Chime

Bland Lumines og Rez med en god dose Tetris og du får Chime, et musikk-puzzle-spill uten sidestykke. Konseptet er veldig enkelt: plasser brikker i ulike fasonger og størrelser på et rutenett, og lag musikk. Moby, Philip Glass, Paul Hartnoll, Markus Schulz og Fred Deakin har alle bidratt med låter til spillet, men det er opp til deg å mikse og forme låtene gjennom spillet.

Hvert nivå har sin sang, og grunnmelodi spilles av mens du konsentrerer deg om hva du skal gjøre. En hvit linje (beatline) beveger seg konstant fra høyre til venstre over skjermen, i takt med melodien, og når den beveger seg over en brikke, spilles av et sample som kompletterer nivåets sang. Hver brikke har sin karakteristiske lyd-sample. Plasserer du brikker slik at de utgjør en form lik 3x3 "ruter" på nettet skapes en quad, som sakte fylles, og det er her puzzle-delen kommer inn.

En quad gir poeng, og jo større jo bedre. En quad kan bygges ut, og skaper du flere quads etter hverandre bygger du opp en kombinasjonsmultiplikator (prøv å si det når du er full), som mangedobler poengene dine. Når en quad har fylt seg opp blir den låst, for så å bli fjernet når beatline beveger seg over den, og spiller av et distinkt musikk-sample. Slik mikser og former du sangen som tilhører nivået du spiller. Når hele rutenettet i ett nivå har blitt fylt opp går du videre til neste nivå.

Chime er dessverre den type spill som kan virke overveldende og forvirrende når man leser beskrivende tekst, men ser man spillet i aksjon blir det lettere.

Spillet er utfordrende, men det blir aldri for vanskelig og jeg blir veldig lett engasjert når jeg sitter og roterer og manipulerer brikkene mine. Skal jeg plassere en L form der, eller vente til jeg kan få litt flere poeng? Slike tanker farer til stadighet gjennom hodet når jeg spiller Chime, og problemløsningsevnen jobber i høygir. Det er fint å vite at refleksene og tankekapasiteten klarer å strekke seg litt lenger enn "løp, hopp, skyt, spreng, drep". Spillet har dessverre et snev av det jeg liker å kalle "Tetris-faktoren", altså det at du trenger en spesifikk brikke som aldri dukker opp når du trenger den som mest.

Den visuelle delen av spillet virker tilsynelatende minimalistisk, men når ting blir virkelig hektisk våkner de ulike nivåene til livs gjennom fargebruk og taktfast blinking. De svarte og mørke bakgrunnene gjør at de lysere fargene i spillet virkelig spretter fram fra skjermen, og gir alt en slags glorete retro-sjarm. Nesten kitsj. Det viktigste i spillet er absolutt musikken, noe det visuelle gjenspeiler, men det er fint å se at utvikleren har tatt seg tid til å lage et spill som også ser ålreit ut. De ulike farge-kombinasjonene i vært nivå speiler også tilbake på musikken som er i bruk, som gir det hele en god helhetsfølelse.

Chime er gøy. Rett og slett. Musikken er fantastisk å høre på, med bunnsolid gameplay som sitter som et skudd etter kun få sekunder med spilling. Men jeg vil så gjerne ha mer! Du har kun to moduser: Free Mode og Time Mode, som respektivt lar deg leke og utfordre. Flerspiller hadde kanskje vært litt mye å forlange, men flere nivåer med flere låter hadde vært et bra tillegg til det hele. Til 400 Microsoft Points (ca 30 norske kroner) er Chime absolutt ett godt kjøp. 60% av alle spillinntektene går forresten til veldedige formål, og god karma er alltid å foretrekke.

Min anbefaling: kjøp det. Og nyt!