Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Crisis Core: Final Fantasy VII

Final Fantasy 7 ble en enorm suksess når det ble utgitt i 1997. Spillet solgte millioner av kopier og satte en ny standard innen grafikk og historiefortelling. Det er et av de få spillene som ser ut til og aldri gå av moten, og nye fans kommer til selv 11 år etter releasen av spillet. Merkelig nok tok det likevel 8 år før Square fant ut at de skulle begynne utnytte suksessen med CGI filmen FF7:Advent Children i 2005. Etter Advent Children har vi fått både spillet FF7:Dirge of Cerberus og animasjonsfilmen FF7: Last order. Nå er enda et nytt kapittel her, nemlig PSP spillet Crisis core:Final Fantasy 7.

I Crisis core får vi fortalt historien til Zack. En ung mann som er med i Shinra sin elitesoldatenhet, SOLDIER. Spillets historie ble i grove trekk allerede forklart i det orginale Final Fantasy 7 spillet. Gamle fans vil derfor fort kjenne seg igjen.

Det betyr dog ikke at alt er gammelt nytt i Crisis core. Spillet introduserer både et par nye karakterer samt en ny plotlinje. Det nye plotet føles noe påtatt og usammenhengdene, men grunnhistorien hentet fra FF7 er likevel bra.

Gameplayet i Crisis Core minner om det man finner i en rekke andre action RPG spill fra Japan. Zack styres i real time med analogspaken eller retningsknappene, angrep gjøres med X knappen, Forsvar med trekant knappen. En kan også rulle unna angrep med firkant knappen. Skulderknappene brukes for å rullere mellom de forkjellige angrepene. Kontrollen sitt bra og skaper svært sjeldent problemer.

En helt ny ting i Crisis core er "Digital Mind Wave" systemet med forkortelsen DMW. DMW bruker det samme prinsippet som en rekke tradisjonelle pengespillmaskiner gjør. Tre spoler med bilder på snurrer rundt i stor fart. På hver spole er det en haug med bilder av forkjellige spillkarakterer. Målet er å få tre bilder av samme karakter til og vises på samme rekke. Skjer dette utløses det et spesial angrep avhengig av hvilken karakter som ble vist på spolene. DMW hjulene snurrer konstant (oppe i venstre hjørne) mens du sloss, og du har egentlig ingen innvirkning på hvordan de oppfører seg. Riktignok er sjangsene større for få en bonus når du blir angrepet mye, men systemet er på ingen måter ferdighetsbasert.

Ellers har man også noe som heter soldier points (SP). Disse er viktige for å kunne bruke visse spesialangrep og for å kunne rulle unna angrep. Har du mindre enn ti SP stopper også DMW hjulet opp, men gi og med at du har massevis av SP skjer dette sjelden.

Akkurat som det orginal spillet har Crisis core Materia. Materia er spesielle steiner som gir deg forkjellige magier, spesialangrep og diverse andre ting. Du kan bare ha med deg et knippe materiasteiner inn i kamp, så det gjelder å velge riktig. Det går også ann å kombinere to materiasteiner for å få en sterkere eller helt ny materia.

Kampsystemet i spillet fungerer som sagt bra. Desverre er det veldig repeterende, og kampene ender som oftest opp med at du står og hamrer løs på X knappen og "spammer" de samme angrepene om og om igjen. Det hjelper heller ikke at fiender popper opp absolutt hele tiden, og at du ikke har noen muligheter til å komme deg vekk fra kampen.

I Crisis core får man heller ingen poeng for å drepe fiender. Levelsystemet i spillet baserer seg helt og holdent på DMW hjulet. Dette gjør at kampene mister all mening og fort blir en kjedelig rutine.

Lengden på spillet ligger på rundt 12 timer hvis du bare løper igjennom spillet. Om du tar deg bedre tid er det sikkert mulig å strekke disse timene til godt over 20. Spillet er dog svært linært så gjennspillingsverdien er noe tvilsom.

Hva angår spillets grafikk så er det både mye positivt og negativt å nevne. Teknisk sett er den veldig fin. Karaktermodellene er proppet med detaljer og områdene er også svært detaljerte til å være et PSP spill. Samtidig mangler spillet i likhet med Dirge of cerberus mye av sjarmen til det orginale spillet. Karaktermodellene er fine, men samtidig veldig standariserte. Og områdene føles også ofte veldig grå og daffe ut. Noe som ligger langt fra de kontrastfulle bakgrunnene i FF7.

Musikken lider av mange av de samme problemene som grafikken. Det er forsåvidt solid håndverk, men langt ifra den melodiøse musikken i FF7. Musikken er et fint bakteppe, men ikke særlig minneverdig. Likevel finnes det som alltid visse lysglimt. Stemmeskuespillet i spillet er akkurat som i de fleste andre JRPG spill. Altså, generisk Amerikaner 1,2 og 3 som leser den noe glorete dialogen med grei innlevelse.

Crisis Core: Final Fantasy 7 er et helt greit tilegg i FF7 sin voksende verden, men akkurat som de andre spin-off produktene mangler spillet sjarmen til det orginale spillet. Istedet får vi en poppa versjon full av Gacktkopier( Gackt = Japansk Popartist) og en usammengende og lite minneverdig historie.
Samtidig er Crisis core lett å sette seg inn i og kan være et fint startpunkt for nye fans samtidig som gamle fans kan mimre tilbake.

Medlemsanmeldelser6
Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10