Norsk
MEDLEMSANMELDELSE

Far Cry 3

Skrevet av: Xenofex   2013-01-16

Ubisoft vender tilbake til røttene i den tredje utgaven av spillet som i sin tid revolusjonerte fps-sjangeren.

Vi kan slå det fast med en gang, Far Cry 2 var ingen stor suksess. Ytterst få satte vel egentlig pris på at den tropiske paradis-øya som ga oss hakeslepp og frysninger nedover ryggen, ble byttet ut med den afrikanske savannen, portrettert i en palett av hovedsakelig gult og brunt. Denne dramatiske forandringen i settingen tror jeg var den største feilen Ubisoft gjorde. Spillet hadde nemlig mange gode løsninger, men spillet ble rett og slett en flopp.

Nå er de tilbake med den velkjente jungel-øya og alle hjerter gleder seg. La meg bare slå det fast først som sist, Far Cry 3 er et vanvittig bra spill.

Det grafiske er vel det mest iøynefallende, det er latterlig vakkert. Det finnes absolutt andre spill som kan måle seg rent grafisk, men den tropiske settingen gjør på en måte grafikken enda bedre. Du kan ha en så høyoppløselig spillverden du bare ønsker, men når den består av kalde mørke farger, slik som veldig mange spill for tiden gjør, blir det liksom ikke det samme. Dette er en fest av farger.

Spillmekanikken er også svært solid. Kontrollen er presis, og følelsen av å selv være til stede i spillet er stor.

Mange tenker nok på Far Cry som et rent actionspill, hvor skyteknappen skal holdes inne til ingenting beveger seg lengre. Dette medfører ikke nødvendigvis riktighet. Vi snakker her om et spill som fungerer vel så bra som et taktisk snikespill. Øya er sømløs og åpen, så du står alltid fritt til å velge hvilken retning du vil angripe fra. Foretrekker du å komme sjøveien på en vannscooter, for så å ta deg i land via en brygge? Helt greit.
Vil du heller snike deg gjennom jungelen med pil og bue, for så å lydløst plukke ut hver eneste jævel uten å bli oppdaget? Null problem.
Eller hva med å bare stille seg opp flere hundre meter unna på en fjelltopp og plukke ned samtlige fiender i en base uten at noen har sjansen til å skyte tilbake? Det funker også!

Poenget er at spillet legger ingen begrensninger på hvordan du vil gå frem. Dersom du kan tenke deg hva du vil gjøre, så kan du som regel utføre det også.

Historie-delen er ganske spesiell. Spillet har tatt på seg oppgaven med å utforske menneskelig galskap. Det blir mer som en gimmick å regne i mine øyne. På enkelte nøkkelpunkter i spillet forsvinner du inn i en slags drømmeverden og når du "våkner opp" har du gjort ting du ikke kan forklare. Du får egentlig aldri noen god forklaring på hva som egentlig skjer under disse "anfallene", men det betyr kanskje heller ikke så mye. Historien funker greit som bakteppe, men det er ikke den som er viktig her.

Om det i det hele tatt er noe som drar ned opplevelsen må det være at vanskelighetsgraden noen ganger kan være ganske ujevn. På et par punkter måtte jeg stille den ned på det laveste nivået for å komme videre. Dette er nok litt på grunn av at jeg hater å gjøre samme ting opp igjen flere ganger på rad, så jeg gir muligens opp litt for fort. Spillet er uansett på sitt beste når du plukker ut folk med hodeskudd uten å bli oppdaget, og da er vanskelighetsgraden irrelevant, da den stort sett bare har innvirkning på hvor mye du og fiendene tåler.

Helt klart et av fjorårets aller beste utgivelser.

Samlet karakter: 8.5/10
1
2
3
4
5
6
7
8
9
10