Shadow of the colossus
Team Ico`s gamle klassiker, men fortjener virkelig Shadow of the colossus en plass i historiebøkene?
I Shadow of the colossus tar du kontroll over Wander, en ung mann som desperat forsøker å vekke en jente til live igjen. For å gjøre det må han reise rundt i et fremmed land kun utstyrt med et sverd, pil og bue og sin trofaste hest Agro og bekjempe 16 colossuser. En colossus er en slags kjempe, noen av dem ligner på mennesker, mens andre igjen ligner på dyr eller eventyrskapninger. En Colossus er som sagt veldig stor, veldig veldig stor. Vi snakker om alt fra hundre til kanskje 1000 meter. Og det er dette som gjør Shadow of the colossus til det mesterverket det er. Første gangen du møter en colossus føler du deg rett og slett overveldet. Du tenker: "Hvordan i helsike skal jeg drepe den der?". Og dette er ikke bare et spill der du denger løs på colossen til den dør. Ofte må du klatre opp på den, finne et svakt punkt så du kanskje klarer å stikke den ned. De første colossene har bare et svakt punkt som du skal stikke noen ganger. Men jo flere du har drept, jo vanskeligere blir det. På noen colosser må du bruke omgivelser eller diverse for å klatre på dem. Dessuten hender det at de har flere svake punkt sånn at du må klatre rundt fra hodet til ryggen til armene.
For å finne disse kolossene må du rette sverdet mot sola, da kommer det en lystråle som peker mot neste colossus. Dette er en original vri, som tvinger deg til å lete litt samtidig som det i bunn og grunn er ganske enkelt å finne colossene hvis du følger strålen.
Alt du gjør i spillet er egentlig å lete etter og drepe colossene( Selv om du noen ganger må klatre opp et fjell eller lignende på veien). Dermed får spillet en helt spesiell stemning. Landet Wander rir rundt i er også både variert og interessant. Her ser du alt fra fjell til skoger til ørken. Det hele er nydelig designet og det gir deg en følelse av ensomhet. Det er nemlig verken fiender eller andre mennesker der. Det eneste av dyreliv er de små øglene og fuglene.
Kontrollene er dessuten stramme og presise. De er spesialtilpasset for spillet og er ganske unike. Du har for eksempel en knapp for å rope på Agro, og en annen for å speile sverdet mot sola.
Det er dog et par kameraproblemer. Det gjorde som oftest ikke noe, men i kamp med colossene ble det litt irriterende.
Grafikken er relativt fin og blir reddet av et nydelig design.
Lyden er helt nydelig og jeg kunne ikke tenke meg og spille Shadow of the colossus uten. Musikken varier fra rolig og oppbyggende når du rir rundt på Agro, til dramatisk og voldsom når du slåss mot Colossene. Det er ikke så mye stemmeskuespill i spillet, men det lille som er er på Japansk og virker troverdig og livlig.
Mange vill vel tro Shadow of the colossus er et kort spill siden det bare er 16 fiender og slå. Dette er ikke riktig. Mange av kampene mot de store kjempene blir lange og intense. Jeg brukte vel drøyt sju og en halv time på hele spillet sp det er ikke noe særlig kort.
DOM:
Grafikk: 8/10
Design: 10/10
Gameplay:9/10
Holdbarhet: 9/10
+ Stemningen, kampene, designet
- Et par kameraproblemer
ALT I ALT: 9/10: Selv om det er et par kameraproblemer er Shadow of the colossus et enestående spill som jeg vil anbefale til alle bortsett fra gamere som må ha 100% action hele tiden.