The Legend of Zelda serien er en av de største seriene hos Nintendo og det var ikke små forventinger folk hadde når det skulle komme et nytt spill til Gamecuben. Levde det opp til Zelda fansens skyhøye forventninger eller hadde spillet motvind i seilene? Jeg har dratt ut på The Great Sea for å gi deg svaret.
Det hele begynner på Outset Island der du som Link blir vekket av din søster Aryll. Hun påminner deg om at det er bursdagen din og gir deg ditt første item. Nemlig kikkerten. Du får så sikte på en gedigen fugl som holder en jente i klørne sine. Den blir skutt og slipper jenten ned i skogen på øyen. Etter du har fått sverdet ditt og reddet henne oppdager du at søsteren din har blitt kidnappet av nøyaktig den samme fuglen. Du bestemmer deg så for å bli med piratene med den hensikt å redde din søster.
Så er du i gang med nok et eventyr sammen Link der du må løse vrine gåter, bekjempe gedigne bosser og redde verden fra Ganondorfs ondskap. Mange kjente itemer som blant annet hookshot bue er fortsatt med i tillegg til noen nyvinninger som glide blad og taktsokken (instrument) som kan brukes til å kontrollere vinden. Alle brukes igjennom hele spillet og det på en mesterlig måte. For gåtene i spillet er aldri for lette eller irriterende vanskelig. Dette kombinert med storslåtte bosskamper gjør at man med en gang merker at spillet har grunnprinsippene på plass.
En annen nyvinning man får introdusert tidlig i spillet er seiling. Spillet foregår nemlig i en gigantisk sjø med små øyer spredt ut over alt og det er nødvendig med båt for å komme seg fram der man vil. Dette har både positive og negative sider. For selv om det til tider kan være et fint avbrekk fra tempel vandringen en gang i blant blir det litt i meste laget når man må bruke 10 minutter for å komme seg over på andre siden av kartet. Spesielt med tanke på hvor ofte det skjer. Det finnes også enkelte døperioder der man begynner å lure på hvorfor Nintendo har gjort det så vanskelig og tungvindt. Men dette er bare et lite skår i gleden og ikke noe som trekker nevneverdig ned på helhetsopplevelsen.
Wind Waker har også flere nyvinninger i ermet som blant annet et forbedret kamp system. Der ikke lenger bare å trykke B knappen som en galning som gjelder. For hvis man trykker A knappen rett før motstanderen skal til å angripe tar man et spesial angrep som er svært nyttig. Spesielt mot tungt pansrede fiender. Noe som gjør at spillets litt økte fokus på kamp er en velkommen forandring.
Side oppdrag er det også mange av i spillet og stopper du opp for å gjøre dem alle kan spillet vare ganske så lenge. Selv brukte jeg cirka 20 timer og jeg hadde gjort langt ifra alle. Noe som bevitner om Wind Waker sin gode holdbarhet.
En annen ting som spillet skal også skal ha skryt for er designet. Alt er laget i vakker og tegneserie preget cel shading som enda står sterkt i dag. Hele spillet er preget av sterke farger noe som virkelig forsterker den lystige tonen som spillet oser av. Det hjelper også på at animasjonene er de beste i et Zelda spill noen gang. Grafikken er faktisk så god at man omtrent blir ekstatisk når åpningsskjermen kommer opp. Det eneste å klage på er at teksturene kan virke litt uklare en gang i blant.
Musikken følger også i samme sporet og er muligens det beste jeg noen gang har hørt i et spill. Hver melodi passer perfekt til situasjonen og stedet og med enkelte av de er det nesten slik at man bare har lyst til å stoppe opp og nynne i vei. Alt av lydeffekter sitter også som støpt selv om de ikke er like minneverdig som bakgrunnsmusikken.
Utenom litt lange seilturer og det faktum at spillet har enkelte døperioder er det virkelig ikke mye å klage på Wind Waker. Det får til det meste når det kommer til lydbildet, designet og gameplay og med dette beviser Nintendo at de vet hvordan man lager skikkelige spill. For dette er en av Gamecubens største perler og en opplevelse man ikke vil gå glipp av.
+Et fantastisk eventyr med mye å gjøre.
-Litt lange seilturer og enkelte døperioder.
Grafikk: 10/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 9/10
Holdbarhet: 8/10
Sammenlagt: 9/10