Flow

flOw er ikke et spill i tradisjonell forstand og på mange måter kunne flOw like godt vært klassifisert som et interaktivt kunstverk. Ved bruk av intim musikk, simplistiske prinsipper og et design som tidvis imponerer har Thatgamecompany lagd en psykedelisk opplevelse, som prøver å viske vekk grensen mellom drøm og virkelighet.

Når man starter opp flOw vil man straks føle en slags ro legge seg over kroppen, den enkle og sofistikerte åpningsskjermen sørger for dette. Her er det ingen menyer, men heller fire setninger som skal hjelpe en til å forstå seg på spillet og hva det har å tilby. Helt fra starten av kan man skjønne at flOw ikke er et stort spill, men det er heller ikke dette utviklerne har prøvd å oppnå. Spillet er først og fremst en opplevelse, en psykisk renselsesprosess.

I flOw tar man i tur og orden kontroll over seks fiktive mikroorganismer. Dette er bitte små skapninger som lever dypt nede i hav og innsjøer. Men i motsetning til de man finner i virkeligheten er skapningene i flOw spennende og tidvis spektakulære i sin utforming. Haler, vinger og andre passende utvekster preger disse vesenene og det beste er hvordan de utvikler seg etter hvert som man vokser seg større. Det er dette som er målet i flOw, man skal utvikle seg og på denne måten forhåpentligvis kunne mestre utfordringene som venter i dypet.

I startfasen av hver bane er skapningen liten og spak. På de øverste nivåene finner man tang og lignende som skal fordøyes slik at man vokser, og etter hvert kan prøve seg på de andre vesenene som lever lenger under overflaten. Denne veksten skapningene gjennomgår er spennende å følge, spesielt fordi de stadig blir større og vakrere. Hver skapning er satt sammen av lys og mørke. Hvite skinnende linjer danner omrisset for figurene og man kan se bakgrunnsfargen i mellomrommene. Disse fargene varierer fra dyp rød til lys rosa og hver bane formodentlig skimrer.

Utviklerne har tatt i bruk et herlig leveldesign og illusjonen av at man faktisk befinner seg under havet intensiveres av den mystiske tåken som omkranser skjermen. På hvert nivå kan man til alle tider se utydelige omriss av fiendene på nivået under og dette, sammen med den strålende fargepaletten motiverer spilleren til å spille videre og utforske dette universet ytterligere.

På samme måte som flOwer i senere tid, tar flOw kun i bruk de simpleste av funksjonene man kan tyne ut av en spillkonsoll. Alt man trenger å gjøre er å tilte håndkontrolleren og skapningen man styrer vil bevege seg deretter. På denne måten skal man kunne slappe av og heller rette fokuset mot hva som foregår på skjermen. Dessverre er styringen noe upresis og det er ofte man oppnår uønskede resultater, som for eksempel å bevege seg til neste nivå før man er klar.

Dette er bare et av frustrasjonsmomentene som dessverre hindrer flOw i å bli det mesterverket det har ambisjoner om. Man faller litt ut av opplevelsen når man til stadighet må tukle med dårlig styring og i tillegg vil man fort føle at gameplayet er altfor repeterende. Til tross for stor variasjon i skapningene og nivådesignet er det eneste man gjør å spise og svømme rundt. Det friskes tidvis opp med spesielle evner skapningene har, som for eksempel å svømme fortere eller gjøre seg usynlig for en stakket stund. Dette legger derimot ikke skjul på at flyten i flOw stagnerer etter hvert som man når et nytt nivå og må spise de samme skapningene for ente gang.

Lydeffektene i spillet er heller ikke mye å skrive hjem om. Når man spiser noe får man servert tamme plinge-lyder, og dette skal på en måte føye seg sammen med bakgrunnsmusikken. Rytmen blir dessverre ofte ujevn, enkelte av tonene er skjærende og idyllen sprekker til tider fullstendig. Musikken på egenhånd derimot gir de samme impulsene som resten av spillet, man blir avslappet og tankene begynner å vandre. Bestående av et kor og diverse strykeinstrumenter føles den levende, og ved bruk av underliggende rytmer og rolige melodier skapes en stemning som er få andre nedlastbare spill forunt. Følelsen av å være på bunnen av havet er nok en gang pressende og utviklerne har gjort en strålende jobb med å skape denne illusjonen.

Jeg nevnte innledningsvis at flOw ikke er et stort spill, men slik jeg ser det er dette ikke noe hinder for å skape en uforglemmelig opplevelse. Blant annet flOws spirituelle oppfølger, flOwer, har klart dette i senere tid. Men til tross for alt det positive flOw har å fare med er det ikke noe mesterverk, og man vil sitte med skuffelsen i halsen når eventyret er over etter drøye to timer. Selv de flotte vesenene, den avslappende musikken og de fargerike banene klarer ikke å motivere en til å vende tilbake. Idyllen som Thatgamecompany har prøvd å skape blir ofte ødelagt av klumsete kontrollere og irriterende lydeffekter og hele opplevelsen lider dessverre av dette.

Fremdeles er flOw et spill jeg vil anbefale, spesielt til de som ønsker noe annerledes. Ved siden av flOwer er flOw et av de mest kunstneriske spillene på markedet, virkelig noe for seg selv og en opplevelse som er verdt hvert øre.

Karakterer:
Underholdningsverdi: 6
Grafikk: 7
Lyd: 7
Gameplay: 5

Totalt: 6/10 - flOw er en unik opplevelse som vil glede mange, men samtidig la deg stå slukøret igjen når det hele er over. Om man kan ta til takke med et zen-aktig eventyr som varer i to timer er flOw spillet for deg.