Call of Duty: Modern Warfare 2

Årets definitive actionbombe har ankommet butikkene, og jeg har som folk flest kjøpt spillet for dyre penger. Jeg har nå spilt spillet en god stund. Jeg har rundet singleplayerdelen på regular (Holder nå på med veteran) og har kommet i rank 28 i multiplayern. Jeg vet at rank 28 er litt vel lite i forhold til at jeg også skal anmelde multiplayerdelen, men jeg kan de fleste grunnprinsippene da. Jeg har god erfaring med Call of Duty - serien, og det eneste spillet jeg ikke har spillt som IW har laget, er originalen Call of Duty. Jeg er ganske sikker på at jeg ikke spoiler mye for dere som ikke har kjøpt det enda, men jeg vet aldri. Dere kan skrive en melding under om det er noe jeg skal ta bort som spoiler for fremtidige lesere.

Call of Duty: Modern Warfare 2 kan deles inn i tre deler. Den første er Campaign - modusen som fortsetter historien 5 år etter hendelsene i Call of Duty 4: Modern Warfare. For og ikke spoile for mye for de som ikke ønsker det, skal jeg ikke fortelle mye om historien. Du ser gjennom forskjellige soldaters øyne slik som i forgjengeren. Historien handler fortsatt om konflikten mellom russiske ultranasjonalister som ikke vil la seg bli styrt av et kapitalistisk samfunn ,og ønsker å få tilbake kommunismen, og amerikanske/engelske soldater som prøver å stoppe dette. Hovedskurken denne gangen heter Makarov, og du skal bring him down. Plottet utvider seg litt i dette spillet, og det er en ganske kul vri.

Dette spillet er skikkelig testosteron - action for menn (Må ikke glemme kvinnene). Noen ganger gjennom spillet så føltes det ikke ut som om jeg spillte Call of Duty lenger, men noe helt annet. Dette har nok antageligvis noe med at det er et par nyvinninger her som gir spillet en helt annen dimensjon. For det første så respawner ikke fiendene dine slik som før, og det kan faktisk gå "tomt" av dem. For det andre gjør den nye blodeffekten på skjermen når du blir skutt at man ikke ser så mye og alt blir mer hektisk, og for det tredje så er livet mye mer hektisk i spillet enn før. Fiendene dine nøler ikke med og flanke deg og gir deg virkelig noen skremmende overraskelser. Da jeg har prøvd meg på veteran har jeg lagt merke til at fienden har bare ventet på meg, og akkurat da jeg tror det ikke er noen i nærheten, så kommer de og slår en våpenkolbe right in my face! Det er så plagsomt fordi da må jeg gjøre alt på nytt igjen... Vel, det er vel livet til en soldat i Task Force 141. Historien har mange vrier som gjør den såpass spennende å spille igjennom.

Når man er ferdig etter 5-6 timer er det morsomt å spille oppdragene om og om igjen, men jeg føler at banene i forgjengeren var mer spennende å spille gjennom flere ganger. Det jeg savner i dette spillet er et oppdrag alla "Ghillies in the mist" fra forgjengeren. Selvfølgelig skal man snike seg litt i dette spillet også, men det er for lite av det. Utviklerne lovte at de skulle ha et oppdrag i dette spillet som skulle være tusen ganger bedre enn det oppdraget jeg skreiv om. Jeg gledet meg sånn gjennom hele spillet å få oppleve det oppdraget de snakket om, men opplevde jeg det? Nei, ikke det spor. Jeg lurte på om jeg kanskje hadde hoppet over det oppdraget, men det viste seg at det hadde jeg ikke. Spillet er 95 % action i form av "zombieskyting" og 5 % i form av sniking og sniping. Selv om jeg synes akkurat dette er et skikkelig "let down" er det en helt fantastisk singleplayerdel med en helt utrolig realistisk og engasjerende atmosfære. Settingen i historien er ikke akkurat den beste, og den er ikke overhodet realistisk på så måte, men den heftige actionen og de fantastisk skapte actionsekvensene får likevel kroppen min til å skjelve av spenning og glede. Vanskelighetsgraden er som før oppdelt i 4 forskjellige "deler": Easy, Regular, Hard og Veteran. Det er veldig gode og balanserte vanskelighetsgrader, og du kommer til å slite fryktelig på noen oppdrag når du spiller på det vanskeligste. Jeg spiller et Call of Duty - spill igjen, og det er helt herlig!

Den andre delen som absolutt fortjener å bli nevnt, er Spec - Ops, som faktisk er den nyeste nyvinningen i Call of Duty - serien. Spec - Ops er en modus der du spiller mindre oppdrag som er inspirert i fra oppdragene i historie - delen. Du får ikke spille disse oppdragene som vi gjorde i spingleplayerdelen, men de er heller små minigames der du skal komme deg fra A til B. Forferdelig enkelt konsept, men like engasjerende som alt annet man får opplevd. Man kan spille solo, eller med en venn. Det er helt klart best med en venn, enten split - screen eller gjennom nettet. Oppdragene er veldig varierte, og skal faktisk ta lenger tid enn hele singleplayern til sammens! Jeg torr jeg husker det var litt over 20 oppdrag. Alle er forskjellige med sin egen lille vri. Du kan være alt fra helikoptergunner og snikskytter til snøscooter - sjåfør.

Nå har jeg snakket mye om innholdet i spillet, men hva med musikk, lyd og det visuelle? Vel, hva skal jeg si? Spillet har en helt fantastisk realistisk grafikk med naturtro omgivelser, animasjoner og mennesker. Spillet har også en vannvittig tegneavstand, det vil si at du kan se flotte detaljer på lang avstand. Det er litt pop - ups, men det er ikke mye. Xbox 360 versjonen har litt problemer med anti - aliasing (Det vil si at kanter kan være litt hakkete). På PC er nok dette mye bedre, men nå er jo dette bare smårusk. Men det har seg slik at det finnes mange personer som er veldig nøyaktig på smårusk og slikt, så for dem er det nok et problem. Vel, jeg har ikke disse problemene (Heldigvis) og overser dette glatt. Skygger kan se veldig bra ut, men for eksempel skygger på personer er ikke veldig imponerende. Det som er veldig bra med grafikken her også, er at IW virkelig har gitt oss gode og varierte fargepaletter. Alle banene er ikke bare grå - brun slik vi er vant til i de fleste skytespillene på markedet. Den største forbedringen i grafikken er alle de nye partikkel- og røykeffektene og at man nå har svære områder man kan spille på. Et annet stort pluss er at spillet runner på 60 fps, og det går virkelig smooth. Alt i alt er grafikken et blast, og en sann fryd for folk flest.

I Modern Warfare så var musikken litt vel anonym, og det var ikke slik at jeg husket på sangene og soundtrackene. Men i Modern Warfare 2 så er musikkopplevelsen noe helt annet. Nå er jo ikke dette noen bombe, da det er Hans Zimmer som har komponert det hele. Hans Zimmer har blant annet laget musikken til Pirates of Carribien 1 og 2, løvenes konge (hehe) og Batman: The Dark Knight. Jeg kan love deg at du kan bli helt blown away av musikken. Den er storslått, deilig og en fryd for begge ører. Det er fullt av soundtracks i spillet. Jeg håper virkelig jeg kan få i tak i musikken på en musikksjappe. Så bra er det! Lydeffektene er som alle andre Call of Duty spill som IW har laget: Et sant mesterverk. Selv om mange lydeffekter kommer fra forgjengeren, er det mange nye effekter som virkelig "krydrer" spillet godt.

Den tredje delen som folk flest spenner ut for, er multiplayer - delen. Jeg trenger ikke å forklare dere at den er veldig bra, fordi det er den bare. Det er denne delen som får holdbarheten til å sprette i været. Online - delen er på en måte en ekstrem oppgradering av forgjengerens Online - del, og den bygger på alt som var bra der i fra. Mange nye perks er lagt til, og nå kan man også bli bedre i perksene sine. Ved å bruke perksene kan man etter hvert få rewards for det. Denne gangen kan man bli opptil lvl 70, og det er mange deilige awards man får ved å spille seg oppover. Man får nesten noe hele tiden. Det kan for eksempel være nye emblems og titles for Mw2 profilen din, eller nye våpen og opplåsbare perks. Noen nye moduser er også der, som for eksempel 3 persjonsmatcher der du ser personen din fra en tredjepersons - synsvinkel, altså bakfra. Online - delen funker veldig bra, og runner for det meste veldig smooth.
En annen modus man kan spille er split - screen for opptil 4 spillere mot hverandre.

Alt i alt er dette en forrykende actionfest av et spill. Den overgår forgjengeren med flere mil, og er den nye online - kongen. Modern Warfare 2 er overhodet ikke nyskapende, men bygger heller på det beste fra forgjengeren og kommer med mange, gode nyheter. Jeg synes ikke at jeg skal trekke ned spillet fordi det ikke er spesielt nyskapende, og det fordi jeg elsker alt med spillet allerede. Hvorfor trekke ned spillet hvis jeg elsker all innholdet? Det synes jeg ikke rimer, og gir det i stedet full pott!

Min dom:

Grafikk: 10/10
Lyd: 10/10
Gameplay: 10/10
Holdbarhet: 9/10

Opptur: Historiedelen, Spec Ops, Hans Zimmer, lydeffektene, grafikken, variasjon, split - screen, fantastisk online.

Nedtur: Lite sniking, litt pop - ups, uoversiktlige sekvenser mellom oppdragene, ellers ikke så mye å sette fingeren på.

Er du glad i skytespill eller actionspill er dette et must buy! Jeg gjentar: Must buy! Den som har spillet og ikke er koblet til nettet, må bare få til å koble seg til nettverket. Dette er et veldig avhengighetsskapende spill, så pass på helsa!