Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Battlefield 3

Endelig var dagen kommet og eg kunne hente mitt reserverte eksemplar av Battlefield 3 hos Elkjøp. Sjeldent har eg vært like giret som eg var, og når eg da vart kommet heim var det få andre ting som betydde noe. Eg slenger i single-player disken, og eg klar til å begi meg utpå ein lang dag med spilling. Disc is unreadable.

Eg trur det må ha vert ein av dei mest skuffande og irriterande øyeblikka i heile mi tid med gaming. Men riktig nok, etter ein stressa time med testing av begge diskene på begge xbox-ene, enda ein tur på Elkjøp og ein ny kopi av Battlefield 3 seinare, funker alt som det skal.

Battlefield 3 åpner med tre korte klipp og lite forklaring, før det så slynger deg gjennom eit vindu og inn i actionen, ganske bokstavelig. Du sparker ned ein mann, tar pistolen hans for så å skyte ned kameratene hans i slow motion. Første du legger merke til er at dette er eit litt annerledes Battlefield enn det vi har sett i Bad Company. Det tar seg sjølv seriøst, det leverer stram scriptet action, og det funker.

Første delen av spillet er fylt av det eg liker å kalle "Trykk på denne knappen nå"-øyeblikk. Disse er blant annet nevekamper der du må trykke riktig knapp til riktig tid for å komme ut seirende, og klatre sekvenser kor du skal trykke A så fort du kan for å komme deg opp. Det funker, og denne typen scriptede hendelser lar utvikleren lage til mangen kule sekvenser som elles hadde vert vanskelig med full frihet til all tid. Men på den andre siden har eg alltid likt frihet i spill, og slike sekvenser kan fort bli kjedelige, spesielt om du dør og må prøve på nytt. Senere i spillet blir det riktig nok færre av disse og det blir lengre tid mellom dei, som gjør det til meir av eit lite frisk pust i gameplayet enn at det tar frå deg kontrollen. Alt i alt funker det bra, og sekvensene leverer ofte veldig heftig action som etterlater deg i ein sins-tilstand av "Fy f**n det der var awsome!"

Holder historien mål?
Eg kommer ikkje til å spoila viktige hendelser i historien, men om du ikkje har spilt campaignen endå og ikkje vil vite noe når skal til på den, foreslår eg at du hopper over det neste avsnittet.

Når det kommer til historien leverer Dice ein ganske middelmådig historie om amerikanske soldater, som tilfeldigvis blir dratt frå krig i Iran til å sloss mot Russere for å sikre eit WMD, her 3 atom bomber. Du spiller hovedsakelig som den amerikanske marinen Sgt. Henry Blackburn, som sitter i avhør med 2 etterforskere. Mesteparten av oppdragene blir spilt som tilbakeblikk idet Blackburn forteller etterforskerene nøyaktig kva som skjedde i Iran. På laget til Blackburn møter vi 4 andre soldater, og sjølv om vi får sjeldent se noen form for personlighet skinne gjennom, skjønner man etterkvert at de har vore gjennom tøffe tider i lag før. Vi får av og til servert noen gode one-liners som "I'm up. I'm f**cked up but i'm up" gjennom historien, men ellers er dialogen mellom soldatene heilt fokusert på tema og lite personlig. Her kunne Dice ha gjort det mykje bedre, men de klarer forsatt vekke følelser når man ser lagkameratene bli skutt, noen man sjeldent ser i First Person Shooters.

Sjølv om hovedpersonen er amerikanske Henry Blackburn, spiller man i 2 oppdrag også som den russiske soldaten "Dima," og her derimot ser man eit mykje klarere bånd mellom deg og laget ditt. Karakterene er stereotypiske russere med navn som Vladimir og Dimitri, AK-47 og ingen frykt for fienden. Men man har mykje moro på desse oppdragene, og samhandlingen mellom karakterene legger virkelig til ein god følelse. Om Blackburn og de amerikanse soldatene hadde snakket litt meir saman hadde nok campaignen stått mykje sterkere. Alt i alt har ikkje Battlefield 3 noen bra historie, og det kunne ha godt av litt personlighet i ein god del av soldatene.

Gameplayet
Battlefield 3 faller i fella å vere veldig stramt og skripta. Kampene foregår som oftest i avstengte gater, smug eller inni byggninger, og dette etterlater lite frihet til å utforske eller velge egne angrepsruter. Personlig hadde eg likt meir frihet, men det er alt etter smak og behag.

Men selve gameplayet er makeløst. Våpnene følest tunge og kraftige, og med realistiske våpen lyder og fantastisk grafikk leverer Dice den beste skytefølelsen eg noensinne har sett i eit spill. Når kuler og raketter flyr i takt med kverandre i mørke rom eller opne gater, blir det virkelig fort hektisk. Adrenalinet pumper gjennom kroppen, og du føler at du tar del i krig der kver einaste fiende felt følast som ein liten suksess i seg sjølv.

Battlefield bruker ikkje hit-scan, som betyr at kuler bruker tid på å nå målet, og er påvirket av gravitasjon og derfor faller mot bakken på lange distanser. Dette legger til ein meir virkelig følelse i kamp, når du for eksempel med ei sniper-rifle faktisk må fokusere for å treffe. Noe annet Battlefield 3 benytter seg av er suppresion systemet. Dette sørger for at vist kulene flyr rundt deg blir synet ditt uklart og du hører reint lite. I campaignen funger det egentlig mest som ei sprøyte med adrenalin rett i låret, menst det i multiplayeren kan bli brukt på mangen taktiske måter, og gjør ein light machine gun til eit veldig veldig nyttig våpen.

I likhet med Battlefield: Bad Company spillene kjører Battlefield 3 på Frostbite motoren, som tillater ødeleggelse av omgivelsene. Det er mulig å ta ut yttervegene i store hus, og å til og med felle små hus. Dette er veldig greit ettersom du slepper å leite etter ei dør, du kan jo bere lage ei. Det er også mulig å felle trær og å lage groper i bakken, som kan for eksempel brukes som litt dekke frå fienden. Det har derimot vert lite forbedring i ødeleggelsene frå Bad Company 2, som selvfølgelig er litt skuffende, men ikkje eit stort problem ettersom de ødelegbare omgivelsene allereide funker fint.

Battlefield serien har også lenge vert kjent for å legge fokus på bruk av kjøretøyer i kamp. Mens kjøretøy står sterk i multiplayer er det reint lite kjøring involvert i campaignen. Man sitter ofte på som passasjer, men bortsett fra Thuder Run er det ekstremt lite du faktisk får ta kontroll over kjøretøy. Dette er veldig synd ettersom dei er ein fantastisk morsom del av Battlefield. Men når du faktisk kommer deg i eit kjøretøy oppfører dei seg veldig fint. Styringen er presis og god, og alle kjøretøy har forskjellige taktiske bruk. Tankser for eksempel er fantastiske på distanse, men i trange gater i storfare for at fienden lett kan snike seg opp og ødelegge den. Humvee-en derimot kommer seg raskt gjennom gatene og kan gjøre stor skade på fiendtlig infanteri, men har ingen kjangs om man møter større artilleri, eller ein rakett til fronten.

Alt dette pakket saman i ein gir deg ein virkelig god spill opplevelse der man fokus og høgoktan action står i sentrum. Noe stramt blir det, men om du ikkje har noke imot det er det lite som kan toppe gameplayet her.

Lever det tekniske opp til dagens standard?
Eg spilte dette på xbox, og menst gameplay fra data versjonen ser heilt utrulig ut, er grafikken også her fantastisk. Eg har simpelten aldri sett eit så vakkert spill på konsoll, og ja eg har spilt både Crysis 1 og 2. Lyset spesielt er veldig vel gjort. Enten det er sola som treffer deg i auget eller det er ein RPG som flyr gjennom eit mørkt rom, så er det virkelig imponerende. Å se lyset danse på ein våt overflate er for eksempel eit vakkert syn. Og med det må eg også få sei at vatn i spillet ser veldig bra ut, og for eksempel dammen i Operation Metro er virkelig eit vakkert syn. Våpna er også gjengitt med eit nøye auge for detaljer, og det er aldri tvil for ein våpen kjenner kva våpen det er du nettopp plukket opp. Teksturene er gode, og eg såg aldri at dei lasta sakte.

Og likt med grafikken er kvaliteten på lyden i Battlefield ekstremt høg. Få ganger har eg vert så fornøyd med våpen lydane i eit spill som eg er her. Alt fra ein M9 til ein M60 høyrast heilt forskjellig ut, og sjølv om kvert våpen har kvar sin lyd, høyrast alle bra ut. Og bland dette med eksplosjonar som drønner godt i høgtalarane og soldatar som roper ut med fantastisk stemme skuespill så får du ein opplevelse uten om det vanlige. Og det funker så fantastisk bra, Dice fortjener virkelig ein applaus for arbeidet her!

Korleis er multiplayeren?
Battlefield spill har jo alltid handlet om multiplayer, og Battlefield 3 er intet unntak. Serverane tar opp til 24 spillara, og med dei 4 modusane Rush, Conquest, Team Deathmatch og Squad Rush byr multiplayeren på litt for alle.

Samtidig er multiplayeren i Battlefield 3 sterkt fokusert på team play. Man tjener poeng både for kills og assists, for å sprenge M-COMs eller å ta flag, for å helbrede ein skadd lagkamerat eller å reparere eit vennlig kjøretøy. Man har også squad systemet som lar deg stifte nærmare bånd med opp til 3 andre på laget ditt, der dere kan spawne på kverandre og får ekstra bonuser for å hjelpe kverandre.

Banene er ekstremt gode og varierte. For eksempel på slutten av Damavand Peak må angriparane hoppe i fallskjerm av ei klippe for å nå basen forsvararane. Det er slike ting som får multiplayeren i Battlefield 3 til å virkelig skinne.

Oppsumering:
Battlefield 3 er eit teknisk vidunder som leverer høgoktant og adrenalin-fult gameplay på sitt beste. Campaignen byr dessverre på ein ganske middelmådig og stram historie, men har forsatt mangen timer med god moro. Men når det kommer til multiplayer er nok Battlefield 3 den nye kongen på tronen, for her er det fleirfaldige timer med endeløs virtuell moro.

Grafikk: 9/10
Gameplay: 9/10
Lyd: 10/10
Holdbarhet: 10/10

Battlefield 3 er eit kjøp eg virkelig foreslår til alle FPS fans der ute! Må skaffes!


Vil merke om at dette er den første anmeldelsen min eg virkelig har lagt ei lang stund med arbeid inn i, så setter derfor storpris på tilbakemeldelesa så eg kan forbedre meg i neste anmeldelse. Håper også at min litt rotete blanding av nynorsk og bokmål ikkje var ein for stor plage, ettersom det er slik min dialekt er.

Samlet karakter: 8.1/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10