SWAT 4

SWAT 4 er som navnet tilsier, det fjerde spillet i SWAT-serien. Spillet er utviklet av Irrational Games, og ble utgitt på vårparten 2005. Spillseriens fokus har hele tiden ligget på å skape et realistisk inntrykk av hverdagen til en politimann i Special Weapons And Tactics. Spillet er en First Person Shooter. Her møter man seriemordere, ranere, terrorister og andre lyssky mennesker som skal hukes inn av lovens lange arm.

Spillets hoveddel dreier seg om at man er sjef over et SWAT-team i Los Angeles. Karriere-delen består av separate deler med hvert sitt mål. Disse målene kan bestå av alt fra å beslaglegge våpen til å redde gisler. En liten treningsmodus gir en nødvendig og nyttig innføring i kontroller og bruk av våpen og kommandoer. Historien står ikke veldig sterkt i SWAT 4, da det hele dreier seg om frittstående oppdrag som nesten bare holdes sammen av deg og ditt teams tilstedeværelse. Noen kan nok savne en ordentlig historie, men etter min mening er det bedre uten historie enn med en dårlig historie.

Som lagleder står man ansvarlig for instrukser til resten av medlemmene i gruppa. Denne femmannsgruppen går under betegnelsen Gold, og er igjen delt inn i rød og blå grupper som kan instruerers hver for seg. Kommandoer blir gitt ved å trykke høyre museknapp og deretter velge fra en meny på høyre side av skjermen. Man kan få lagmedlemmer til å åpne dører, hive granater, sette håndjern på mistenkte som har overgitt seg og mye annet. Inndelinga av laget gjør det mulig å sette blått team til å åpne en dør, mens rød team for eksempel går bakveien og hiver inn tåregass. Man kan følge laget sitt hele tiden ved å aktivere en liten skjerm som viser sanntidsvideoopptak fra hjelmen til de forskjellige politimennene. Man kan skifte mellom de rød og blå gruppene og de to mennene i hver gruppe. Hvis man ønsker å kommandere alle de 4 politimennene på en gang, går det også an. Man skifter bare hvilket lag man vil kommunisere med ved å trykke på Tab.

Før hvert oppdrag kan man undersøke en mer eller mindre detaljert briefing om situasjonen. Man kan undersøke tegninger av bygningen, høre på nødanrop fra publikum og se på lister og fotoer over mistenkte og gisler. Dette kan være en stor hjelp på vanskelige brett.

Noe som gjør spillet realistisk og underholdende for de som liker å skreddersy sin spillopplevelse, er mulighetene til å velge hvilket utstyr hver enkelt medlem av team Gold skal ha med seg. Man kan utstyre politimennene med for eksempel tåregass, pepperspray, flashbanggranater, elektrosjokkpistol, håndvåpen, rifler og mye mer. Annet morsomt utstyr er et kamera til å se under dører og rundt vegger og en kraftig hagle som man sprenger opp dører med.
Det er kort sagt mange muligheter og stor bredde i spillet.

Noe av det jeg liker best med SWAT 4 er hvordan man behandler gisler og mistenkte. I spill som Counter Strike og andre FPS er det drap som er tingen. Avtrekkerfingeren er hele tiden i bruk.. Det som gjør SWAT annerledes er hvordan man skal fokusere på å ta de mistenkte skurkene i live. Man kan bruke mange triks for å få svake sjeler til å overgi seg. Man kan pumpe dem fulle av strøm, sprute pepperspray i øynene på dem, skyte pepperkuler med paintballgevær i ansiktet, skyte dem i foten med en pistol, osv. Det er opp til hver enkelt hvordan skurkene skal behandles. Man får selvsagt ekstrapoeng for riktig prosedyre, som om å melde fra om at en mistenkt er drept eller arrestert. Det er aldri mulig å ikke drepe noen som helst, ofte blir man selv drept hvis man nøler for mye. Jeg har selv opplevd at skurker har lagt fra seg våpenet for å så ta det opp igjen og spre hjernen min ut i en trappoppgang. Nervene er hele tiden i helspenn når man spiller dette spillet.

AI-en på spillet er tidvis glimrende. Politimennene oppfører seg ofte veldig korrekt og er svært viktige å ha i en presset situasjon. Gisler og mistenkte kan også ha sine smarte trekk. Det som ødelegger er ofte små feil som gjør helhetsinntrykket litt dårligere. Det har skjedd meg mer enn én gang at en av politimennene jeg har kommandoen over, skyter et gissel i hodet hvis det oppstår en situasjon der ting kommer ut av kontroll. Det er ekstremt irriterende å få mission failed (man må ofte redde alle gislene for å få godkjent) pga. en dum AI. Men som sagt, konklusjonen er at AI-en som oftest er veldig god.

Utvalget av våpen er stort. Man har mange valg uansett om man ønsker et dødelig arsenal eller utstyr til å lamme folk med. For eksempel kan man ha en hagle med ikke-dødelige patroner som gjør så vondt at offeret ofte blir stående som en melsekk, og i tillegg til dette kan man ha en elektrisk pistol som sidevåpen. De dødelige våpnene er typiske politivåpen som MP5 og Colt M4A1 Carbine. De som håper på M60 og M1 Garand vil dermed bli skuffet..

Blir man lei av å kjempe mot datastyrte skurker, så har man også en online-modus. Det er forskjellige typer spill, slik som vanlig deathmatch-lignende drep eller bli drept-modus, ekskortering av en VIP-person og flere. Det som går igjen er at det er politi mot skurker. Online-modusen bidrar til å forlenge spillets levetid betraktelig, men spillet mister også litt av sin særegenhet på dette feltet. På singleplayer skal man snike seg rundt i mørket og ting blir først kaotisk når man møter en seriemorder i en kjeller, mens online er det ofte en stor, blodig suppe av granater, lik og politi/skurker om hverandre.

Spillets holdbarhet er ganske moderat. Det er litt for få oppdrag på singleplayer, og det er ikke ubegrenset moro i online-delen heller. Muligheten til å skreddersy egne oppdrag og sette ut forskjellige mistenkte og sivile på baner, gjør at man har noen timer ekstra med moro. Det er alltid morsomt å utstyre en politikadett med AK-47 og la han ta en sykepleier som gissel i et amerikansk forstadshus. Den faktoren som kanskje er mest positiv når vi snakker om holdbarhet er det faktum at mistenkte og gisler alltid spawner på forskjellige steder hver gang man spiller et mission. Den skalla seriemorderen i forstadshuset kan vente på deg på et bad, i garasjen, i kjelleren og alle andre steder. Dette gjør at man aldri kan være for forsiktig, uansett hvor mange ganger man har spilt det samme brettet. Dette fortjener utviklereren masse ros for.

Grafisk ligger SWAT ganske på gjennomsnittet (i 2005, vel og merke). Politimennene ser "fine" ut og detaljer som at man kan fysisk se på dem hvilke granater de har og ikke, gjør at helhetsopplevelsen løftes flere hakk. Animasjonene er bra og personer og miljøet ser bra ut. Noen småfeil er det, men alt i alt er den grafiske opplevelsen ganske god. Man kan fint spille spillet i 2007 uten å tenke over at det er over 2 år gammelt. Et lite minus får i midlertidig spillet for dets få ødeleggbare gjenstander. Man kan skyte i stykker vinduer og flasker, men der stopper det for det meste.

Banene er varierte, og man møter mange forskjellige miljøer. Det er også et pluss at man ikke ser de samme menneskene hele tiden, slik som man for eksempel gjør på GTA: San Andreas. Man stormer alt fra en skitten restaurant til en fancy nattklubb, og de fleste miljøene er vellagede med alternative innganger og måter å fullføre oppdraget på.

Vanskelighetsgraden på spillet er forholdsvis høy, og jeg innrømmer selv at jeg ikke har runda spillet. Kontrollene er greie å sette seg inn i, men realismen gjør at mye av spillet kan føles vanskelig. Blir man skutt i armen, sikter man som en stupfull bonde fra Toten, mens hvis man blir skutt i benet så halter politimannen, og gjør seg selv til en levende blink for alt og alle som måtte forfølge deg. Et par kuler i brystet eller magen er nok til mannen går ned for telling. Når 3 av dine navngitte politimenn ligger nede i smerter er det alltid godt for psyken og torturere en mistenkt med strøm for så å hive en tåregassgranat i fanget hans. Her har du muligheten til å være en hybrid mellom skurk og politi, hvis det er ønskelig.

SWAT er derfor er spill med mye av alt. Man kan finjustere våpen og taktikk, bruke strategi og kløkt, samtidig som at adrenalinet stiger kjapt i de actionpregede og hektiske minuttene rundt en skuddveksling eller arrestasjon. Jeg har flere ganger blitt gjennomhullet med en pumpehagle, mens jeg er opptatt av å sette håndjern på en forbryter som har overgitt seg. Det er alltid spenning, og spillet har en atmosfære som virker mørk og innbydende på mange av oss.

SWAT 4:
Grafikk: 8/10
Gameplay: 9/10
Online: 6/10
Holdbarhet: 7/10
Lyd: 8/10

Konklusjon: 8/10 - Et bra spill for deg som vil ha mer eller mindre realistisk politi-action!