å lete etter spredte lyskuler over områder man allerede begynner å gå lei av. Ikke alle er like lette å finne heller. Det er mange, men veldig spredte lysballer som befinner seg på uventede steder.

Musikken er ganske grei. Helt til man blir frustrert over å måtte lytte til den samme repeterende sangen vær eneste gang man kommer inn i fri sone. Samme, kjedelige sangen og stemningen som til å begynne med virket lovende. Jeg sitter og spiller med surrond lyd, men med null effekt. Det kunne tenkes at fin musikk var en selvfølge i et spill som så ut til å bli virkelig kunstnerisk. Men feil kan man ta, og dette er Prince of Persia et levende bevis på.

Det er èn ting som gir et stort pluss - det èneste plusset i spillet, og det er landskapene. Man finner ikke så veldig mange andre kunstneriske spill rett rundt hjørnet. I Prince of Persia får man delta aktivt i et levende maleri. Alle reinbuens farger sprer seg rundt om skjermen og varmer et gamers hjerte - ingen tvil om det. Ikke så alt for mye variasjon, men det holder likevel i tonnevis.

Konklusjonen min er at spillet ikke er annet enn en ganske stor skuffelse fra start til slutt. Med et lite unntak kan man kose seg i noen minutter, men mer enn det, blir vanskelig. Et spill med dårlig fortelling, variasjoner, lite action, anonym musikk, kjedelig og repeterende gameplay, dårlig balanse og pinlige samtaler. Jeg har vanskelig for å leve meg inn i spillet, og kan ikke huske at jeg noen gang hadde en personlig lyst til å fullføre det.

Spillet ender opp med å bli noe jeg ikke vil anbefale, med mindre det er en som vil bruke mange timer på å løpe rundt og plukke lyskuler. Man skal lete lenge etter et next gen spill som skuffer så mye.

Gameplay: 5/10
Holdbarhet: 2/10
Story: 3/10
Grafikk: 9/10
Lyd: 4/10