Cookie

Gamereactor bruker cookies slik at du kan browse nettsiden vår best mulig. Hvis du fortsetter antar vi at du er fornøyd med vår cookies policy.

Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

The Elder Scrolls V: Skyrim

Med enorm forhåndsomtale av spillet, hadde fans og spilljournalister lagt til rette for en stor fallhøyde for Bethesdas nye hjertebarn - heldigvis har utviklerne vist seg jobben verdig, og har levert enda et spill til minneboken.

Som tilhenger av rollespillsjangeren hersket det ingen tvil om at Bethesdas nyeste bidrag til sjangeren, The Elder Scolls V: Skyrim, skulle gjennomspilles. Undertegnede har aldri før fullført et Bethesda-rollespill av flere årsaker, så alt lå til rette for en fantastisk spillhøst med den høyt krediterte spillutviklerens nyeste bidrag som medvirkende. Til tross for den massive mediedekningen rundt spillet, spesielt i månedene før utgivelsesdatoen, opplevde jeg aldri rastløshet eller våte drømmer om spillet, så dets fallhøyde var ikke enorm i min verden. Likevel hadde jeg mine forhåpninger, og det gleder meg å kunne melde at spillet levde opp til, og overgikk, mine forhåpninger og forventninger.

I den åpne verdenen Skyrim, tar vi rollen som protagonist i et eventyr som inneholder alt fra store drager til frekk ungdom. Med drageblod flytende i årene er man i stand til å absorbere dragesjeler, og å bruke dem til å utvide et repertoar av såkalte Thu'ums - dragebrøl - av forskjellige kaliber. Noen sakker ned tiden, andre får en til å brøle dødelige doser med is. Dette skjer naturligvis etter at man har drept drager, og denne evnen til å absorbere deres sjeler, som gjør at dragene dør for godt og ikke kan komme tilbake med ny livsgnist, fører til at man spiller en sentral rolle i dramaet som preger hele provinsen Skyrim.

Hvorvidt historien er prisverdig er et spørsmål jeg ikke skal ta opp, for jeg spilte ikke gjennom Skyrim bare for hovedhistoriens skyld. Det er ikke den som står sterkest i minne, for det er sideoppdragene som fortjener oppmerksomheten. Det er ufattelig hvor mange timer med moro man har med å gjøre disse sideoppdragene, som varierer fra å bli bedt om å rydde opp i et trekantdrama til å bli rekruttert til et stort tyvlaug som har tapt sitt fryktinngytende omdømme. Det finnes flere oppdragslinjer fra en og samme person eller organisasjon, i tillegg til det enorme utvalget av tilfeldige oppdrag man får fra nærmest hvem som helst i spillet. Bethesda skal ha kudos for å ha lagt inn såpass mye arbeid i disse sideoppdragene.

Mengden med sideoppdrag og små tjenester en kan gjøre for folk er så enorm at den gjerne spiser opp timevis av kvelden, og fokuset på hovedhistorien drukner i de korte og gjerne godt betalte gjøremålene. Det er også dette som er sjarmen i spillet og enda en nøkkel til suksessen: når du står med verden for dine føtter har du absolutt ingen forpliktelser i det hele tatt. Du kan velge å spille i hundre timer og unngå alt som heter oppdrag, og ingen prøver å formidle til deg at du må bevege deg videre i hovedhistorien.

Det er i rollespillsjangerens navn uunngåelig at man må velge en rase med sine unike fordeler. Bethesda har på en annen side valgt å unnlate den delen hvor man velger en klasse i sin fulle form. Slik det fungerer i Skyrim er at alle rasene har sine fordeler, som å kunne puste under vann, være mer motstandsdyktig mot gift og lignende, og de begynner med høyere nivå i noen av ferdighetene. Utover det kan man skreddersy sin karakter nøyaktig slik man vil. Vil du mestre både kunsten å bruke sverd og magi - så gjør det da vel. Når du velger rase velger du ikke evnen til å benytte noen ferdigheter og velger bort de andre. Dirk opp mange låser, og du vil bli god i dirking. Blokker mange slag, og du blir bedre i blokkering. Dermed åpner man så mange nye muligheter i strid; man kan lage en kombinasjon av det man har til rådighet.

Som nevnt foregår dragebekjempelsen i provinsen Skyrim, et stort område nord i landet Tamriel. Skyrim er dekket av snø, fjell og enda mer som minner om tradisjonell norsk natur til tider. Spillet er fantastisk å se på, for omgivelser og bakgrunner er beskuelser man ikke vil gå glipp av. Det er fantastisk å entre en liten landsby og se hvordan de alminnelige trehusene drukner i skyggen fra den høye fjellveggen. Stilfull og særpreget grafikk setter stemningen. Dog skinner ikke alt like sterkt; å snakke med folk avslører noen uheldige ansiktsanimasjoner, og å løpe i tredjeperson ser ganske stivt og rart ut. Til tross for at flere naturanimasjoner ikke er spesielt vakre hvis man står tett innpå dem, ser det fra noen meters avstand fantastisk ut. Skyrim byr ikke på banebrytende grafikk, men det er likevel et overraskende vakkert spill.

Stive ansiktsuttrykk til tross, dialog handler om så meget mer. Førsteprioritering bør være å skrive et variert og interessant manus, og å skaffe noen gode stemmeskuespillere. Bethesda leverte utvilsomt på den fronten. En annen prioritering kunne ha vært å skape litt variasjon i dialogene i den forstand at man gjør noe mens man prater, men slik ble det ikke. Enten står man, ellers sitter man og prater. Dialogsystemet er svært enkelt, hvor man får opp en rekke forskjellige setninger man kan velge mellom. Noen ganger er det mulig å spørre om alt, mens andre ganger utelukker én setning en annen.

Et lite problem som kan oppstå er folks tendens til å snakke i munnen på hverandre. Hvis du skal snakke med en person, men løper i kroppen på en annen før du får snakket med målet, vil målet fortelle deg noe viktig samtidig som den tilfeldige vil fortelle deg noe tilfeldig, som at alt regnet ødelegger avlingene hans. Så lenge undertekstene fyller nedre del av skjermen er det bare å lese dem, så får man med seg det viktige som blir fortalt, men ellers kan det være en smule irriterende, og viktig informasjon kan overskygges av et virvar av stemmer.

Et av problemene på den grafiske siden, kommer klart til syne når man sloss med håndvåpen. Å slå føles som å slå luft, enten det være seg fiender, fjell eller luft man slår, og animasjonene er identiske. Det er ingen tyngde i slagene og motstand i materien man slår. Og siden vi er inne på håndgemeng, bør det nevnes at slåsskamper har en tendens til å bli ganske kaotiske, spesielt i kamper som drager og landsbybeboere tar del i. Dersom du benytter deg av dragebrøl eller magi og er så uheldig å treffe en person som ikke er med i ditt følge men likevel er på din side, vil alle rundt deg angripe deg, mens de tilsynelatende glemmer dragen som holder på å knuse landsbyen til pinneved.

Kamper generelt fungerer godt, og mange av dem er rett og slett episke. Man vil møte på mange forskjellige monstre og dyr som slåss på forskjellige måter, og ofte opererer de i grupper, så man vil måtte kjempe under varierte forhold. At man ikke velger en definert klasse, åpner for å angripe enhver situasjon slik man vil: hvis man besitter et knippe magiske formler, forskjellige håndvåpen og buer, kan man kombinere og eksperimentere på kryss og tvers.

Heldigvis fungerer slåssingen svært godt. Med et hurtigmenysystem og et oversiktlig og enkelt knappeoppsett, er det egne ferdigheter som setter en stopper for verdensherredømme. Dette gjelder kontrolleren generelt: det er et begripelig og effektivt oppsett, og jeg har ingenting å utsette på dette punktet. Den kunstige intelligensen fungerer også greit. Fiender er ikke så kloke, og hvis de opererer i grupper går taktikken ut på å hamre løs og håpe at de får inn et slag eller to. Mange av fiendene er dog flinke til å blokkere slag, men som oftest er det slik at hvis man dør er det fordi det var så mange fiender at man ble overmannet, og ikke fordi fienden kjempet taktisk og elegant.

Jeg klarer ikke slutte å nevne hvor mye arbeid som er lagt ned i spillet. Det fins utrolig mange forskjellige stemmer, og musikken er svært vakker. Det finnes mange forskjellige lydspor, men ingenting slår det sporet man møter mens man kjemper med livet som innsats mot en stor drage. Det er musikk som bygger opp stemningen så enormt at hvis omstendighetene ligger til rette, kan selv den mest selvbeherskede reise seg opp fra stolen og rope "Jeg er kongen av verden!". Spillets lydbilde er utvilsomt et sterkt kort, og enda et aspekt ved spillet som ikke kan skrytes nok av.

For å hjelpe spilleren ut av harde kamper, finnes det mange forskjellige hjelpemidler. Gjennom spillet støter man på flere personer som vil følge en, og de er ofte såpass gode at man heller vil forlate dem enn å ha dem med videre. Man kan også kjøpe og brygge eliksirer som hjelper til å midlertidig øke ferdighetene med noen poeng. Dette kan gjelde motstandsdyktighet mot flammer, økt styrke eller mer liv. I tillegg finnes det "standing stones", noen guddommelige stener som står på forskjellige plasser i Skyrim. Man kan ha én aktiv sten til enhver tid, og dens effekt kan variere fra å gi deg raskere regenerering av liv og utholdenhet, til å la deg øke nivåer i enkelte ferdigheter raskere. Eliksirene er ofte svært nødvendige, så det er lurt å kjøpe en del så man har. Helseeliksirer kommer man til å drikke mye.

Penger er essensielt for å overleve, da man stadig trenger bedre utstyr, flere magiske bryggerier, samt småting og objekter med forskjellige hensikter. Å tjene penger er dog like enkelt som det høres ut som: hvis man går inn for det vil det ikke ta lang tid før man har penger nok til å gjøre hva man vil. Hvis man leter i kister under oppdrag, vil man finne små porsjoner med gull, og fra tid til annen får eller finner man objekter man kan selge for en større sum. Hvis man møter på de riktige folkene, kan man også starte en serie med korte oppdrag som følges av store summer med penger. Hvis man tar en kort pause fra drageslaktingen og går inn for å tjene penger, vil man etter hvert tjene så mye at man har vanskeligheter med å bruke alt. Det er nesten så jeg føler meg pliktet til å klage over hvor enkelt det er å forsørge seg, for det tar ikke lang tid å få tak i det beste av utstyr man kan kjøpe for penger!

The Elder Scrolls: Skyrim er et fantastisk spill, og Bethesda har gjort veldig mye riktig under produksjonen av dette spillet. Alle historiene i spillet, både de små og store, er verdt å spille gjennom, og de har laget en enorm og vakker verden, som er så funksjonell og velsmurt som man kan ønske seg. Det er fantastisk å se hvordan alt fungerer uten at du behøver å være en del av det. Det audiovisuelle aspektet leverer godt over pari, og dette er et spill man har lyst til å bruke mye tid på. Dessverre er ikke alt optimalt: spillet lider av en uforsvarlig mengde med bugs. Opp til flere ganger har undertegnede måtte omstarte konsollen, og latterlige scenarier blir etter hvert mer irriterende enn morsomt. Å slå med håndvåpen føles også ganske tomt og rart, da det ikke er noe motstand i det man treffer. Uansett er Skyrim et fantastisk spill som alle rollespillentusiaster - nei, alle spillere - bør prøve. Velger man å ikke spille spillet går man glipp av et av de beste spillene jeg har vært borti så langt.

Pluss:
Fantastisk atmosfære, godt nivåsystem, stor og variert verden, meget variert persongalleri, og mange timer med moro.

Minus:
Mange bugs, litt rare 3. personsanimasjoner og rart å slå med håndvåpen.

Grafikk 9
Gameplay 10
Lyd 10
Holdbarhet 10

10/10 - Jeg unngikk å spille Skyrim, men så fikk jeg en pil i kneet.

Medlemsanmeldelser12
Samlet karakter: 9.8/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10