Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Dungeon Siege III

Obsidian Entertainment serverer Dungeon Siege III, og har klart å imponere meg på flere punkt. På enkelte felt har de derimot feilet fatalt.

Dungeon Siege III forteller historien om fire helter som drar ut for å redde kongeriket Ebh som er i krig mot et hevnlystent kvinnemenneske som mistet sin far til Ebhs legion. Etter et brutalt angrep på denne legionen, står kun et knippe av dens tropper igjen, blant annet de fire karakterene i spillet. Det er opp til disse å bekjempe alskens fiender, noen mye sterkere enn andre. Denne historien er kort, uoversiktelig, og krever dessuten mye engasjement å sette seg inn i, og engasjement er noe spillet er svært dårlig til å mane fram. Samtidig er historien dynamisk, og valg man tar påvirker historien, men det føles likevel som om spillet holder deg i hånda og geleider deg gjennom eventyret.

Karakterene er varierte og stilig utformet. Vi møter Lucas Montbaron, som er en kløpper med sverd og skjold, og er derfor best om man putter ham nærkampssituasjoner. Anjali, som leker med magisk ild og frekke spyd, er god til både å angripe fra avstand så vel som og sloss på nært hold. Katarina er aller best om man står langt unna. Hun bruker nemlig magiske rifler til å angripe sine fiender. Trollmannen Reinhardt er nok den beste til å dele ut mye skade på mange fiender samtidig, og er min personlige favoritt. Han kan feie over store tropper, samtidig som han kan skape illusjoner og kopier av seg selv.

Kampsystemet er enkelt og lettfattelig, men kan være litt ensformig til tider. Det kommer på det samme om man moser i stykker en knapp på kontrolleren, eller om man er fokusert og planlegger hver en kamp. Man har til sammen ni magiske egenskaper. Tre defensive og seks offensive. Det store variasjoner i disse angrepene, men det er likevel litt få angrep for et hack'n'slash-spill til å nå helt til topps. For å skape mer variasjon burde flere angrep vært inkludert, slik at spillet ikke hadde vært så repetitivt som det er.

Dungeon Siege ser ikke overdådig vakkert ut, men det duger. Det som imponerer meg grafisk er de storslåtte effektene i de magiske angrepene. Når Reinhardt bruker en trylleformel som spiser seg gjennom fiendens tropper, eller Anjali lar flammene regne, ser det umåtelig vakkert ut. Krig er alltid en stygg sak, men magien er i dette tilfellet så vakker, at det nesten får gå. Men selv om lysblaffene på skjermen får meg til å rødme, så er jeg ikke uten videre imponert av animasjonene i spillet, spesielt ikke i konversasjoner. I alle samtaler er samtlige karakterer stive som dukker, og ser ut som en gjeng uinspirerte botox-brukere.

Og når det gjelder sosiale situasjoner, er tydeligvis alle Ebh's innbyggere like inkompetente. De prater like monotont som tekst-til-tale-funksjonen på PCen min, og om jeg betviler om de sloss for fedrelandet, eller om det er for en eller annen bagatell, og at de har funnet ut at det egentlig ikke var så viktig like vel. I et sideoppdrag møtte jeg en kvinne som var i nød fordi hun ikke visste hvor barna hennes var blitt av, men hun fikk hele problemet til å høres ut som om det var ei lita forkjølelse, og at hun gjerne ville ha en halspastill.

Det er mulig å spille på nett, men det er ikke anbefalt. Jeg logget meg på og fant meg en kamerat jeg kunne spille sammen med. Jeg fikk tak i godt utstyr, og tenkte at dette var bra, siden jeg kunne trenge en ny rustning, fordi jeg hadde noen problemer med å komme meg videre på enspillermodusen. Det viste seg derimot at å spille online er helt uten hensikt. Man får ikke med seg noe loot selv, man kommer seg ikke videre i historien, og samspill mellom spillere online er ikke-eksisterende. Hvis man har akutt trang for kontakt med andre mennesker, anbefales heller en kamerat i sofaen.

Dungeon Siege III kan ikke sies å treffe blinken akkurat der det sikter, da det prøver å være en RPG, men ender opp som en hack'n'slash med et levlingsystem og svære variasjonskomplekser. Likevel ser det ganske godt ut, og er fornøyelig med en god venn. I sofaen, riktignok. Aldri på nett.

6/10
+ Gode effekter, dynamisk historie og stilige karakterer
- Elendig stemmeskuespill, dårlig til å engasjere, ensformig og kjedlig i lengden

Samlet karakter: 6.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10