Hellboy: The Science of Evil

Hellboy- The Science of evil
Hellboy har gjort det bra i både tegneserier og filmer, men hvordan går det når han tar skrittet over til spill?

Hellboy begynner i full fres med en heksejakt på en gammel, grå og ekkel heks. Stemningen er mørk og dunkel og når jeg tar mine første skritt i den mørke verden får jeg en veldig lovende følelse for dette spillet. Ganske raskt blir jeg introdusert for noen små demoner, og det blir selvsagt kamp fra første stund.
Kontrollene minner litt om God of War, du har sterke og svake angrep pluss sjansen til å løfte opp de små demonene og rive hodet av dem. Hellboy har også den trofaste gamle pistolen sin, og den enorme høyreneven.

Men etter flere timer og etter å ha drept flere tusen småjævler og kjempet mot den gamle heksa over ti ganger er jeg rett og slett lei. Selv om Hellboy får ny ammo til gønnern sin og et par nye komboer, blir kampene rett og slett for repeterende. Fiendene er dessuten resirkulerte, og selv om det kommer nye fiender senere i spillet er det for sent. Fiendene er i hvert fall bra designet det skal de ha, og senere i spillet møter du et par riktig så kule nazi-zombier.
Men kampene blir for mange og for lange til at de er noe morsomme. De nevnte zombiene har alt for mye helse, og man vil bruke ca fem minutter bare på å drepe en! Det hjelper heller ikke at kampsystemet bare er halvgodt og ikke føles finpusset i det hele tatt!
Det er et par kule henrettings angrep i alle kampene, som når Hellboy river ut tungen av en stor frosk og kveler den med sin egen tunge, men kampene er likevel ikke bra.
Og kampene er alt ved Hellboy, plattformdelen har blitt tonet ned så sinnsykt mye at den ikke kan nevnes en gang. Spillet inneholder et fåtalls gåter som er over på et par minutter. Og hva sitter du igjen med da? Bare dårlige repeterende kamper.

Det hjelper heller ikke at historien hopper fram og tilbake uten å forklare hvorfor eller ha noen relevant sammenheng.
Tross alt dette har Hellboy likevel et bra lydbilde da. Stemmeskuespillet er velgjort og er det eneste utvikleren har fått full klaff ved.
Musikken er ikke spesielt dårlig heller, og ofte hjelper de lave jazz tonene til ved å bygge opp den mørke stemningen.

Grafikken er derimot ganske stygg. Utvikleren har prøvd å skjule dette ved å gjøre nesten alle brettene så mørke som mulig. Dette gir brettene en spesiell følelse, men den stygge grafikken skinner likevel gjennom alt mørket. Det mørke designet gjør også at det er vaskelig å se noe særlig, noe som til tider var utrolig frustrerende.

Hellboy er ikke et spesielt langt spill, ca. 10 timer med dårlig deng. Etter at du er ferdig er det heller ingen hemmeligheter å finne eller lignende.
Men for å forlenge levetiden har utvikleren lagt inn en co-op modus, der du kan spille som Abe eller Elizabeth. Det gjør spillet litt morsommere når du spiller sammen med noen, men sånn er det jo på alle spill eller hva?

DOM:
Alt i alt er Hellboy et ganske middelmålig spill, kampene føles lange og repeterende, og spillet nærmest skriker etter flere gåter. Fiendene er ganske bra animerte, og henrettelsemanøverne ser ganske kule ut.
Grafikken er ganske stygg selv om utvikleren prøver å skjule det gjennom designet. Lydbilde er det beste ved spillet, men en helt uinteressant historie drar Hellboy ned i gjørma.

+ Bra stemmeskuespill og musikk, bra designede fiender, mørk stemning, kule avsluttningsangrep

- For repeterende kamper, kampene blir for lange, alt for mørkt, dårlig historie, stygg grafikk, alt for lite variasjon, føles alt for lineært.

Karakter: 5/10