Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Ico and Shadow of the Colossus Collection

2011 har vist seg å være relanseringens år, og perler som Ocarina of Time og Star Fox 64 er allerede blitt relansert. Ico og Shadow of The Colossus står nå for tur, og er like fornøyelige å spille nå som tidligere.

Ico handler om en gutt som er født med horn, ogsom derfor blir utstøtt fra landsbyen, og stengt inn i et slott for å dø. Han klarer heldigvis å komme seg ut av sarkofagen han er blitt stengt inn i, men er fortsatt nødt til å komme seg ut av slottet. Etter ei lita plattformgåte, møter han Yorda, som blir en følgesvenn for Ico gjennom spillets gang. Yorda kan fint lite annet enn å åpne spesielle dører, men for å komme seg ut av slottet, er Ico nødt til å ta Yorda med seg, noe som krever at han legger alt til rette for henne. Ico kan svinge seg fra kjettinger i taket og dessuten hoppe en god del lengre enn Yorda. I tillegg er han veldig flink til å rope, noe han gjør for å få henne til å følge på. Om hun blir stående for lenge alene, blir hun nemlig angrepet av skyggeaktige kreaturer som prøver å trekke henne ned i et sort hull. Det blir dermed Icos oppgave, ikke bare å dra henne med seg opp bratte trapper og over forræderiske plattformer, men også å beskytte henne fra den dystre fienden.

I Shadow of The Colossus møter vi en mann og hans hest, som er ute etter å vekke til live sin kjæreste. Han har derfor tatt henne med seg til et hellig land, hvor han er nødt til å drepe 16 kolosser, svære som hus. For å få kolossene til å bite i gresset, må han klatre opp på dem, og angripe enkelte vitale punkt på dem. Hvor Ico er litt mer gåtebasert, er det mye mer action i Shadow of The Colossus, men man må alltid holde hodet kaldt. Hver koloss krever ulike metoder for at man skal komme seg opp på dem, og man må ofte ta i bruk miljøet rundt seg, ettersom at ens sverd og piler kun er som myggstikk for de svære skapningene. Det jeg finner som den største utfordringen i spillet er å faktisk gi slipp på kolossene. De er så store, majestetiske og så uendelig vakre, at å felle dem virker så forferdelig feil. Jeg nøler et sekund for mye, og blir slengt i bakken av den store vidunderlige skapningen.

Lydbruken i de to spillene er blant noe av det beste jeg har sett i noe dataspill. Det er noe helt eget å ri rundt i det store åpne landskapet i Shadow of The Colossus, hvor alt er stille. Den eneste lyden er hestens taktfaste gallopp og lyden vindens sus. Når man møter en koloss kommer musikken på, og den klarer på utmerket vis å illustrere hva som foregår i kampen. Temaet skifter etter som jeg i begynnelsen sliter med å komme meg opp på kolossen, til jeg henger i skjegget på dyret. Også Ico bruker musikk som et verktøy for å få fram stemninger, og stillhet er også her et viktig virkemiddel.

Både Ico og Shadow of The Colossus er utrolig vakre spill, men jeg kan likevel ikke unngå å føle at det er gjort litt for lite med grafikken for å rettferdiggjøre en relansering. Det er ærlig talt ikke spesielt mye som har skjedd med spillene, spesielt ikke med Shadow of The Colossus, hvor grafikken satte helt nye standarder, og har i denne omgang kun har fått litt mykere teksturer. Ico har derimot fått en litt grundigere oppfriskning, og er grafisk sett på samme nivå som Shadow of The Colossus. Likevel sliter Ico med en del utdaterte animasjoner, og utviklerne har ikke gjort stort mer enn å friske opp grafikken og fjerne noen bugs.

Ico og Shadow of The Colossus er to knakende gode spill, og kanskje to av de beste PS2-eksklusivene noen sinne laget. På tross av dette synes jeg ikke dette er en spesielt god remake, fordi det ikke presenteres noe som helst nytt. Likevel fins det ingen tvil; Dette er et godt kjøp samme hvilket forhold du har til spillene. Har du ikke prøvd dem før, vil de blåse sokkene av deg. Og har du spilt dem tidligere på Platstation 2, så har du nå muligheten til å gjenoppdage en av de største klassikerne til konsollen.

8/10
+ To store klassikere på en disk
- Dessverre veldig lite nytt, også grafisk

Samlet karakter: 8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10