Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Street Fighter IV

Skrevet av: Aiden   2009-02-22

Det er hardtslående, sprekt, friskt og retro samtidig som det er ufattelig lekkert. Capcom sparker igang 2009 og er tilbake i storform med Street Fighter IV.

På slutten av 80-tallet, nærmere bestemt 1987, finner man det aller første Street Fighter-spillet, som da gjorde sin entre i arcadehallene. Her inntok man rollen som kjemperen Ryu i en turnering hvor man måtte slå, sparke og kaste seg igjennom ulike baner mot forskjellige motstandere. I 1991 kom oppfølgeren, som fortsatt står igjen som storfavoritt hos mange, der man enkelt og greit kjempet mann mot mann i en 2D-verden, enten styrt av maskinen eller en annen person. Så kom Street Fighter III i 1997, med en rekke nye ansikter der det kun var Ryu og Ken som gjorde comeback. Serien har dukket opp i flere formater, itillegg til å hatt noen spin-off's som Alpha og EX-serier, men de har aldri slått an som hovedspillene og noe av magien var borte. Hvis man spoler frem til nåtiden, er Capcom klare med deres beintøffe oppfølger, og serverer oss allerede ett av årets aller beste spill.

Capcom går tilbake til røttene med Street Fighter IV, og leverer oss ett bunnsolid fightingspill, som føles old-school, nytt og spennende, på samme tid. Selv om det ikke revolusjonerer sjangeren på noen som helst måte, er det ett veldig godt gjennomarbeidet arbeide, som selvfølgelig kommer med noen nyvinninger fansen vil sette pris på. Det hele spilles fortsatt i 2D, men denne gangen er bakgrunnene og karakterene i 3D, noe som skaper mer liv og dybde til spillet. Og når man er inne på dybde. Det skal være sagt at det ikke er snakk om noen "button-mashing" spill her. Å trykke febrilsk på alle mulige knapper fører en ingen steder. Det eneste man blir sittende igjen med er store mengder av frustrasjon og sinne. Street Fighter IV krever litt av spilleren, så derfor kan det være greit å enten justere vansklighetsgraden, eller ta seg inn i training-modusen, der man i ro og fred kan velge en karakter og finne ut av de forskjellige styrkene til hver enkelt.

Når man starter opp spillet, blir man møtt av en helt nydelig intro. Det hele ser ut som ett levende oljemaleri, med grafiske vidunderligheter og herlige kromspring. Man ser alle karakterene i Street Fighter IV i en velkoreografert voldsballett der det virkelig går hett for seg. Musikken (med unntak av den første halvdelen, som ikke er fullt så heldig) er råtøff, som virkelig setter stemningen for den fabelaktige introduksjonen til Capcom's nyeste perle. Grafikken er like nydelig når man spiller. Det har en helt egen stil som både er fargesprakende retro, samtidig som det er føles veldig friskt og unikt. Det hele flyter som en sildrende elv og ser nydelig ut i bevegelse. Noe som setter en liten demper på det grafiske inntrykke er anime-scenene. Disse blir brukt i starten og begynnelsen til hver karakter i arcade-mode. Totalt unødvendig av Capcom å putte inn disse, ville heller likt å sett sekvenser der de faktisk brukte ingame grafikken. Musikken er like fantastisk. Det er noen skikkelig up-tempo melodier og noen mer roligere. Uansett passer de spillet som hånd i hanske og skaper en stemning som får nostalgien til å løpe løpsk.

I arcade-mode, hvor man tar karakterene igjennom en slags historiedel, der man finner litt ut av hvorfor de har valgt å delta i denne turneringen, samt deres bakgrunnshistorier om hvem deres venner og fiender er. Man blir møtt av veteraner som Ryu, Chun-Li, Ken, Zangief, Blanka, Guile & M.Bison for å nevne noen, sammen med nykomlinger som den sexy agenten C.Viper, lynet El Fuerte, tøffingen Abel og svært så spretne Rufus, tatt i betrakning av størrelsen. Historiedelen er ekstremt simpel, så mye av grunnen til at folk vil spille igjennom her, er mest pga å prøve ut de forskjellige karakterene, finne en favoritt som man kan knuse motstandere med, enten online eller lokalt sammen med venner. Andre vil kanskje pløye seg raskt igjennom for å låse opp de 9 skjulte karakterene, som inneholder gamle kjenninger som bl.a skolejenta Sakura, barske Akuma, trollkvinnen Rose og veteranen Gouken. Totalt får man 25 karakterer man kan velge imellom, så sjansen er stor for at alle og enhver finner sin favoritt.

Noe nytt som kommer med Street Fighter IV er revenge-gauge. Dette er en linje som fylles opp når man får juling av motstanderen og når dette er over 50%, kan man ved å trykke inn en spesiell knappkombinasjon og utføre ett dødelig angrep som kan helomvende kampens situasjon. Logisk nok vil man påføre mer skade ettersom hvor full denne linjen er. Man har også ett super combo-gauge, som fylles opp etter hvor mye skade spilleren gjør eller utfører spesialbevegelser. Denne linjen er delt inn i fire deler, og når denne er helt full kan man gjøre en mildt sagt lekker og ikke minst tilfredstillende oppvisning som er en sann fryd for øyet.

Fighting-spill har en tendens til å fort bli kjedelig hvis man ikke har venner å spille med eller noen form for netttilgang. Det samme gjelder her. Det er ingenting som slår å ha en skikkelig "useriøs" turnering hjemme i stua med gode venner, noe som både er sosialt og underholdende. Dette er grunnen til at denne genren fortsatt er såpass populær, man kan plukke opp spillet omtrent når som helst og slå fra seg litt. Men Capcom har også denne gangen en online-modus hvor man kan spille med mennensker over nett. Her kan man velge å sette opp en egen kamp der man bestemmer hvor mange runder kampen skal ha, hvor lang tid osv. Eller man kan rett og slett vente til noen byr opp til dans. Selv kan man bestemme om man vil spille ranked-match, hvor man får poeng for hver seirende kamp, men også da mister poeng hvis man taper. Her er det noe som virkelig setter igang konkurranseinstinktet for mange. Dette er egentlig en ganske smart greie, man kan f.eks spille hovedmodusen for å varme opp litt og før man vet ordet av det, dukker det opp en utfordrer. Man kan velge å droppe kampen eller rett og slett bare kaste seg inn i det. Dette øker holdbarheten betraktelig og sørger for at spillet vil vare en god stund fremover.

Noe som kan virke i negativ retning for mange, er vanskelighetsgraden. Selvsagt skal ikke spill være lette, tvert imot, men når man gang på gang river seg i hårmanken av tilsynelatende umulige motstandere, er det noe som ikke stemmer helt med balansen i spillet. Dette gjelder spesielt siste-bossen Seth. Han vil være ett sant mareritt for mange, iallefall i starten. Denne karen er såpass heldig at han har litt av alle de beste egenskapene til alle karakterene. Med andre ord har han ett gigantisk overtak i kampens hete. Det kan virke som om Seth gir en falske forhåpninger, for i første runde er han utfordrende, men ikke umulig. Problemet starter i andre og tredje runde. Her skal man være ekstremt rutinert, vite alle de viktigste knappefunksjonene til punkt og prikke og være kjapp på avtrekkeren for å i det hele tatt ha en sjanse. Seth pøser ut med det beste han har, flytter seg hit og dit og før du vet ordet av det, ligger du flat som ei flyndre på bakken. Sistebosser skal være tøffe å slå, ja, men denne kan faktisk avskrekke mange spillere som rett og slett gir seg i frustrasjon. Dette er nok ikke noe som gjelder for alle, siden det er mange som liker skikkelig motstand, der man blir belønnet med en deilig følelse av å ha mestret det tilsynelatende uoppnåelige målet. Så tålmodighet og det å virkelig ta seg tid til å kjenne, både de man spiller som og motstanderne å kjenne, er to viktige nøkkelord her.

Til tross for dette, kommer man ikke fra det faktum av at Street Fighter IV er noe av det beste sjangeren har sett på lang tid. Noen mener dette er en sjanger fra urtiden og noe virkelig drastisk må gjøres for å puste liv i en døende sjanger. Men det er nødvendigvis ikke tilfelle. Selv om Street Fighter IV ikke flytter fjell, er det allikevel ett fantastisk godt gjennomarbeidet fighting-spill. Capcom beviser at sjangeren lever i beste velgående og viser nok engang hvorfor Street Fighter er kongen av fightingspill.

Grafikk: 9

Gameplay: 9

Lyd: 8

Holdbarhet: 9

+ Nydelig design, herlig musikk, dypt og krevende gameplay, mange ulike karakterer, bunnsolid onlinedel

- Hard vanskelighetsgrad, frustrerende sisteboss, anime-sekvensene

Samlet karakter: 9.7/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10