Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Castleween

"If you can stomach completing it once, you won't want to play this game again unless you just want to show someone how bad it is."
- www.ign.com

Castleween, også kjent som Spirits and Spells er et plattformspill sluppet ut til GameCube, Gameboy Advance og Playstation 2. Spillet har fått veldig mye dårlig kritikk på grunn av en hel del materiale som er for vanskelig for aldersgruppen spillet er laget for (PEGI rating +3) og en hel del andre ting.
Som jeg har nevnt i en tidligere blogg skulle jeg finne noen "dårlige" spill, spille dem og se om de virkelig var så elendige som folk sa at de var. Castleween er ett av dem. Jeg har testet PS2 versjonen og skal nå fortelle dere alt om spillet...

Da jeg satte meg ned for å begynne å spille var jeg ganske spent... Særlig på om spillet ville virke i det hele tatt (Det var mange riper i disken.) Det gjorde det, men PS2-en jobbet hardt, for å si det på den måten. Så begynte altså selve spillet.
Når du begynner kan du velge forskjellige vanskelighetsgrader, altså lett, middels og vanskelig hvis jeg husker riktig. Så, når du faktisk begynner spillet, dukker det opp et billedbok-liknende stillbilde. Så begynner en dramatisk stemme å fortelle deg historien i spillet.
Det hele skjer på en mørk Halloweennatt. En gjeng unger drar rundt og samler inn godis. Så introduseres de to hovedpersonene i spillet; Alicia og Greg. Alicia er utkledd som heks, Greg som djevel. De to begynner å prate sammen og blir hengende etter, mens de andre barna forsvinner inn i skogen.
Etter hvert kommer barna til et flott dekorert hus som ser ut som det virkelig kan romme en hel del godteri, og barna blir fristet til å banke på. Men det som skjuler seg bak døra er ikke noe knask... men heller et veldig ondskapsfullt knep. Skurken i spillet, kjent som "The Bogeyman", stenger vennene dine inne i det store huset... Litt senere kommer Alicia og Greg også fram til huset, bare for å oppdage at alle vennene dine er blitt forandret til statuer og at deres skjeler begynner å trekkes ut av dem. The Bogeyman sender sine ondskapsfulle ånder etter Alicia og Greg, og alt de kan gjøre er å flykte fra huset og gjennom skogen hvor de kom fra... Men veldig snart befinner de seg i et helt annet sted en der de kom fra: De er havnet i de dødes verden! Nå er det eneste de kan gjøre å prøve å flykte derfra og finne sine venners sjeler samtidig.
Jaja... Historien er nok så simpel, men har liksom sin egen sjarm. Du vil snart også bli fortalt at en gang hver Halloween natt vil en person kunne åpne porten til de dødes verden og faktisk havne der. Da lurer man kanskje på: Hvordan kan da BÅDE Alicia og Greg ha havnet der? Vel, det er der selve gameplayet begynner.
Selve gameplayet er egentlig simpelt. Typisk for plattformspill, så skal du bare trykke på en knapp og hoppe fra A til B. Du angriper med O-knappen, i hvert fall på PS2-versjonen. Fiendene i spillet er egentlig uoppfinnsomme, men hva forventer du fra et spill med Halloween-tema? Du har for eksempel spøkelser, som enkelt blir fjernet med et angrep. Du har skjeletter med beinsverd, skjeletter uten sverd, demoner, hekser og zombier. Alt i alt typisk for halloween-tema spill. Det er også flere fiender, men de skal jeg ikke snakke så mye om.
I spillet kan du som oftest bytte mellom å spille som Alicia og Greg. De har begge forskjellige evner og du er stadig nødt til å bytte mellom dem for å løse forskjellige puzzles og liknende.
Alicia, som er utkledd som heks, er immun mot is og slike ting. Hun angriper fienden ved å kaste hatten sin på dem. Dette fungerer jo helt fint, selv om det kan være litt vanskelig å sikte med den.
Greg, utkledd som djevel, kan bruke sin høygaffel-ting til å slå fiender. Han kan også gjøre et komboangrep, men det er litt vanskelig å få til siden du må trykke på knappene på en helt bestemt tid. Greg er også immun mot flammer, men vil bli skadet av isgulv eller snø.
De to heltene kan også få forskjellige evner utover i spillet: Alicia kan forsvinne under hatten sin og Greg kan hoppe veldig høyt og langt, noe som kan bli utført vel å holde inne firkant-knappen. De vil også få to andre evner gjennom eventyret, og de kan være nok så nyttige i ulike situasjoner.

Vel... litt mer om gameplayet. Kontrollene i spillet er av og til litt uresponsive. Det var det jeg mente da jeg sa at det var litt vanskelig å få et komboangrep med Greg. Bortsett fra det er det ikke store feil i gameplayet.
Videre er du nødt til å være rask, for da kan det hende du sklir nedover en bratt trapp eller et blankpolert gulv. Tror du dette er enkelt? Vel, nei det er det ikke. Det kan være både fiender og feller nedenfor, så du må være forsiktig hvis du skal skli! Hvis ikke kan det nok hende at du ramler i døden. Heldigvis er det checkpoints i spillet, så du trenger ikke å bekymre deg alt for mye. Likevel må du nok passe på ekstralivene dine, for de kan fort begynne å minske.
En ting til jeg burde nevne er at du ikke kan bytte mellom Alicia og Greg når du vil. Mens du hopper rundt på forskjellige plattformer må/kan du samle "magic crystals", en slags krystaller som gjør at du kan bytte karakter. Du vil nok trenge rundt 10 stykker for å bytte karakter hvis jeg ikke husker feil, men slapp av! Krystallene finnes over alt, så du vil nok ikke gå tom for sjanser til å bytte karakter.
Disse krystallene er likevel ikke det eneste du kan plukke opp gjennom spillet. Du kan også finne en slags glasskuler med et hjerte inni, det er ekstraliv. Disse burde du ha mange av, så grip hver eneste sjanse du får til å plukke dem opp.
Du kan også plukke opp en slags feer gjennom spillet. Jeg har ikke nevnt det hittil, men du dør hvis du blir skadet en gang. Disse feene kan derfor være veldig nyttige. De gjør slik at du kan bli truffet en ekstra gang. Originalt, men genialt! Du kan bære opp til 2 feer om gangen. Det gjorde meg litt forvirret i begynnelsen. "Hei, jeg vil ha den siste feen! Give it to me!" Jaja, sånn kan det gå.
Som dere kanskje forstår er kontrollene helt greie, men det kan være veldig vanskelig av og til, og du må faktisk tenke deg litt om før du gjør det ene eller det andre. Det kan være ganske vanskelig for barn og yngre, men om du setter deg skikkelig inn i det vil du nok bli vant til kontrollene med en gang. Spillet bruker også en autosave funksjon, så du trenger bare å fullføre ett nivå, så får du lagret med en gang. Lett og enkelt. Teknologi er virkelig fantastisk!

Neste punkt på lista er lydsiden av spillet. Vel... Her er det egentlig ikke så mye å si. Noen ganger når du fullfører et nivå dukker det opp stillbilder på skjermen og en stemme forteller hva som skjer i spillet, altså en slags forteller. Denne stemmeskuespilleren høres kanskje litt "billig" ut, men personlig synes jeg at stemmen passer bra i spillet. Det er litt vanskelig å forklare en stemme, så det skal jeg ikke si så mye mer på.
Det kunne vært litt mer variasjon i musikken. Den er typisk sånn hallowenen-aktig, men på samme tid litt barnslig. Likevel er musikken helt grei og skaper egentlig god stemning.
Lydeffektene er bra de også. Det eneste jeg ikke liker så godt er den høye "pling" lyden som kommer når du samler krystaller. Den passer tross alt bra til spillet, men den blir litt småirriterende etter hvert. Så har du altså lyden av beinrangler som faller sammen når du slår dem ned med hatt eller the overpowerful-ish høygaffel of doom.
Ellers er det ikke stort å si, bortsett fra at de to hovedpersonene også har stemmer. Du hører dem aldri snakke, det er ikke det jeg mener, men når du for eksempel hopper eller slår med våpenet ditt vil du nok høre et "hyaa!" eller noe slikt. Ikke helt lett å skrive slike ting, så ja.

Som jeg nevnte i min anmeldelse av Legendary; Spill trenger ikke å ha verdens beste grafikk for å være bra! Dette spillet er et fint eksempel på det. Animasjonene er greie nok; De er i hvert fall ikke stive og livløse. Miljøene du løper gjennom er egentlig ganske fine, en slags tegnefilm-aktig verden. Snøen vil nok også begynne å falle litt senere i spillet. Nei, det er ikke tidlig vinter, det er bare The Bogeyman som har forhekset de dødes verden og gjort den til et frossent "skrekklandskap" (Horror for kids, anyone?)
Det eneste jeg ikke liker med grafikken er karakterene. De er liksom... Vel, kantete og litt merkelige. Designet på hovedpersonene er jo ganske fint, men fiendene er litt piksel-aktig. Bortsett fra det er det ikke stort mer å si om grafikken. Den er alt i alt helt grei og passer fint til selve spillet. Som sagt, det er sjarmerende på sin egen måte.
Likevel er det noen problemer, også kjent som "glitches." Jeg satt og spilte, men så plutselig "WTF? Hvem skrudde av lyset?" Jeg befant meg plutselig UNDER bakken og kom ikke av flekken. Det er flere liknende bugs rundt om kring i spillet, og de kan være nok så irriterende til tider. Det beste rådet jeg kan gi er å restarte nivået. Slapp av, du overlever.


Alt i alt er Castleween en artig og litt utfordrende spill. Det vil nok skuffe de fleste hardcore-plattform fans, og det er litt vel vanskelig for barn, men likevel må jeg si at Castleween er en meget oversett og ignorert tittel.
Spillet har selvfølgelig sine småfeil, men bortsett fra det som er nevnt i anmeldelsen er det ikke mye å si. Spillet er 24 nivåer langt, og noen av dem er faktisk ganske vanskelige, så ikke bli alt for ivrig om du spiller det!

Jeg likte Castleween og synes at det virker undervurdert. Et fint eksempel på at spill kan være bedre enn folk sier. Det er langt fra perfekt, men om du finner det til en billig penge og er glad i plattformspill, ta en titt (Dessuten er dette spillet faktisk ikke så lett å finne i butikken, så om du jakter på noe litt uten om det vanlige er det nok verdt en gjennomspilling.)


Grafikk: 6.5/10

Gameplay: 7/10

Lyd: 6.5/10

Holdbarhet: 6/10

Totalt:

6/10

Samlet karakter: 6/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10