Gamereactor Norge. Se de nyeste spilltrailerne, pluss ferske intervjuer fra de største spillmessene i verden. Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Portal

Enkelt og Fascinerende

Tittel: Portal
Spillplattform(er): Xbox 360, PS3, PC, Mac
Utgitt: 18. oktober 2007 (360), 11. desember 2007 (PS3), 9. oktober 2007 (PC), 12. mai 2010 (Mac)
Utvikler: Valve
Sjanger: Førsteperson/Puzzle/Plattformspill

Chell våkner opp i en seng i et lite rom av glass. Det eneste hun har på seg er en heldekkende oransje drakt, uten noe på føttene. Hun ser seg rundt. Det eneste som befinner seg der er en radio, en seng og et toalett. Så hører hun den umiskjennelige og nesten robotaktige, monotone kvinnestemmen, og det hele begynner.

Slik starter Portal, et av de beste spillene fra spillutvikleren Valve. Jeg, og mange andre spillere, oppdaget Portal gjennom The Orange Box, som var en oransje «boks» som inneholdt i tillegg til Portal, Valve-spillene Half-Life 2 Episode 1 & 2 og Team Fortress 2. Portal var helt nytt da det møtte spillere i The Orange Box, og overrasket oss mer enn noe annet. Selv om det var spill som inneholdt portaler før Portal, var det Portal som på en måte revolusjonerte sjangeren.
I Portal spiller du som Chell. Chell er en av Aperture Science sine menneskelige forsøkskaniner og er tilsynelatende stum. Tidlig i spillet finner du et slags gevær som skyter portaler. Det er to forskjellige portaler, blå og oransje. Selv om de har ulike farger, har de den samme funksjonen. Men for at begge skal fungere på rett vis, må du skyte begge f.eks. ved siden av hverandre på en vegg. Og det er her spillets motto kommer inn: «Tenk med portaler». Som menneskelig forsøkskanin er det din oppgave å fullføre rom etter rom med vanskeligere og vanskeligere oppgaver. Og ja du gjettet riktig, disse oppgavene må løses ved hjelp av portaler. Men portalene kan bare bli brukt på helt rene, hvite overflater, ikke på mørke.
For å forklare gameplayet i Portal litt mer presist, kan jeg ta et eksempel. Framfor deg er et stort, dypt, firkantet hull, rett over deg er det en utstikkende flate og døren som leder deg til neste rom er på den andre siden, hvor gulvet og veggene rundt døra er helt mørke. Og bare simpelthen hoppe ned i hullet er ikke en god idé. Så hva gjør du? Først skyter du en portal ned i hullet, så skyter du den andre portalen på den utstikkende flaten over deg. Og så hopper du ned i hullet, går igjennom portalen, ut av den andre portalen og lander trygt på den mørke sida. Selv om dette bare var et eksempel, kan mesteparten av Portal bli fullført ved hjelp av logisk tenkning og visse teknikker som du lærer deg på reisen fra rom til rom. Og det er det som er så morsomt og givende med Portal.

På reisen din er du ikke alene. GLaDOS, en datamaskin med kunstig intelligens overvåker spilleren. Med den endrete, så hun skulle høres mer ut som en maskin, stemmen til Ellen McLain, en operasanger og stemmeskuespiller fra Nashville i Tennessee. McLain gir virkelig GLaDOS en personlighet, som jeg synes er ganske utrolig når man tenker på at GLaDOS er en datamaskin. Men GLaDOS er programmert til å lyve og har en mørk sans for humor, som også hjelper. Det er også mellomstore stasjonære roboter, med innebygde automatgevær, som har til tider morsomme utspill, med sine lyse, men også på en eller annen måte truende stemmer.

Grafisk sett er ikke Portal verdens beste spill. Den velkjente «Source»-motoren til Valve blir nok en gang brukt. Selv om grafikkmotoren var, i 2007, 3 år gammel trenger ikke Portal noe bedre. Med sitt enkle, men elegante og detaljerte design. Siden mesteparten, bortsett fra på slutten av spillet foregår i så og si hvite rom med få, men sterke farger, synes jeg at «Source» passer perfekt.

Om musikken i Portal er det egentlig ikke så mye å si. Mesteparten av sangene er passende bakgrunnsmusikk uten tekst, mørk og mystisk til tider, komponert av Kelly Bailey og Mike Morasky, som alltid klarer å samsvare med stemningen i de forskjellige miljøene. Sangen som virkelig stikker seg ut er den som spiller sammen med rulletekstene. Denne sangen heter «Still Alive» som er skrevet av Jonathan Coulton og sunget av GLaDOS. «Still Alive» er den sangen som de fleste assosierer Portal med, og med god grunn. Det er et eller annet med sangen som på en måte oppsummerer hele opplevelsen.

I bunn og grunn så er Portal et fantastisk spill. Det er morsomt, givende og får deg virkelig til å tenke. Det er synd at det bare varer en håndfull timer. Men en ting er i alle fall sikkert: Det er, og det kan jeg garantere etter å ha spilt igjennom det tre ganger, noen av de morsomste timene du kommer til å oppleve i et spill.

Medlemsanmeldelser9
Samlet karakter: 8.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10